Bernt Refsahl mener Elhub vil revolusjonere kraft-Norge. (Foto: KSBedrift)

Han hadde ikke erfaring fra kraftbransjen, men brukte likevel «ikke engang et millisekund» på å svare da forespørselen kom. Prosjektleder Bernt Refsahl skal føre Elhub mot Go-Live i oktober.

Av: Audun Kolsted Wiig/KSBedrift

Det var i fjor sommer, i en turisthytte under den ikoniske fjelltoppen Matterhorn, at telefonen fra Statnett kom. I flere tusen meters høyde ble konsulenten Bernt Refsahl spurt om han ville lede Elhub-prosjektet i havn, etter utsettelser, kostnadssprekker og sterk kritikk fra deler av bransjen. Svaret kom på direkten, uten betenkningstid, selv om han på det tidspunktet hadde ytterst begrenset erfaring fra kraftbransjen.

«Å kunne si til barnebarna at jeg var med på å modernisere el-Norge… det er motiverende!» sier Refsahl.

At fallhøyden i dobbelt betydning var stor den dagen, betød med andre ord ikke mye. Mens Refsahl i dag er prosjektleder for Elhub-systemet, har andre ansvar for å ta produktet i bruk gjennom testing, datamigrering og opplæring.

Refsahl er bondesønn fra Stange med bakgrunn fra Forsvarets samband, hvor han ble ingeniørutdannet i datateknikk. Senere tok han en mastergrad i endringsledelse. Han har en kvikk replikk på lun dialekt.

«Som hedmarking har jeg begge beina plantet i bakken. Det er viktig med god jording i kraftbransjen», humrer han.

Dinosaurer og innovasjon

Spesielt trekker Refsahl linjer til finanssektoren og telesektoren når han snakker om Elhub og hvordan datahuben vil revolusjonere kraft-Norge. Selv har han bidratt i utviklingen av tilsvarende huber, som har gitt avsparket til dyptgripende endringer, i disse bransjene.

«Milliardinvesteringer i digitalisering i telebransjen på 1980-tallet ga muligheten til å knytte abonnenter i ulike grupper. Da kunne man utvikle nye produkter gjennom bundling av kundegrupper, som «family and friends». Telesektoren er gått fra å være en dinosaur til å være en innovativ bransje» sier Refsahl.

Også utvikling av hubløsninger i finanssektoren har åpnet nye forretningsområder for bankene.

«Alle de store bankene investerer i kredittkort-management. Man bundler inn ulike varer og tjenester. Kredittkortinformasjonen er et av de viktigste virkemidlene for lojalitetsprogrammer. Hva gjør dette mulig? At informasjonen om kundene er samlet i en hub», påpeker Refsahl.

Roboter

Han mener prosjektet vil føre til liknende endringer i kraftsektoren. Flere aktører i bransjen har tidligere uttrykt sterk skepsis til prosjektet, og stilt spørsmål ved gevinsten av Elhub. Refsahl innser at flere anser Elhub som en trussel mot egen drift, men mener prosjektet vil åpne nye muligheter for kraftselskap i Norge.

«Det er klart det er en overgang, og på kort sikt kostnadskrevende, å gå fra en egen til en sentralisert løsning. Men denne sentraliseringen åpner nye muligheter for selskapene på sikt. Jeg har stor tro på at det dukker opp flere og spennende produkter etter innføringen av Elhub», sier han, og utdyper:

«Tenk på aksjemarkedet – i dag kan aksjeroboter kjøpe og selge for deg. Det samme kan innføres i kraftmarkedet. Roboten kan shoppe strøm forskjellige tider på døgnet, fra forskjellige tilbydere. Bare fantasien og personvernlovgivning setter grenser for mulighetene».

Selv mener prosjektlederen at kraftbransjen nå står overfor et «Tesla-øyeblikk». Nye aktører i bransjen vil tvinge de gamle spillerne til å tenke nytt.

«Tesla var en game-changer som tvang hele bransjen til å tenke nytt. En bekjent av meg selger biler på Hønefoss, han er fanatisk mot elbiler. Han er blitt en dinosaur. Elhuben er en viktig mulighetsfaktor for å kunne tenke innovativt og nytt», sier han.

Utløse ny energi

Etter at han startet i prosjektet staket han ut en ny kurs. Fra det som på prosjektspråket heter «smidig utviklingsmetode», har Refsahl anlagt en «fossefallsmetode».

«Nå er vi gått fra å lage de ulike brikkene til puslespillet, til å lage selve rammen for puslespillet. Det måtte en endring til for at målet skulle bli tydeligere», sier han.

«Det er ikke unormalt med bytte av prosjektledelse underveis i slike store prosjekter. Et fotballag har av og til behov for et trenerskifte, for å utløse ny energi i laget. Det er ofte enklere å rydde opp og endre kurs, enn å starte på scratch. Prosjektet har mye kompetanse som bidrar i den nødvendige kursendringen», fortsetter Refsahl.

Whack-a-mole

23. oktober er datoen Refsahl og staben jobber mot. Dette er datoen for «Go-Live», etter at huben gjennom hele våren skal testes mot data fra kraftselskapene. Selv sammenlikner han prosjektlederjobben med arkadespillet whack-a-mole, hvor man må slå ned figurer som plutselig dukker opp av hull.

«Det er mange parallelle leveranseprosesser, og det går prestisje i de ulike prosessene – alle vil lykkes. Som prosjektleder får du alle problemene i fanget. Man hører med en gang om det som ikke fungerer, og sjelden om det som faktisk fungerer bra», sier han.

«Hva gjør du selv etter 23.10?»

«Da må jeg nok finne meg en ny jobb. Slik er nå engang konsulentens hverdag. Men å levere en Elhub som fungerer etter hensikten er vel neppe diskvalifiserende for nye jobbsøknader».