Skatteetaten avviser at de har planer om å skattelegge inntekter fra private solcelleanlegg. Foto:Lyse

Tradisjonelt har sydvendte tak og fasader vært en ubetinget fordel for boligeiere som vil produsere solenergi med solceller på taket eller i fasaden. Men AMS-målerne gjør at også solceller på øst- og vestvendte tak og fasader kan være hensiktsmessige.

Det er de døgnmessige prissvingningene som gjør at det kan bli mer attraktivt å installere solceller på øst- og vestvendte tak og fasader på boliger. Midt på dagen, da sola står mest i syd, er det oftest et lavt effektbehov i boligen. Det er når sola står mest i øst, om morgenen, og om ettermiddagen, da sola stør mest i vest, at effekt- og energibehovet er størst.

– Det reduserer behovet for energilagring, sier seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult. Han peker blant annet på at folk lager middag og har elbiler som skal lades, og det gjør de gjerne om ettermiddagen, når sola står i vest. Også om morgenen er kan effektlasten i boligen være høyere enn midt på dagen.

Også daglig leder Christian Strømberg hos Solcellespesialisten tror dette aktualiserer flere solcelleprosjekter: – Vi har hittil installert mye sydvendt. Men vi regner med at også øst- og vestvendte solcelleanlegg blir mer attraktive når de smarte målerne er kommet på plass, tror han.

Voldsom vekst

Markedet for bygningsmonterte og bygningsintegrerte solcelleanlegg vokser voldsomt i Norge. Selv om volumet foreløpig er lite, er det tendenser som tyder på at så vel boligkunder som eiere av privat næringseiendom og offentlige bygg kommer til å etterspørre solcelleløsninger i sterkt økende grad.

Bjørn Thorud i Multiconsult mener blant annet at den klassiske økonomiske analysemetoden, å regne seg fram til når anlegget er nedbetalt, ikke er hensiktsmessig når det gjelder investering i solcelleanlegg. Det finnes imidlertid andre gode grunner:

– I dag selges solcelleanlegg gjerne med en «faspriskontrakt» med kjent pris over anleggets garantitid, som regel 25–30 år. Ved å dele utgiftene til innkjøp, montasje og eventuelt vedlikehold, og dele på antall forventede produserte kilowattimer gjennom disse årene kommer man som regel ned i en pris per kilowattime som er godt under det man i dag vanligvis betaler for kraften fra nettet, inkludert nettleie og elavgift, sier Thorud.

Nettleien forventes dessuten å øke i årene som kommer. – Samtidig kan spotprisene på elektrisk kraft også øke noe når de nye kablene til England og Tyskland kopler oss til markeder med høyere kraftpriser.

Reduserer effektbehovet

En tredje god grunn kan være at effektbehovet går ned siden et solcelleanlegg designes for å produsere elektrisk kraft i perioder av døgnet når behovet er høyest.

– Dermed sparer man også nettleie. Det aktualiseres ikke minst av innføringen av nye, smarte målere og såkalte smarte nett. Og ikke minst, alle forventer at solcelleanleggenes tekniske levetid er mye lenger enn garantitiden på 20–25 år. Det bedrer også økonomien i slike anlegg betydelig, mener Thorud.

Tar investeringen for kunden

Likevel kan det være en tung økonomisk belastning for en boligeier å investere i et solcelleanlegg til flere titusen kroner. Riktignok kan huseieren få støtte fra Enova, eller fra kommunen slik som i Oslo.  Det er også mulig for huseieren å bli plusskunde slik at hun kan selge den strømmen hun ikke bruker tilbake til nettet.

I takt med økt etterspørsel etter solceller, har det imidlertid dukket en ny type leverandører i det norske markedet i tillegg til de tradisjonelle leverandør- og montørselskapene. Bedriften Otovo tilbyr eiere av bygg et abonnent hvor byggets eier betaler for prosjektering og montering av solcelleanlegget over strømregningen.

Kunden kan velge mellom å kjøpe anlegget direkte med en gang, eller å få en langsiktig solstrømkontrakt, der overvåkning og vedlikehold av anlegget og tilbakebetaling er inkludert og stykket opp over ti år.

Fastpriskontrakt

– Dette blir som en «fastpriskontrakt», der kundene vet nøyaktig hva de betaler for den strømmen som solcellene produserer, sier daglig leder Andreas Thorsheim i Otovo. – Vi kan ikke gi garanti om at denne prisen til enhver tid er lavere enn spotprisen på kraft. Det blir snarere å sammenlikne med å binde renten på lånet til en fastrente. Man unngår opp- og nedturene på spotbørsen, og vinner en forutsigbarhet. Og det er ikke urimelig å anta at prisen fra nettet, inkludert nettleie og elavgift, vil ligge over kontraktprisen størstedelen av tiden.

Elbileiere ønsker å produsere strøm selv Thorsheim peker på en annen motivasjon til å investere i solcelleanlegg, som er vanskelig å beregne med tradisjonelle kost/nytte-analyser:

– Dert er spesielt elbileiere som gjerne vil ha et solcelleanlegg for å kunne vise til at deres elbil går på egenprodusert solenergi, i stedet for importert kullkraft fra Tyskland. I hvilken grad dette faktisk stemmer kan godt diskuteres, men det er uinteressant. For kundene er det ofte viktigere enn de rene økonomiske vurderingene.

Otovo har hittil solgt over 300 anlegg til privatboliger med tilhørende kraftkontrakter over hele landet. Thorsheim forteller at etterspørselen på dette markedet nesten firedoblet seg fra 2015 til 2016, og de regner med minst en tredobling i 2017.

Best på lang sikt

Dersom boligeieren likevel kan ta investeringen helt selv, vil hun antakelig komme best ut av det økonomisk på lang sikt. To av de ledende leverandørene av anlegg og montasje i Norge er Solcellespesialisten og Fusen. Begge to har hittil i stor grad konsentrert seg om markedet for næringsbygg og offentlige bygg, og Solcellespesialisten har i tillegg levert mange anlegg til private boliger.

– Dette markedet går nærmest av seg selv, og etterspørselen er betydelig, sier Carl Christian Strømberg hos Solcellespesialisten. De har likevel levert anlegg til rundt 350 eneboliger. På sine hjemmesider har de et kart med en kalkulator, der boligeierne kan gå inn og se hvor egnet deres tak er for å installere et solcelleanlegg.

– Prisene kan variere en del ut fra geografisk beliggenhet og husets beskaffenhet og orientering. Det beste er normalt med et sydvendt tak. En typisk pris for et solcelleanlegg på tre kilowatt for en slik enebolig på rundt 100 kvadratmeter med saltak kan, etter Enovastøtten, komme på drøyt 40.000 kroner. Da kommer prisen per kilowattime ned mot 40 øre de neste tredve årene. I dag ligger kilowattimeprisen fra nettet mellom 90 øre og en krone.