Ekstra sjanse for Fred. Olsens bølgekraft

Fred. Olsens bølgekraftverk Bolt Lifesaver, har nylig gjennomført en vellykket demonstrasjon i farvannene sørvest for «hovedøya» Oahu på Hawaii fra mars 2016 til mars i år. Oppdragsgiveren og sponsor var den amerikanske marinen, som ønsker å bidra til at konseptet kan utvikles etter deres behov for autonome strømforsyninger til større maritime virksomheter.

Nå er Fred. Olsen Ltd i samtaler med flere mulige samarbeidspartnere og interessenter, med tilsvarende behov: Det Seattle-baserte selskapet Wibotic, som blant annet leverer batteripakker og undervanns ladeteknologi for maritime anvendelser, blir nå partner i en ny demonstrasjon på Hawaii hvor man vil forsøke å demonstrere operasjon av deres ladeteknologi med energi produsert fra havbølger.

Fred. Olsen-selskapet er også i samtaler med europeiske utviklere og leverandører av autonome, fjerntliggende kraftsystemer til farkoster og undervannsinstrumentering.

Marked i oppsving

– Dette er et spennende marked i sterk vekst, og vi mener vi har demonstrert at vår teknologi er blant de aller mest robuste og pålitelige som er tilgjengelig for disse applikasjonene, sier prosjektleder Even Hjetland hos Fred. Olsen Energy.

Han viser til at de hadde over 200 dager uavbrutte strømleveranser fra den nylig avsluttede demonstrasjonen på US Navys test site utenfor Hawaii.

– Det er stor forskjell på de nordatlantiske bølgene utenfor Cornwall, som er korte og raske, og de mer langsomme stillehavsdønningene utenfor Hawaii, men kraftverket har demonstrert operasjon i begge klima. Nå har vi tauet den inn på dokk igjen på Pearl Harbor, for å bygge om, modifisere og integrere tredjeparts utstyr til neste testperiode som etter planen starter rundt årsskiftet.

Reduserer størrelsen

Han forteller at de nærliggende kommersielle applikasjonene ligger i et lavere effektområde enn BOLT Lifesaver, mellom 0.5kW-10kW. Det innebærer en kraftig reduksjon av størrelsen på konstruksjonen, fra dagens rundt 50 tonn, ned til 2–5 tonn. – Det treffer behovene til våre samarbeidspartnere bedre, sier Hjetland.

De skal også teste en stivere moring for deres vinsjbaserte system, i tillegg til et nytt vinsjlineprodukt i sofistikert materialteknologi fra deres leverandør og samarbeidspartner. Hjetland vil ikke røpe hvem som er samarbeidspartner her. – Men vi er litt stolte over at de bruker vår teknologi for å videreutvikle sine produkter, sier han.

Tilsvarende moringer «fra hyllene» tåler opptil 300.000 bøyesykler før de må byttes. – Disse har tålt over en million, sier Hjetland. I tillegg tror han at de skal klare å øke effektiviteten med rundt 50 prosent ved å bytte til stivere moringsliner.

BOLT Lifesavers nominelle bølgetilstand er 2.75m Hs, 6.5 sekunder periode, hvor vinsjene leverer rundt 10kW i gjennomsnitt. Det ideelle gjennomsnittet ligger på rundt 2,5-3 meter, med en bølge på 6,5 sekunder. – Men viktigere er at systemet kan levere overskudd effekt helt ned til rundt 0.4m Hs., som betyr at det vil kunne produsere og levere strøm med svært høy opetid praktisk talt i alle farvann over hele verden.

Dyrt, men konkurransedyktig

Han legger ikke skjul på at kostnadene ved denne teknologien ligger så skyhøyt over enhver kraftpris på land, at det neppe blir aktuelt å ilandføre noen kraft fra en slik innretning i overskuelig framtid.

– Dette er for fjerntliggende, autonome systemer. Den amerikanske marinen vil bruke det blant annet til å lade såkalte «residente AUV-er».

Dette er førerløse undervannsfarkoster som utfører oppgaver under vann, enten autonomt, eller styrt fra land, og som lades i en dockingstasjon på havbunnen. Når dette foregår så langt til havs, at kabel fra land blir ekstremt dyrt. En større batteribank er et alternativ, men det skal også byttes eller lades, noe som involverer farkostkostnader.

– Vi skal da levere strøm til ladeenheten, og samtidig sørge for kommunikasjon med AUV-en. Der kan vi være prismessig konkurransedyktig med både kabel og batteribanker, sier Hjetland.

Andre maritime anvendelser kan være instrumentering på autonome undervannsinstallasjoner, eller inspeksjon av rørledninger, monitorering av forlatte og delvis forlatte subsea brønner og moringer og elektrisk infrastruktur til offshore vindkraftverk.

Ny testperiode

Planen videre er nå å bygge om konstruksjonen, og få den i vannet utenfor Hawaii igjen rundt årsskiftet, for så å gjennomføre en ny testperiode på seks til tolv måneder.

Fred. Olsen Ltd. skal levere teknologien, og være underleverandør til andre systemleverandører. De monitorerer og opererer kraftverket over internett fra Oslokontoret, mens Sea Engineering (et lokalt operajonsselskap på Hawaii) skal ikke stå for operativ drift.