Arbeidsmetoden AUS (Arbeid Under Spenning) har vært tilgjengelig, men sørgelig ubenyttet av norske nettselskaper i over 30 år. Det har påført norske energikunder et unødvendig milliardbeløp i løpet av alle disse årene. Foto: Jens Haugen / Stange Energi AUS

Moderne vedlikehold i kraftnettene kan spare norske kunder for et tresifret millionbeløp. Likevel fortsetter nettselskapene å jobbe dyrt og ineffektivt.

Norske nettselskaper sløser bort vedlikeholdskroner for langt over 100 millioner kroner årlig. Denne unødvendige ekstraregningen er det til syvende og sist kraftkundene og de offentlige eierne – kommuner og fylkeskommuner – som må betale.

– Selskapene må nå forstå at det kommer til å bli en mye større oppmerksomhet på hvordan de bruker pengene sine, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

– Dette er en uhørt og umoralsk sløsing med penger fra monopolselskapene, som kundene blir nødt til å dekke inn, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

– Jeg forstår ikke hvorfor nettselskapene ikke tar i bruk en tilgjengelig og mer effektiv vedlikeholdsmetode, sier daglig leder Stig Fretheim i bransjens faginstans Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet (REN).

Trygt og praktisk

I Europa og USA er vedlikeholdsmetoden «Arbeid Under Spenning» (AUS) med hell blitt utviklet og benyttet av nettselskapene i mange tiår. I Norge ble metoden introdusert seint på 1980-tallet. Siden den gangen er metodikken blitt kraftig forbedret, og verneutstyret er blitt både trygt og praktisk.

– Det rapporteres faktisk om færre hendelser og ulykker per arbeidsoperasjon ved AUS, enn ved konvensjonelle arbeidsoperasjoner, sier prosjektleder og AUS-ekspert Kai Solum hos REN. Her leder han arbeidet med å utvikle metoden til norske forhold, og å forsøke å utbre og stimulere norske nettselskaper til å ta i bruk metoden.

Det kan dessverre fortone seg som en kamp mot vindmøller. Til tross for entydige tall som viser et solid innsparingspotensial på vedlikeholdsbudsjettene og dokumentasjon på at det ikke er farligere å jobbe med spenning påsatt og sertifisert beskyttelsesutstyr, er det i dag bare 12–15 av landets 135 nettselskaper som benytter metoden helt eller delvis.

Nord-Norge går foran

Troms Kraft er et av disse selskapene. Bare i dette selskapet, som er et mellomstort selskap i norsk sammenheng, har ledelsen beregnet at de sparer nesten 1,9 millioner kroner årlig ved å bruke AUS på mindre enn halvparten av arbeidsoperasjonene. Ved ett enkelt, fireårig prosjekt på oppgraderingen av en ledning gjennom Bardudalen kan de mer enn halvere kostnadene, og spare nærmere 3,5 millioner kroner ved å benytte AUS.

– Beslutningen om at Troms Kraft skulle ha AUS «i verktøykassa» er forankret helt opp i ledelsen av selskapet, sier fag- og AUS-ansvarlig Thomas Wilsgaard i selskapet. – Vi har i dag 13 montører som har kompetanse på AUS, og vi bruker metoden flittig. Det merker vi på en betydelig innsparing på blant annet KILE-kostnadene.

Også Varanger Kraft er blant de få selskapene som har forstått hensiktsmessigheten med å spare vedlikeholdskostnader og å spare kundene for unødvendige frakoplinger av strømmen. De benytter AUS ved hele 80 prosent av vedlikeholdsoppdragene på sine 22 kV-linjer, og kan dokumentere en årlig besparelse på nærmere tre millioner kroner årlig.

– Selskapets filosofi er at det som kan utføres med spenningen påsatt, skal utføres med AUS, uttaler fagansvarlig Kurt Larsen hos Varanger Kraft Entreprenør.

Også Skagerak Nett benytter AUS ved en mindre mengde vedlikeholdsoppdrag, og melder at de sparer rundt 300.000 kroner årlig på dette.

Mer enn 100 millioner kroner

Energiteknikks spørrerunde hos de selskapene som helt eller delvis benytter AUS, og svarene fra de som hadde tid til å svare, mer enn indikerer at det totale innsparingspotensialet i Norge hos alle de 135 nettselskapene antakelig ligger på mer enn 100 millioner kroner årlig. REN har også beregnet at norske nettselskapers KILE-kostander (Kvalitetsjusterte inntektsrammer for Ikke-Levert Energi) bare i 2015 beløp seg til 112 millioner kroner ved planlagte avbrudd. I tillegg kommer kundenes ekstra kostnader som følge av at strømmen koples vekk.

– Det er på ingen måte for sterkt tatt i, sier Kai Solum i REN. – Vi har i flere år jobbet med å utbre metoden hos selskapene, og har nå det siste året etablert en mentor-ordning for å hjelpe selskapene til å komme i gang. Responsen har vært positiv, men det tar dessverre lang tid for selskapene å komme i gang. Foreløpig er det bare drøyt ti selskaper som er tilknyttet ordningen.

Fagdirektør Finn Myrstad hos Forbrukerrådet er forbløffet over tallene. – Om dette stemmer, er det noe selskapene bør ta tak i med en gang. vår holdning til dette, er at alle unødvendige kostnader forbundet med slike samfunnsmessige oppdrag er en uting.

Myrstad påpeker at norske nett de neste årene skal oppgraderes for langt over 100 milliarder kroner. – Da kommer det til å bli en da sterkere fokus på at dette skal gjøres så kostnadseffektivt som mulig. Da må selskapene være forberedt på å bli stilt til ansvar i offentligheten for ineffektive og fordyrende metoder, påpeker han.

Han peker også på NVEs ansvar, og utfordrer dem: – Hvorfor fanges ikke dette opp av selskapenes inntektsrammemodell? Burde ikke de selskapene som driver ineffektivt, gjennom den bli stimulert til å ta i bruk de mest kostnadseffektive metodene?

– Umoralsk og forkastelig

Administrerende direktør Peter Batta er enda mer direkte: – Dette er direkte opprørende. Nettselskapene er monopoler, og dette viser at monopolvirksomhet ikke stimulerer til kostnadseffektiv drift. Det er umoralsk og forkastelig å lempe slike enorme, totalt unødvendige ekstraregninger over på kundene, sier han.

Fanger opp ineffektiviteten

Seniorrådgiver Roar Amundsveen i NVE mener at inntektsreguleringen gir selskapene insentiver til å løse sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv måte for samfunnet.

– Selskaper som velger mindre kostnadseffektive løsninger får en lavere avkastning enn selskaper som velger de beste løsningene over tid. Vi kjenner ikke til bakgrunnen for estimatet på kostnadsbesparelsen knyttet til AUS, men vi kan legge til at selskapene i tillegg vil kunne få redusert sine avbruddskostnader ved å benytte AUS. Selskaper som ikke velger kostnadseffektive løsninger får ikke veltet hele kostnaden over på kundene, men må dekke 60 prosent av dem selv. Inntektsreguleringen fanger derfor opp den type ineffektivitet som det her siktes til. 

Han påpeker at eierne har en viktig rolle overfor nettselskapene de eier i forhold til å stille krav til effektiv drift. – Ineffektiv drift vil føre til redusert avkastning for selskapet og dermed reduserte utbytte for eierne over tid. Dette er imidlertid et forhold mellom eierne og ledelsen av selskapet