Med bassenger, kulper, dusjer og badstuer går det mye tappevann på The Well. Da er det ekstra gunstig å gjenvinne varme fra gråvann. (Foto: Jannicke Skarbøe/The Well)

Skal du sende gråvann rett i kloakken eller gjenvinne varmen først? For bygg med 7000 til 8000 liter gråvann eller mer i døgnet bør du vurdere varmegjenvinning.

Kilde: Lavenergiprogrammet

Avløpsvann fra bygninger med høyt forbruk av varmt tappevann har som regel temperatur i området 25 til 40 °C. Denne energien kan gjenvinnes enten med passive eller aktive varmegjenvinnere, eller med kombinasjoner av dem.

Felles for alle typer gråvannsgjenvinnere er at de
• forutsetter separate avløpsnett for gråvann og svartvann (fra toaletter)
• krever regelmessig rengjøring og vedlikehold for å opprettholde ytelsen

 

Passive gråvannsgjenvinnere

En enkel form for passiv gjenvinning av gråvannsvarme er en spiral med kaldtvann gjennom en isolert tank med gråvann. Da overføres varmen fra gråvannet direkte til det kalde vannet via varmeveksleren (spiralen), uten å bruke pumper, styringssystem eller andre bevegelige deler. Dette skjer umiddelbart, så det må være behov for varmtvann samtidig.

For større bygninger er det mest aktuelt å kombinere gråvannstank med en akkumulatortank. Da kan varmen fra gråvannet gjenvinnes uten at varmtvann må tappes samtidig. Slike løsninger trenger sirkulasjonspumper og eventuelt et styresystem.

Så langt er passive gråvannsgjenvinnere lite utbredt i Norge.

 Aktiv gjenvinning er det som teller

En mer vanlig løsning for større bygningerer aktiv gjenvinning med varmepumper som henter ut varme fra gråvannet. Dette forutsetter en buffertank som kan ta imot gråvann, og en akkumulatortank for oppvarmet tappevann. På den måten får varmepumpen lengre driftstid, og variasjoner i tilgang på gråvann jevnes ut. Samtidig har anlegget kapasitet til å levere store mengder varmtvann i løpet av kort tid. Fordi varmepumpene jobber med stabile og relativt høye temperaturer, blir effektfaktoren høy og driftsøkonomien gunstig. Varmepumpene kan hente ut mer av energien i gråvannet enn passive gjenvinnere. 

Gjenvinner med høy gevinst

Svømmehaller er den bygningskategorien hvor vi finner flest større gråvannsgjenvinnere i Norge. En mye brukt gjenvinnerløsning fra Menerga kombinerer passive og aktive gjenvinnere, enkelt forklart i tre trinn:

  1. Gråvann (ca 30 °C) avgir først varme til kaldt tappevann ( ca 10 °C inn) i en passiv gjenvinner.
  2. Gråvannet som nå er litt avkjølt, sendes videre til (fordamperen i) varmepumpa, som henter ut mer av varmen. Deretter sendes gråvann til avløp (nå er temperaturen ca 8 °C).
  3. Varmepumpa avgir varmen fra gråvannet til tappevannet som allerede er forvarmet. Temperaturen på vannet ut fra varmepumpa er ca 35 °C.

Ifølge Menerga er effektfaktoren for denne prosessen ca 10. Spa-anlegget The Well på Kolbotn har oppnådd dette i praksis.
– Vi har målt ytelsen, og har omtrent 10-gangeren, opplyser VVS-rådgiver Olav Rådstoga i Asplan Viak. Og – ikke minst – håndterer enheten også nødvendig rengjøring av selve gjenvinnerløsningen. I tillegg må oppsamlingstanken for gråvann rengjøres regelmessig. Godt renhold er en forutsetning for å opprettholde god ytelse.
– Menerga er en ferdig enhet vi vet at fungerer, fastslår Rådstoga.

Tappevannforbruket avgjør lønnsomheten

Men lar investeringer i aktive varmegjenvinnere for gråvann seg forsvare? Det avhenger av tappevannsforbruket, og for svømmehaller og spa-anlegg er det knyttet til besøkstall.
– Når du har vann nok, er besparelsen veldig hyggelig. 8000 liter i døgnet er et minimum, mener daglig leder Svein Tore Fjellbø i Menerga. Det tilsvarer et årlig volum på ca 2900 kubikkmeter, hvilket er noenlunde i tråd med et grovt anslag fra forsker Wolfgang Kampel ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU: Minimum 2500 m3 årlig.
– Men man må alltid regne gjennom dette for å sikre seg at det også gjelder for eget anlegg, presiserer Kampel, som har tatt doktorgrad på energieffektive svømmeanlegg. Både Rådstoga og Fjellbø mener gjenvinnerløsninger er interessant for de fleste svømmehaller med basseng på 25 m eller større, særlig hvis de har terapi- eller opplæringsbasseng i tillegg.

Vanskelig å anslå tappevannsbehovet

Det å gjenvinne varme fra gråvann kan være fornuftig også for andre typer bygninger med høyt forbruk av varmtvann. Utfordringen er å anslå forbruket. Fjellbø trekker fram idrettsanlegg som eksempel på det.
– De kan ha en haug med dusjer, men de blir jo ikke brukt. Man må holde tunga rett i munnen og ikke se seg blind på antall dusjer, mener han. En mulighet er å legge til rette for gjenvinnere ved å skille gråvann og svartvann. Hvis tappevannsforbruket er stort nok, kan gjenvinnere monteres i etterkant.
– To avløp koster ikke all verden, men det er håpløst å få til i etterkant, poengterer Fjellbø.

Forsker på tappevannsbehov

Sykehus, sykehjem og hoteller er andre bygningstyper med betydelig forbruk av varmt tappevann. Men hvor stort er usikkert. Forskningsprosjektet VarmtVann2030 skal måle faktisk forbruk i boligbygg, sykehjem og hoteller. Sintef Byggforsk leder prosjektet, som finansieres av programmet ENERGIX hos Norges Forskningsråd.

Ifølge Fjellbø har Menerga regnet på gråvannsgjenvinnere til hoteller, men har så langt ikke levert noen til hoteller i Norge.

Krevende vedlikehold

Den vanligste innvendingen mot gråvannsgjenvinnere er at de krever regelmessig rengjøring og vedlikehold. Når gråvannet kjøles ned, kan såpe, hudrester, fett og andre forurensninger sette seg på overflater som varmevekslere. Dette bør gjøres automatisk. Menergas anlegg har skumgummiballer som skrubber rørene innvendig to ganger i timen. I tillegg er det som regel eget filter inn til gråvannstanken.