Innkjøpsrutiner forsinker grønt skifte
Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, men bruken lar vente på seg som følge av gammeldagse innkjøpsrutiner. Disse rutinene er det grønne skiftets største hinder.
Av: Dagfinn Ringås, Administrerende Direktør, Schneider Electric Norge
De neste 30 årene må vi halvere CO2-utslippene for at kloden skal bestå. Samtidig vil verdens energibehov øke med 50 prosent. Dette er en formidabel oppgave som krever at vi alle lener oss litt mer fremover, slik Erna Solberg sa på NHOs årskonferanse.
Det er en kjent sak at dagens anbudsregler holder kontakten mellom innkjøper og tilbyder til et strengt minimum. Det gir ikke rom til å ta i bruk den nyeste teknologien når anbudene definerer løsningene helt uten at de som ofte kjenner dem best er involvert. Konsekvensen er at smart teknologi forblir ubrukt, og at bygg og boliger forblir dumme store miljøsyndere.
Uten tettere samarbeid mellom innkjøper og tilbyder vil vi ikke få utnyttet teknologiens fulle potensiale og det grønne skiftet blir kraftig forsinket. Slipp de som kjenner teknologien og mulighetene til.
Smart teknologi, smarte bygninger og smarte byer har lenge vært buzzword, selv om få vet hva det faktisk innebærer. Begrepet smarte byer er blitt så vagt at få vet hva potensialet faktisk er.
La oss holde det enkelt: Smarte byer tar i bruk smart teknologi for å gjøre livet enklere og bedre for sine innbyggere. For oss i Schneider Electric har det vært viktig å tallfeste miljøpotensialet i smarte byer. Eksempelvis kan energieffektivisering av bygninger redusere energibruken med 30 prosent. Smartere infrastruktur kan også kutte energibruken med 40 prosent. Dette får vi ikke til uten den nyeste og beste teknologien.
Elektronikk- og energiselskaper som oss er mer enn klare og ikke minst kompetente til å bidra til det grønne skiftet. Mange selskaper gjør en stor innsats innen forskning og utvikling. Denne innsatsen kan komme enda flere til gode enda enn det som skjer i dag. Det ligger også stort uforløst potensiale i å la internasjonale erfaringer brukes bedre i norske prosjekter. Det er mange dyktige internasjonale selskaper i Norge som ikke slipper til med det de kan og det de vet. Selv kan vi dra nytte av læring fra over 100 smart city prosjekter fra hele verden.
Jeg mener selvsagt ikke at vi skal inn og skrive anbudene, men vi kommer langt med litt mer dialog enn i dag. Det er et hav av løsninger der ute. Innkjøperne kjenner smertelig godt til problemene, men de har naturlig nok ikke full oversikt over mulighetene som finnes og hva de kan be om i anbudene.
Hvis vi som sitter på løsningene får komme tidligere inn i prosessen kan vi bidra til at anbudene etterspør ny og smart teknologi som løser utfordringene best mulig. Det kan spare samfunnet for store summer, men uten ny teknologi blir det ikke noe grønt skifte.
