Det meste er avgifter
Om man måtte mene nettleien er i overkant dyr, er det greit å vite at mer enn halvparten av det du betaler går til staten som avgifter og ikke til nettselskapet.
Av: Knut Lockert, Defo (Distriktenes Energiforening)
I tillegg til merverdiavgiften og en mindre Enova-avgift, er det den særskilte skatten (elavgiften) som fordyrer nettleien. I statsbudsjettet for 2017 ble elavgiften inflasjonsjustert fra 16,00 øre per kWh til 16,32 øre per kWh. Ingen dramatisk økning isolert sett, men når man vet at elavgiften har økt med 37,8 prosent (før siste inflasjonsjustering) siden den sittende regjering tok over makten i 2013, er det god grunn til å oppfordre politikerne til å sette på bremsen. En økning på 37,8 prosent er jo isolert sett helt spinnvilt. En økning av elavgiften er også en økt skattlegging av klimavennlig forbruk. En slik avgiftspolitikk trekker oss definitivt ikke i retning av det grønne skiftet. For selskapene som krever inn avgiftene på vegne av staten, er det også noe frustrerende at kundene i liten grad kjenner til at det er staten som stikker avgårde med mer enn halve kaka.
NETTLEIEN KOMMER TIL Å ØKE FREMOVER
Dessuten vet vi at nettleien forventes å øke de neste 10 år med omtrent 30 prosent, grunnet investeringer i en størrelsesorden på drøyt 140 milliarder for en samlet kraftbransje. Dette er investeringer som er nødvendige for å møte framtidens behov for strøm nær 100 prosent av tiden, uansett hvor man bor i landet. Nettselskapene trenger pengene til nyinvesteringer i linjer, kabler, stasjoner og, ikke minst, drift og vedlikehold.
MYNDIGHETENE FØLGER MED
Selskapene er underlagt tøffe effektivitetskrav fra myndighetene (NVE), og nettselskapene må være både effektive og dyktige for å kunne henge med i framtiden. Sånn må det være. Det viktigste av alt er at strømnettet må kunne levere strømmen til alle landets bedrifter og husholdninger. Dette koster naturligvis masse penger.
FINGRENE AV FATET
Vår oppfordring til myndighetene er at de opptrer edruelig fremover når det gjelder skattlegging av landets strømkunder. Elavgiften især er blitt brukt som en salderingspost for Stortinget når det har vært behov for litt ekstra penger i statskassen. Det behovet skjønner vi, men ytterligere skattlegging av strømkundene er ikke veien å gå når det trengs penger til all verdens gode formål, som våre folkevalgte skal løse gjennom statsbudsjettet.
