Gisselpolitikk i Stortinget
Det er et selsomt spill som utfolder seg i Stortinget rundt behandlingen av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Denne tilslutningen holdes som gissel for å presse Stortinget til en lovendring som stortingsflertallet i utgangspunktet er imot.
Av: TOM NYSTED, konsernsjef i Agder Energi
Både prosessindustrien, olje og gassnæringen og kraftbransjen ser hvor viktig det er at Norge slutter seg til energimarkedspakken. Ingen av de store partiene har tidligere signalisert noen motstand mot en slik tilslutning, og det er bred enighet om at et nei ville være en belastning for EØS-avtalen. Til tross for dette har Arbeiderpartiets Espen Barth Eide i en uventet manøver stilt en betingelse for partiets tilslutning til energimarkedspakken: Stortinget må innføre Statnett-monopol på mellomlandskabler for utveksling av elektrisitet med andre land.
Frem til juni 2013 eksisterte ikke et slikt monopol. Det ga rom for å utvikle NorGer-prosjektet til Tyskland, som Statnett senere overtok, og NorthConnect til Storbritannia. I juni 2013 overkjørte imidlertid det rødgrønne flertallet på Stortinget et samstemt råd fra kraftbransjen, og vedtok en lovendring som ga Statnett-monopol. Det ble reversert i 2016, av et flertall bestående av Høyre. FrP, Venstre og KrF. Disse partiene har, etter valget i 2017, fortsatt flertall. Det Arbeiderpartiet nå forsøker å gjøre, ved å holde energimarkedspakken som gissel, er å utvikle en situasjon der dette flertallet forvitrer når det gjelder kabelproblematikken.
Det er betenkelig nok at man prøver en omkamp om mellomlandskabler i en sak som ikke har noe å gjøre med de samme kablene. Verre er det at man bruker en av landets viktigste næringer som salderingspost i et politisk spill, og at selve kabelmotstanden ikke henger på greip.
Kraftbransjen i Norge er en av fastlandet største økonomiske bidragsytere, har om lag 20 000 direkte ansatte og er en utpreget distriktsnæring. En balansert utbygging av flere mellomlandskabler vil øke verdiskapingen i bransjen og for samfunnet, noe som er helt nødvendig for å videreutvikle kraftsystemet i en epoke med økende kraftoverskudd og lavere priser.
De negative virkningene går langs flere akser. En av dem er vilkårlige endringer i rammevilkår. Jeg skulle gjerne vite hvordan olje- og gassnæringen, oppdrettsnæringen eller prosessindustrien ville reagere dersom Stortinget først lukket et rom som har vært åpent i årevis, dernest åpnet det samme rommet et par år etter, og så igjen lukket det samme rommet nok en gang – uten hensyn til investeringer og prosjekter. Sagt på en annen måte: North Connect var lovlig fram til 2013, forbudt fram til 2016, lovlig fra 2016 og fram til nå, men kan nå bli forbudt igjen.
Dette er på mange måter selve skrekkeksempelet på begrepet politisk risiko.
Videre: Den norske kraftbransjen er omgitt av et omfattende konsesjonslovverk. Dette er mer enn nok til å sikre kontroll over konsesjoner til for eksempel mellomlandskabler. Det er helt unødvendig med et Statnett-monopol for å trygge samfunnsinteressene.
Men prisen er tapte muligheter i kraftbransjen.
Gjennom de siste ukene har vi sett reprise på reprise av meningsløse påstander om energimarkedspakken og mellomlandskabler. En av påstandene er at kraftbransjen vil ha mellomlandskabler for å «eksportere» kraften, i stedet for å bruke den til norsk industriutvikling. Men kraft er ingen begrenset lagervare som vi går tom for, kraft produseres hele tiden. Vi har mer enn nok til alle, bortsett fra i kalde vintre som følger tørrår. Da trenger vi mellomlandskabler for å importere. Det skal både industrien og forbrukerne for øvrig være glade for.
Gammel og ny industri vil aldri mangle strøm fra norske kraftverk. Vi kan full-elektrifisere både offshorenæringen, av-karbonisere den forurensende prosessindustrien og forsyne ny industriutvikling. Det står ikke på oss, det er bare å bestille.
En annen påstand er at kablene vil føre til radikale prisøkninger på strøm, ruinere forbrukerne og rive grunnlaget vekk for norsk prosessindustri. Dette er tull. Norsk kjøpekraft vil stige mer enn strømprisene over de 5-15 årene prisanalysene for kabler dekker, og kraftintensiv industri er alt fritatt for en rekke kostnader rundt kraftforsyning. Den har og vil fortsatt ha svært fordelaktige priser.
Sakens kjerne er at kabelmotstanderne ønsker et stort, innelåst kraftoverskudd for å drive prisene ytterligere ned. Det vil ramme inntjeningen og investeringsmulighetene i en kraftsektor som i det store og hele er offentlig eid, til fordel for en smelteverksindustri som nesten i sin helhet er eid av multinasjonale, børsnoterte giganter.
(Opprinnelig publisert som blogg på hjemmesiden til Agder Energi)
