Nok et rekordår for fjernvarme

Kilde: SSB

Det høye forbruket kan ses i sammenheng med høye investeringer i fjernvarmeanlegg og utbygging av fjernvarmenettet over en lengre periode.

Det er særlig i de største byene med størst konsentrasjon av forbrukere at fjernvarme er utbredt. I de senere årene har det imidlertid også blitt utbygd en del fjernvarme på mindre steder. Antallet virksomheter som produserer og distribuerer fjernvarme har økt betydelig, fra drøyt 20 rundt årtusenskiftet til litt over 100 i dag. Dette bidro til det rekordhøye fjernvarmeforbruket i 2016 selv om temperaturen var høyere enn normalt for året.

Den totale lengden på fjernvarmenettet i Norge var om lag 1 900 km i 2016 – mer enn dobbelt så langt som i 2008.

Forbruket størst i tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto for den klart største andelen av forbruket i 2016 med 58 prosent (3,1 TWh). Husholdningene sto for 25 prosent av fjernvarmeforbruket (1,3 TWh), mens forbruket i industrien utgjorde snaut 17 prosent (870 GWh).

Om lag halvparten av fjernvarmen fra avfall

Netto produksjon av fjernvarme, som er bruttoproduksjonen (6,3 TWh) fratrukket kraftproduksjonen (394 GWh), var på 5,9 TWh i 2016. Det er dette som sendes ut på fjernvarmenettet. 664 GWh gikk tapt i fjernvarmenettet og ga 5,2 TWh levert til forbruker.

Om lag halvparten av nettoproduksjonen av fjernvarme kom fra forbrenning av avfall (2,8 TWh). Den nest største energikilden var flisfyringsanlegg med en andel på rundt 21 prosent (1,2 TWh). Elkjel utgjorde 13 prosent, mens fjernvarmeproduksjonen i varmepumpeanlegg utgjorde 10 prosent. Bruken av oljekjel (fossil) er betydelig redusert de siste årene og sto bare for drøyt 1 prosent i fjor.

Det ble levert 182 GWh fjernkjøling i 2016, noe som var 7,7 prosent mer enn året før. I likhet med fjernvarmeproduksjonen har det vært betydelig økning i antall enheter som produserer fjernkjøling de senere årene, og leveransene av fjernkjøling var 2016 fire ganger større enn i 2003. Likevel er fjernkjøling fortsatt beskjedent sammenliknet med fjernvarmeforbruket i Norge.

Salgsinntektene øker

Gjennomsnittsprisen for fjernvarme steg fra 58,0 øre/kWh i 2015 til 65,2 øre/kWh i 2016. Det er en økning på 12 prosent og kan sees i sammenheng med høyrere elektrisitetspriser i samme periode. Fjernvarmeprisen påvirkes av elektrisitetsprisen både fordi fjernvarme er et substitutt til elektrisitet, og det er bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming.

For husholdninger og tjenesteytende næringer var gjennomsnittsprisen i 2016 henholdsvis 66,9 og 67,7 øre/kWh, mens den var lavere for industrien – 43,5 øre/kWh.

Økt salg av fjernvarme og høyere fjernvarmepris ga økte salgsinntekter fra fjernvarme på 24 prosent i 2016 sammenlignet med året før. Inntektene fra salg av fjernvarme utgjorde 3,3 milliarder kroner. Salgsinntektene fra fjernkjøling steg i 2016 med 15 prosent til 172 millioner kroner.