Bekledningen må være tilpasset energien du reelt kan bli utsatt for. Både energimengde, tid og avstand må tas med i betraktningen. (Ill: Trainor AS)

Riktig bekledning for beskyttelse mot lysbue

Behov for beskyttelse mot elektrisk fare avhenger av anlegget du er i, samt hvor i anlegget du er. Lær risikovurdering, og hvordan du bør kle deg for å jobbe sikrest mulig.
Onsdag, 1 februar, 2017 - 09:06

Av: Hans Olav Arnesen, Seniorinstruktør i Trainor

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) stiller krav til iverksetting av tiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier. For å ivareta dette må arbeidstaker alltid beskyttes mot aktuell fare. Ved lysbuefare må all bekledning være tilpasset energien personen reelt kan bli utsatt for. En risikovurdering må altså bygge på hvilken energi en kortslutning med lysbue vil påføre vedkommende. Det er anleggseier, ved driftsleder/ansvarshavende (faglig ansvarlig), som plikter å kjenne til farene i sine elektriske anlegg.

Beregning av energi i en lysbue (hendelsesenergi)

For å kunne angi det potensielle skadeomfanget ved lysbuekortslutning, brukes begrepet hendelsesenergi, som oppgis i kalorier pr. kvadratcentimeter (cal/cm²). Hendelsesenergien avhenger av hvor mye energi som frigjøres i den tiden lysbuen varer og avstanden fra lysbuen. Hendelsesenergi beregnes på bakgrunn av informasjon om anlegget, som spenningsnivå, kortslutningsstrøm, vern-innstillinger og hva som er koblet til av forsyning og forbrukere. Normalt beregnes hendelsesenergien i en definert avstand fra samleskinnen der lysbuen oppstår (amerikansk standard IEEE 1584). Dette er vanligvis en armlengdes avstand (90 cm). Men armer og hender vil sannsynligvis være nærmere kortslutningsstedet enn 90 cm i et lavspenningsanlegg. I utgangspunktet bør man få ned mulig hendelsesenergi ved å koble fra utstyr og stille inn vern så utkoblingstiden blir så lav som mulig. Tiden lysbuen brenner er viktig for hvor stor hendelsesenergien er.

Lysbuesikker bekledning

Bekledning skal være testet mot anerkjent norm og merket i henhold til dette. Vi anbefaler merking med ATPV-verdi (Arc Thermal Performance Value), og at plagg/plaggkombinasjoner som benyttes skal ha minst ATPV 8, det vil si beskytte mot inntil 8 kalorier pr. kvadratcentimeter (cal/cm²).

Ved høy kortslutningsstrøm, og/eller lang utkoblingstid på vern, må det benyttes klær med høyere beskyttelsesnivå. Leverandører av vernebekledning kan bistå med råd, slik at alle arbeidstakere er beskyttet mot den lysbueenergien de kan bli utsatt for.

Beskyttelseskategori

Personlig verneutstyr heter på engelsk Personal Protection Equipment (PPE), og kategoriseres etter hendelsesenergi (ref. den amerikanske standarden NFPA 70E):

  • PPE 0 ≤ 1,2 cal/cm²
  • PPE 1 ≤ 4 cal/cm²
  • PPE 2 ≤ 8 cal/cm²
  • PPE 3 ≤ 25 cal/cm²
  • PPE 4 ≤ 40 cal/cm²
  • PPE x > 40 cal/cm² extreme danger

PPE 0 stiller ikke krav til lysbuesikker bekledning, mens det for hendelsesenergi over PPE 4-nivå normalt kreves arbeid på frakoblet anlegg.

Krav i norm/standard

Leverandører av vernebekledning til det norske markedet forholder seg til flere ulike normer. Normen NEK IEC 61482 beskriver de krav som verneklær må bestå for å gi beskyttelse mot den varmen, flammene og de brennende gassene som oppstår ved en lysbue. To ulike testmetoder benyttes som grunnlag for dokumentasjon av beskyttelsesgrad mot lysbue:

  1. Åpen lysbuetest, hvor plagget testes i et åpent miljø hvor lysbueenergien fordeler seg 360 grader. Denne testen gir et tall på hvor mye energi plagget tåler, oppgitt som Arc Thermal Performance Value (ATPV), i cal/cm². 
  2. Test i et lukket rom, en såkalt bokstest, tester beskyttelsesklassen for tekstilene ved hjelp av en kontrollert og rettet lysbue. Denne testen omfatter to klasser: Klasse 1 gir beskyttelse mot lysbue inntil 4 kA ved 400 V (168 kJ), mens klasse 2 gir beskyttelse mot lysbue inntil 7 kA ved 400 V (320 kJ).

Ikke alle leverandører av vernebekledning forholder seg til begge testmetoder, og det er opp til arbeidsgiver å sørge for at sikkerheten til enhver tid er ivaretatt for alle ansatte.

Verneklær for bruk i eksplosive miljøer (ATEX-miljøer), der det er fare for at plaggene lager gnister, må ha elektrostatiske egenskaper som minst tilfredsstiller EN 1149.

For de som kan være utsatt for flere ulike farer i sitt daglige arbeid vil multinorm vernebekledning være aktuelt. I tillegg til lysbue og statisk elektrisitet vil slik bekledning også kunne beskytte mot varme og flamme, kjemikalier og samtidig sikre synlighet.

Krav til anleggseier

For å vite krav til vernebekledning (ATPV) for et arbeid som skal utføres, må man kjenne varmebelastningen en person kan bli utsatt for hvis det oppstår en lysbue. Alle anleggseiere må altså ha oversikt over lysbuefaren i alle deler av sine anlegg. Slik kartlegging/utredning er blant annet utført hos flere operatører i norsk offshore oljeindustri. Det finnes norske firma som har kompetanse på dette området, og som kan utføre en slik kartlegging på vegne av anleggseier.

Korrekt stoff i vernetøy

Ved behov for beskyttelse mot lysbue er det svært viktig at ikke noe av det tøyet man har på seg er laget av stoffer som smelter ved oppvarming, brenner seg inn i huden og forverrer en brannskade. Det beste er å benytte undertøy, stillongser, t-skjorter og gensere som tilfredsstiller de samme normene som arbeidstøyet. Vanlige stoffer i ren (100 %) ull og bomull kan også benyttes under lysbuesikker bekledning, siden disse naturmaterialene ikke smelter ved høy varme. Det er dessuten viktig at alle knapper og glidelåser er skjult (tøy over og under), slik at bart metall unngås både mot hud og omgivelser.

Ett eller flere lag tøy

For å ivareta beskyttelse mot lysbue med høy hendelsesenergi vil det ofte være hensiktsmessig å benytte flere lag med lysbuesikker bekledning. Dekkes huden med to eller tre lag lysbuesikkert vernetøy vil ATPV-verdien til de enkelte lagene summeres, og i tillegg vil luftlag mellom vernetøy bidra positivt. For eksempel kan en kjeledress bidra med 12 cal/cm², mens undertøy bidrar med 10 kal/cm², samt at luftlaget i mellom de to lagene bidrar med ytterligere 8 cal/cm². Total beskyttelsesgrad vil altså utgjøre 30 cal/cm² i dette tilfellet. Den enkelte leverandør av lysbuesikker vernebekledning kan gi ytterligere informasjon om/dokumentasjon av slike løsninger.

Beskyttelse av hele kroppen

I veiledningen til § 7 i FSE står det: Overordnet planlegging skal minst omfatte tilrettelegging i forbindelse med anskaffelse, bruk, oppbevaring, kontroll og vedlikehold av verneutstyr og annet sikkerhetsutstyr. I tillegg til arbeidstøy er det viktig at også hjelm med visir og hørselvern beskytter mot lysbuefare.

Det er spesielt viktig at visir har minst samme beskyttelse mot lysbue som verneklær, og det samme gjelder for hjelmen. For hørselvern finnes det ikke spesielle elektrotekniske normer. Det viktigste er at hørselvern ikke er utstyrt med metallisk bøyle over hodet. Dette kan lage kortslutninger, og lager også strømbaner inn til hodet. Festeanordninger bør også være av isolerende materiale.

Som beskyttelse under hjelm og visir gir en hjelmlue, også kalt balaclava, en god tilleggsbeskyttelse.

Hender er, i tillegg til hode, svært utsatt ved lysbue. Dette fordi avstanden til lysbuen ofte er liten. Det er derfor svært viktig at også hendene er godt beskyttet, med lysbuesikre hansker tilpasset energien som kan oppstå.

For å oppnå en komplett bekledning mot lysbue skal også sko/støvler være tilpasset aktuell fare.

Risikovurdering av beskyttelsesbehov

Det er ikke hensiktsmessig å alltid benytte verneutstyr tilpasset «worst-case». For eksempel kan flere lag med vernetøy bli veldig varmt, og kan medføre økt sannsynlighet for feilhandlinger. Behov for verneutstyr skal risikovurderes, og for definerte arbeidsoppgaver med lav risiko kan det være tilstrekkelig med «standard» PPE 2-bekledning, selv om dette ikke alltid vil gi optimal beskyttelse. Slike unntak kan være begrunnet i risikovurderingen for den enkelte jobb, eller som forhåndsdefinerte unntak i virksomhetens instrukser/prosedyrer.

På forsiden nå

Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.
Oslo Economics har utredet NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet, og finner ikke holdepunkter for at det foregår kryssubsidiering.
Etter 13 år som del av konsernledelsen i BKK har Wenche Teigland valgt å slutte i konsernet.
Boliden Odda slipper anleggsbidrag på 40-100 millioner kroner, ifølge NVEs varsel om vedtak.