Regjeringen søker å skryte seg vekk fra å bygge ned norsk natur. Det funker ikke, mener Naturvernforbundet. (Illustrasjonsfoto: Fred Olsen Renewables)

Regjeringen har ført en villet politikk som gjør det enda lettere å bygge ned norsk natur. Det går det ikke an å skryte seg vekk fra.

Av: Kristian Skjellum Aas, Naturvernforbundet

Naturvernforbundet, WWF og Sabima la nylig fram rapporten Naturpolitisk resultatliste, en gjennomgang av Solberg-regjeringens naturpolitikk. Klima- og miljødepartementet (KLD) svarer med en skryteliste om hva de har gjort for å ta vare på norsk natur. Her forsøker de forgjeves å skryte seg vekk fra kritikken fra Naturvernforbundet, WWF og Sabima.

Unngår negative saker

Det er svært få positive punkter på departementets liste ut over det naturvernorganisasjonene trakk fram i vår rapport. I tillegg unngår KLD å diskutere alle de langt alvorligere negative sakene. Dette er svært alvorlig og det blir nærmest komisk når de forsøker å børste alle de negative natursakene under teppet.

 Lovverk som skulle beskytte natur er svekket, naturforvaltningen er svekket og kunnskap og faglige råd har i mange saker blitt tilsidesatt. Listen av negative natursaker er lang og Solberg-regjeringen nekter å innse at de har ansvaret.

– Det er alvorlig at så mye natur er blitt nedbygd og at naturhensyn har vært en tydelig salderingspost i Regjeringen Solbergs regime, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

At naturen skal nedprioriteres i plansaker, vindkraftsaker og vassdragsutbygginger har vært villet politikk fra regjeringen, på tross av at naturkunnskapen i mange saker skulle tilsi det motsatte.

Vil ikke diskutere utfordringene

Regjeringens skryteliste tar ikke diskusjonen omkring alle de negative sakene som Regjeringen har hatt ansvaret for i perioden 2013-2017. Deres forsvarsskrift er kun en positiv liste, som blant annet inneholder hvert enkelt skogreservat som er vedtatt.

– Skogvernet og listen er for så vidt fin, men mye her skyldes ikke Regjeringens politikk. Solberg-regjeringen har for eksempel hvert år ønsket å kutte massivt i skogvernbevilgninger, noe som støttepartiene V og KrF har fått snudd i budsjettforhandlingene, sier Lundberg. Den fine listen over nye skogreservater har jo kommet på tross av regjeringen Solberg, ikke på grunn av den, understreker Lundberg.

Naturvernorganisasjonene trakk fram både positive og negative saker. På tross av noen positive beslutninger i enkeltsaker har det foregått en systematisk nedbygging av norsk natur under den sittende regjeringen, som en følge av strukturelle naturpolitiske grep.

Det er heller ikke slik at alle naturødeleggende saker som Regjeringen har hatt fingeren i, ble nevnt på vår liste. Flere vindkraftverk og lokaliteter for fiskeoppdrett har fått tommelen opp fra Regjeringen, tross at de ligger i områder med store naturverdier.

Krever snuoperasjon

Naturvernforbundet, WWF og Sabima krever en kraftig snuoperasjon for bedre sikring av vår flotte natur. I et svarbrev på KLDs skyteliste mener vi at følgende må gjøres snarest mulig:

• Sett miljøfaglige råd først. Statlige direktorater og etater som Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet samler det fremste av vår nasjons miljøfaglige kunnskap. Deres råd må følges når regjeringen fatter beslutninger som berører verdifull natur.

• Gjenoppbygg og styrk miljøforvaltningen som sørger for langsiktig og helhetlig beskyttelse av naturen vår. Blant annet må kommunene få mye mer kompetanse og kapasitet på miljø.

• Lev opp til våre internasjonale avtaler og mål ved å legge og gjennomføre ambisiøse planer for representativt arealvern og restaurering.

• Gi vern til våre mest sårbare arter og naturtyper. Ordningen med prioriterte arter og utvalgte naturtyper er viktige tiltak for å bremse tapet av natur. Regjeringen må følge opp Stortingets anbefaling om å øke antallet prioriterte arter til ca. 400 i kommende periode.

• Stans unødvendig tap av natur ved å avvikle miljøskadelige subsidier som for eksempel tilskudd til bygging av skogsbilveier og tilskudd til planting av gran gjennom ordningen «Skogplanting som klimatiltak».