Solkraft med norsk støtte

Av Henry Lubega / Uganda / Bistandsaktuelt

Kraftverket har over 30000 solcellepaneler og produserer opptil 10 megawatt (MW), som overføres til det nasjonale kraftnettet – men ikke til innbyggerne i Opuyo. For dem er elektrisitet fortsatt en fjern drøm. Selv om kraftverket ligger like i nærheten, må de fremdeles dra til nærmeste handelssenter for å lade mobiltelefonene sine med generatorstrøm. Turen dit tar en halvtime, med motorsykkel.

Byggingen av Soroti-kraftverket tok vel åtte måneder, og ble offisielt åpnet i desember. Byggeperioden ga sårt tiltrengt arbeid til ungdom i området, sier landsbylederen Martin Ecweru. Han håper det vil gi dem et fortrinn ved bygging av tilsvarende kraftverk andre steder i landet.

– Vår eneste stolthet i Opuyo er at prosjektet ansatte våre sønner. Og som ministeren sa under åpningen, vil det bli satt i gang flere slike prosjekter. Da må de bruke våre sønner, i stedet for å lære opp nye der de andre solkraftverkene i Uganda skal bygges, sier Martin Ecweru.

Suksesshistorie

Kraftverket ligger på et 13 hektar stort område, og har potensial til å øke nettoproduksjonen med ytterligere 20 MW med solenergi. Solkraftverket har kostet 19 millioner dollar (160 millioner kroner) og er bygd med støtte fra Norge, Storbritannia, Tyskland og EU.

– Solkraftverket, det største i Øst-Afrika, er en ikonisk suksesshistorie for produksjon av fornybar kraft og modell for liknende prosjekter i Vietnam, Zambia, Marokko og Egypt, sa EU-ambassadør Kristian Schmidt under åpningen av Soroti-kraftverket, ifølge lokal presse.

Prosjektet skal styrke Ugandas egen kraftproduksjon. Den ligger nå på 850MW, til en befolkning på over 35 millioner. Landet eksporterer også noe kraft til Rwanda og Kenya, selv om bare snaut 40 prosent av Ugandas egen befolkning har tilgang på elektrisk strøm.

Området rundt kraftverket er preget av ekstrem fattigdom, og det er trolig lenge til lokalbefolkningen kan høste fruktene av strømmen som produseres i deres bakgård. Men noen øyner likevel håp om at kraftverket er et skritt på veien ut av fattigdommen.

Steven Okia (21) jobbet som bærer på anlegget.

– Det er første gang jeg har vært ansatt ett sted sammenhengende i åtte måneder. Jeg skal bruke pengene jeg tjente til å kjøpe en motorsykkel, som jeg kan bruke til å transportere folk. Det kan ikke slå feil. Jeg er ikke lenger fattig, dette prosjektet har gitt meg den kapitalen jeg trengte.

Ikke store forhåpninger

I byen Soroti, ikke langt fra kraftverket, er det jevnlige strømutkoblinger. Tre ganger i uke blir strømmen kuttet i hele byen fra 07.00 til 11.00 om formiddagen, de andre dagene på ettermiddagen. De fleste forretningene må enten stenge eller kjøre på generatorstrøm.

Edith Akello driver en juicekiosk på Soroti Street.

– Det er vanskelig om du ikke har generator. Vi er i den tørre årstida, og kundene vil ha kalde drikker. Men strømmen er upålitelig.

Hun har lite håp om at det nyåpnede solkraftverket i nærheten skal bedre situasjonen.

– Den strømmen vil nok gå til folk i (hovedstaden) Kampala og ikke til oss. Vi har iallfall ikke merket noen endring siden kraftverket åpnet.

Apuyo barneskole ligger et steinkast fra kraftverket. Den falleferdige bygningen har stråtak, jordgulv og mangler vinduer og dører. Geiter bruker skolebygningen når de søker ly fra den brennende sola. Spørsmålet er om utviklingen som billig energi skal bidra til, noen gang vil nå Apuyo og de andre landsbyene i området.