Statoil vil utvikle en revolusjonerende batteriløsning i forbindelse med Hywind-installasjonen av flytende vindkraft utenfor Skottland.

Sebastian Bringsværd, som leder satsingsområdet «Hywind Development & Storage» i forretningsområdet New Energy Solutions hos Statoil, understreker at den tekniske batteriløsningen blir basert på hyllevare og det beste av «proven technology». Batteribanken blir på 1 MWh, basert på Litium-ion-batterier.

– Dette er et innovasjonsprosjekt som vil rette seg mot å utvikle effektive kontroll- og styringsalgoritmer og teste dette mot forventede verdidrivere i det markedet vindparken skal levere kraft opp mot. Dette har ingen andre gjort i denne skalaen eller i denne sammenhengen tidligere. Hensikten er å utvikle og teste forretningsmodellene opp mot Storbritannias regulerkraftmarked, understreker Bringsværd.

Bidrar til sterkere nett

Seniorforsker Atle Harby ved SINTEF Energi mener dette er et spennende og interessant prosjekt, som peker fram mot hvordan energilagring kan samvirke med uregulerbar fornybar kraftproduksjon og bidra til sterkere og mer fleksible nett og kraftsystemer.

– Det er kanskje ikke så lett å få økonomi i slike prosjekter i dag, men prisene på teknologien faller stadig. Spesielt dette med å levere systemtjenester fra et batteri som også er knyttet opp mot vindkraft er svært spennende. Det har aldri vært testet ut før, såvidt jeg vet, sier han.

Harby peker på at flere vindkraftprodusenter allerede har knyttet seg opp mot et energilager, men da i form av et vannmagasin. – Statkrafts planlagte vindparker her i Trøndelag vil for eksempel spille sammen med vannkraft i regionen. Men batterier har sine egne særtrekk, de kan for eksempel reagere svært hurtig på endringer i lasten, og kan dermed være spesielt egnet for å levere systemtjenester, sier han.

Interessant og riktig

­– Dette høres veldig interessant og helt riktig ut for meg, sier «systemteolog» Dag Sjong i firmaet Norsk Automatisering. Sjong, som har bakgrunn fra automatiseringsmiljøet i Statoil på Rotvoll, og er en av gründerne bak firmaet Emip som utvikler en vedlikeholdsrobot for vindturbiner, understreker at vindkraftprodusentene fremdeles har et betydelig potensial i å utvikle mer sofistikerte reguleringssystemer.

– Og de beste folka i verden på dette området har sitt utspring i kybernetikkmiljøet ved NTNU, og sitter i dag i Kongsberg-miljøet her i Trondheim. Det hadde vært spennende om Statoil kunne knyttet kontakt med dem og opprettet et faglig samarbeid på dette området, sier han.

Mange fagfolk

Foreløpig holder Statoil og Bringsværd kortene tett til brystet, både med hensyn til hvem som skal levere teknologien, hvem som skal være partnere i prosjektet og når prosjektet startes formelt.

– Men vi har svært mange høyt kompetente fagfolk innen utvikling av styre- og reguleringssystemer i Statoil, så vi har litt å ta av, understreker han.

Statoil har allerede tidligere i år etablert partnerskap i Hywind med det Emiratene-baserte selskapet Masdar, som er store innen både teknologiutvikling og produksjon av solenergi, vindkraft og lagringsløsninger. Det vil være naturlig om teknologileveransen vil være relatert til deres portefølje. 

Det er heller ikke utenkelig at større industriaktører, som Tesla, Google eller Apple, banker på døra for å delta i et batterimarked «under oppheting». Batteribanker vil øke markedsverdien av uforutsigbar fornybar energi betydelig, og dette er et marked som allerede er stort og i eksponensiell vekst. Hywind vil være et eksepsjonelt utstillingsvindu for teknologileverandører, men Bringsværd vil foreløpig ikke si noe. – Vi bestemmer oss kanskje før sommeren, er det eneste Bringsværd vil si.

Når det kommer til lengden på batteriprosjektet, antyder han at det vil være naturlig å evaluere prosjektet etter rundt to år.

– Ting skjer fort i denne bransjen. Det kan hende at vi føler oss ferdige før dette, og det ikke utenkelig at nye vindkraftprosjekter aktualiserer nye batteriprosjekter før den tid, sier han.

Fire testområder

Bringsværd trekker fram fire områder der Statoil ønsker å teste ut løsninger og høste erfaringer: Lagring av overskuddsenergi, forutsigbarhet og full oversikt over kostnader knyttet til balansen mellom innmeldt og faktisk produsert kraft, øke markedsverdien og levere balansetjenester.

– De to første er spesifikt for havvindparken, mens de to siste områdene kunne vært gjort hvor som helst i nettet. Men vi vil både se hvilke resultater vi får fra disse fire områdene hver for seg, gjennom et batteri, og ikke minst hvordan dette fungerer sammen sier Bringsværd.

– Vi skal utvikle de verdiene som er nødvendig for å få dette lønnsomt. For noen verdidrivere er dette allerede kommersielt gunstig, avhengig av hvilke nåverdiberegninger vi utfører, sier han.

Hen peker også på de stadig fallende prisene på litium-ion-batterier. – Dette er en teknologi der prisene fortsatt kan komme til å synke en del. I tillegg utvikler markedet for systemtjenester seg. Vi vil teste våre verdidrivere og hvordan vi klarer å integrere dette som en del av vindparken. 

Øker verdien

– Ved å knytte Batwind opp mot Hywind, vil vi øke verdien av denne offshore vindkraftteknologien. Men på sikt, kan Batwind fungere opp mot en hvilken som helst vindkraftinstallasjon, onshore som offshore.

Bringsværd understreker også at Batwind er forretningsdrevet, og ikke teknologidrevet. – Vi utvikler dette uavhengig av teknologiløsninger, og velger de løsningene som er best fra gang til gang, sier han.

Straks tauing

Hywind-prosjektet i Skottland er under utbygging nå. De fem flytende vindturbinene settes sammen på Stord i disse dager, og er straks klare for tauing og installasjon 25 km utenfor Peterhead i Aberdeenshire, ved østkysten av Skottland. Det Emiratene-baserte selskapet Masdar kjøpte seg inn i Hywind-prosjektet med 25 prosent tidligere i år.

Batwind blir utviklet i samarbeid med skotske universiteter og leverandører, under en avtale om gjensidig forståelse (MoU) mellom Statoil, Skottlands regjering, Offshore Renewable Energy (ORE) Catapult og Scottish Enterprise.