Enova har betydelig suksess med sine støtteordninger til energieffektive tiltak i boliger, her illustrert med oppgradering i et av borettslagene på Kattem i Trondheim. (Foto: Enova)

Enova ga dobbelt så mye i støtte til energitiltak i boliger i 2016 sammenlignet med året før. I alt ble det utbetalt 119 millioner til nesten 6500 tiltak.

Kilde: Enova

– Vi ser at bruken øker etter hvert som ordningen mer kjent. Stadig flere får med seg hvor enkelt det er å få penger tilbake for energitiltak gjennom den nye ordningen, og det er gledelig at det gjenspeiler seg i tallene, sier markedssjef i Enova, Ole Aksel Sivertsen.

Rivende utvikling

Enovatilskuddet er en rettighetsbasert ordning som gjør det enkelt for norske boligeiere å få penger tilbake for i alt 15 energitiltak. Lavere energibruk i boliger styrker forsyningssikkerheten i Norge, og frigjør ressurser til bruk i andre sektorer. Gjennom Enovatilskuddet ønsker Enova derfor å stimulere boligeierne til å gjøre grep som bidrar til at klima- og energieffektive løsninger blir tatt i bruk.

Ordningen ble lansert i januar 2015 og fikk en noe trang start. Til tross for at Enova satt av en årlig sum på 250 millioner kroner til Enovatilskuddet, endte de i 2015 opp med å utbetale 65 millioner til 4575 tiltak.

– Vi var forberedt på at det ville ta tid å etablere et nytt tilbud i markedet, særlig i en tid hvor energisparing i hjemmet ikke har vært langt framme i pannen hos de fleste, men nå ser vi at ballen virkelig har begynt å rulle, sier Sivertsen i Enova.

Allerede i august 2016 hadde Enova utbetalt mer til boligeiere enn i hele 2015, og ved årets slutt var fasit 119 millioner til 6468 tiltak. Den positive utviklingen ser ut til å fortsette inn i 2017. I løpet av årets to første måneder ble det utbetalt 36 millioner kroner. Det er omtrent dobbelt så mye som på samme tid i fjor.

– Vi har både justert noen støttesatser og inkludert noen nye tiltak siden ordningen ble lansert. Basert på den utviklingen vi ser nå, tror vi at det er fullt mulig å nå rammen på 250 millioner i løpet av få år, sier Sivertsen.

Flere satser på sol

En av justeringene Enova gjorde i fjor, var å inkludere helhetlig oppgradering av bygningskroppen i Enovatilskuddet. 200 boligeiere benyttet seg av det nye tilbudet og fikk i snitt 114 000 kroner i støtte.

– Hensikten med støtten er å motivere flere til å gjennomføre oppgraderingen som et helhetlig prosjekt. Da tror vi også sluttresultatet blir bedre. 200 nye slike prosjekter bidrar nå til læring og kunnskap i bransjen. Vi forventer at enda flere vil benytte seg av dette tilbudet i år, sier Sivertsen.

Også i 2016 var væske-til-vann-varmepumpe det mest populære tiltaket. Over 1300 boligeiere fikk penger tilbake for dette tiltaket. Varmegjenvinning av gråvann er fortsatt det minst populære, selv om det var en økning fra bare to utbetalinger i 2015 til åtte utbetalinger i 2016.

Av tiltakene med et visst volum var det støtte til solfanger, ettermontering av balansert ventilasjon og ombygging til vannbåren varme som hadde den største veksten: Omtrent tre ganger så mange benyttet seg av disse tiltakene i 2016 som i 2015, mens dobbelt så mange fikk støtte til el-produksjon (solceller), energirådgiver og varmestyringssystem.

Oljeutfasingen går tregt

Det eneste tiltaket som hadde en nedgang fra 2015 til 2016, var støtte til utfasing av oljefyr og tank, som gikk fra 908 til 878 utbetalinger. Selv om nedgangen er marginal, bekymrer den Enova.

– Det er varslet forbud fra 2020, og da burde vi sett en kraftig vekst i utfasingene. Vi får håpe at det er mange som har funnet et alternativ til den fossile fyringen uten vår hjelp, og at ikke alle sitter på gjerdet. I så fall blir det travelt de neste årene, sier Sivertsen.

Gjennom Enovatilskuddet kan alle som legger om til en fornybar varmekilde få inntil 10.000 kroner ekstra i støtte hvis de samtidig fjerner oljefyren og -tanken.

Flest energitiltak fra innbyggerne i Akershus

I disse fylkene ble det i fjor gjennomført flest energitiltak hjemme med støtte fra Enova:

  1. Akershus (17,6 mill. kr. utbetalt til 956 tiltak)
  2. Hordaland (11,6 mill. kr. utbetalt til 649 tiltak)
  3. Rogaland (10,9 mill. kr. utbetalt til 589 tiltak)