Forskningsrådet bevilger 70 MNOK til seks nye, tverrfaglige byprosjekter, her illustrert med Stavanger som satser friskt på fremtidsrettet byutvikling. (Foto: Lyse)

Forskningsrådets nye initiativ BYFORSK deler ut 70 millioner til seks nye, tverrfaglige byprosjekter.

Kilde: ENERGIX

− Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Søknadene innfridde forventningene

Forskningsrådet hadde høye ambisjoner med BYFORSK-utlysningen. Ikke bare skulle søkerne kombinere minst to av de tre bærekraftdimensjonene – den sosiale, den miljømessige og den økonomiske. I tillegg skulle de samarbeide på tvers av fag og knytte seg opp mot næringsliv og andre byaktører. Det hadde mange av de 63 prosjektene som søkte klart. Totalt ble det søkt om like over 700 millioner kroner, mer enn ti ganger størrelsen på utlysningen.

− Vi fikk de søknadene vi ønsket oss og flere til. Vi har hatt tett dialog med potensielle søkere i forkant av utlysningen for å få miljøene til å etablere samarbeid forskere fra ulike fagmiljøer og mellom forskning, næringsliv og andre relevante aktører og har dermed fått et mangfold av perspektiver, sier Røttingen.

Fagpanelene var spesielt satt sammen for å få spredning i kompetanse mellom fagfolkene, og mange nok fagfolk til å fange opp et bredt spekter. Det ble også brukt vurderingskriterier som ligner på de som brukes i Horisont 2020.

BYFORSK-samarbeidet nødvendig for å få slike tverrfaglige prosjekter

For å kunne finansiere disse svært tverrfaglige prosjektene har også Forskningsrådet selv måttet samarbeide på nye måter. BYFORSK er resultatet av samarbeid på tvers av mange av Forskningsrådets programmer. Resultatet er god bredde både faglig og tematisk.

− Alle prosjektene favner videre enn det vi ville fått til gjennom en vanlig programutlysning. Nå samler vi erfaringene fra denne måten å arbeide på og tar det med i vurderingen av hvordan vi skal følge opp dette fremover, sier Røttingen.

Forutsigbarhet for FoUoI-miljøene og kontinuitet i satsningene er viktige mål for Forskningsrådet.

− Responsen på denne utlysningen og kvaliteten i søknadene har tydelig vist oss at dette er et område med behov for langsiktige grep. Dette tar vi med oss når vi nå skal gi råd til Regjeringen med tanke på revisjon av langtidsplan for forskning og høyere utdanning og gjennom hvordan vi i fremtiden skal arbeide med kunnskap for fremtidens bærekraftige byer, sier Røttingen.