Installasjon av en AMS-måler fra Aidon hos en Hafslund-kunde. Foto: Atle Abelsen

Helsedirektoratet seks år for sent ute

Først sju år etter AMS-forskriften, og seks år etter at Folkehelseinstituttet slo fast at stråling fra AMS-målerne ikke utgjør noen helserisiko, finner Helsedirektoratet grunn til å presisere at legeerklæring på såkalt «el-overfølsomhet» strider mot helsepersonelloven.
Torsdag, 15 mars, 2018 - 11:32

Fritakene fra installering av AMS-målere med kommunikasjonsenhet på grunnlag av helseerklæring om den nå erklært ikke-medisinske tilstanden «el-overfølsomhet» kan bety en viss merkostnad for nettselskapene, både i kroner og i annen ressursbruk.

Seksjonsjef Guro Grøtterud i NVEs avdeling for sluttbrukere forteller at det ved siste evaluering og opptelling i november 2017 var om lag 2500 personer i Norge som hadde søkt om og fått fritak på et slikt grunnlag. Det utgjør rundt 0,15 prosent av den totale kundemassen.

– Det er usikkert i hvilken grad dette utgjør noen merkostnad eller problemer for nettselskapene. Det er ikke alle anlegg som får AMS-måler installert, i hvert fall ikke i denne runden, av flere forskjellige årsaker. En del nettselskaper må håndtere også disse målepunktene uten kommunikasjonsenhet, sier hun.

Og en legeerklæring er uansett et svært sterkt dokument, understreker hun.

Endrer ikke forskriften

Det er ikke aktuelt å endre ordlyden i AMS-forskriften som følge av Helsedirektoratets nye instruks til fastlegene, og presiseringen av at en legeerklæring på grunnlag av såkalt «el-overfølsomhet» er i strid med helsepersonelloven.

– Nei, vår formulering kommer nok til å bli stående. Kunder som mener å oppleve en helseulempe, og kan få denne dokumentert av en lege eller psykolog ved en attest, skal få unntak. Dette viderefører vi. Det er opp til legen eller psykologen å vurdere hvorvidt en attest for fritak er hensiktsmessig og riktig for nettkunden.

Dermed er det fortsatt opp til leger og medisinske myndigheter å vurdere om såkalt «el-overfølsomhet» skal kunne stå som grunnlag for en legeerklæring og fritak fra selve kommunikasjonsenheten til AMS-måleren. Alle kunder skal ha selve måler-enheten uansett, på grunn av et tidligere lovpålegg om å skifte ut alle gamle målere.

– NVE ønsker ikke å utelukke at det kan finnes situasjoner, for eksempel hvor personen opplever en sterk frykt i forbindelse med stråling fra kommunikasjonsenheten, hvor en lege eller psykolog kan vurdere at fritak er riktig, sier Grøtterud.

Klar stoppordre

Avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet forklarer at de ikke sto på høringslista da AMS-forskriften ble publisert i 2011. – Vi vart kjende med dette innhaldet i forskrifta tidleg hausten 2017, blant anna i frå fastlegar som tok kontakt. Helsedirektoratet har følgt opp saka aktivt frå det tidspunktet vi vart kjende med problemstillinga, svarer han i en epost.

Han er imidlertid klar på instruksen til landets fastleger: – Dersom fastlegen skriv ut ein attest som seier at pasienten har plagar som skuldast ein automatisk straummålar, vil det vere i strid med helsepersonellova. Dette tydar at vi seier endeleg stopp for at fastlegane skal skrive legefråsegn om dette.

Ingen helsefare

Informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge mener det er bra at Helsedirektoratet slår tydelig fast at smarte strømmålere ikke medfører noen helsefare. – Like fullt er det en liten gruppe mennesker som opplever at trådløse apparater gir dem helseplager, uten at det finnes noen fysisk forklaring. Denne gruppen har NVE valgt å ta hensyn til i forskriften. Det må nettselskapene forholde seg til. Vi forutsetter at fastlegene kjenner pasientene sine godt nok til å vite om de har slike plager fra før av.
 
Han understreker at alle kundene får installert smarte målere innen utgangen av 2018. – Det er nødvendig både for å bedre kvaliteten på strømmålingen, for å effektivisere driften av strømnettet og gjøre strømforsyningen tryggere for kundene. Det er nettselskapene som eier målerne og bestemmer hva slags utstyr kundene skal ha. Nettselskapet har krav på adgang til måleren, det er nedfelt i avtalen med kunden. Også kunder med lege-/psykologattest vil få installert ny måler, men da vil senderen i måleren bli deaktivert.

Skal ikke skrive ut legeattest

I pressemeldingen fra Helsedirektoratet fra 14. mars slår direktoratet fast at fastleger ikke skal skrive ut legeattest som sier at pasientar har helseplager som skyldes stråling fra AMS-målere.

«Det er ikkje dokumentert samanheng mellom helseplager og stråling frå slike målarar», slår direktoratet fast.

«Innan 1. januar 2019 vil alle straumkundar få installert automatiske straummålarar. Desse målarane  sender målaravlesingsdata til leverandøren over straumnettet, mobilnettet eller eit eige radionettverk. Dette gjev svak elektromagnetisk stråling.

Helsedirektoratet har desse råda til fastlegar og pasientane deira:

Den elektromagnetiske strålinga frå automatiske straummålarar er svært svak. Det er ikkje dokumentert samanheng mellom helseplager og så svak stråling.

Strålinga frå straummålarane ligg langt under grenseverdiane som er sette av Statens strålevern

Fastlegen skal ikkje skrive ut helseattest som seier at pasienten har plagar som skuldast stråling frå ein automatisk straummålar.

Pasientar som kjem til legen med plager dei meiner skuldast stråling eller elektromagnetiske felt, må bli tatt på alvor. Plagene deira kan være reelle, sjølv om dei ikkje skuldast elektromagnetiske felt.

Noregs vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har sagt at dersom straummålaren er til vesentleg og dokumenterbar ulempe for nettkunden, kan kunden søkje om fritak frå kravet om å få en slik automatisk straummålar installert.

NVE har vidare sagt at for å få unntak, må kunden sende inn attest frå lege eller psykolog som seier at kunden har gitt uttrykk for helseplager som han eller ho meiner skuldast den automatiske straummålaren.

Kunnskapsoppsummering

Helsedirektoratet legg til grunn Folkehelseinstituttet si kunnskapsoppsummering frå 2012. Her gjekk FHI gjennom mange vitskapelege studiar. FHI fann ikkje haldepunkt for at stråling under dei anbefalte grenseverdiane gir helserisiko.

Målingar gjort av Statens strålevern viser at strålinga frå dei automatiske straummålarane ligg langt under de anbefalte grenseverdiane.

Helsepersonellova §15 og Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer m.v. har desse krava til innhald i legeattestar: “Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring, o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet”.

I strid med helsepersonelloven

Dersom fastlegen skriv ut ein attest som seier at pasienten har plagar som skuldast ein automatisk straummålar, vil det vere i strid med helsepersonellova.»

På forsiden nå

Stange Energi ligger som et smørøye, midt i forsyningsområdet til det nylig fusjonerte Elvia. Sjefen, Ragnhild S. Sveen, tror det er et spørsmål om tid før selskapets nettvirksomhet forsvinner.
Per Sivertsen har overtatt som administrerende direktør i Indre Salten Energi.
OED har i dag gitt grønt lys for bygging av et småkraftverk og tommelen ned for fire.
NordREG anbefaler å utvikle et fellesnordisk regulatorisk rammeverk for uavhengig aggregering.
Statnett og Energinet reduserer kapasiteten på Danmarks-kablene fra fra 1700 MW til 1450 MW.
Velger bort forskningsområder for å bli tydeligere på hvor de vil være verdensledende.
Selskapets inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) ble i 2019 17,2 millioner euro, ned fra 28,4 millioner euro i 2018.
Syv kraftselskap i Troms og Finnmark går sammen om å etablere 25 hurtigladepunkter for elbiler i det sammenslåtte fylket.
Hafslund E-CO tjente i fjor 677 millioner kroner på derivathandel, mens de i 2018 tapte 740 millioner kroner på det samme.
Men kan ta lengre tid hvis det krever lovendring og må behandles i Stortinget.
For få IKT-ressurser i nettselskapene, Ifølge rapport laget for NVE.
Styring av vindmøller på Lolland i Danmark skal avlaste kabelforbindelsen til Sjælland.
Med støtte fra Enova på 74 millioner kroner kan Oslo få 100 nye elektriske busser.
Kontrakten om overvåking av kraftnettet med kunstig intelligens kan bli norske Esmart Systems' kommersielle gjennombrudd i USA.
Elektrifisering av transport-, bygg- og industrisektoren kan redusere klimagassutslippene i Europa med 60 prosent innen 2050, ifølge ny rapport.
Med Cloud Explorers og PRISM skal Fjordkraft bli mer effektive i jakten på nye kunder.
Salgs- og markedsleder Carine Klemmetsen og daglig leder Arild Klette Steinsvik kjøper 21 prosent av aksjene i Energi Teknikk.
Elsikkerhetsforum anbefaler at elsikkerhetsforvaltningen og beredskapsforvaltningen for el og ekom samles i én etat.
– Et tegn på et velfungerende marked.
​Styret i Opplandskraft DA har vedtatt å bygge ut Hinøgla kraftverk i Nord-Fron kommune i Innlandet. Kraftverket vil gi 10,5 GWh ny kraft.
RME vil gjøre reglene for hvem som kan sitte hvor i morselskap og datterselskap litt mindre strenge enn først foreslått, uten at Distriktsenergi blir helt fornøyd.
Hammerfest Energi Nett investerer 18 millioner kroner i oppgradering av Breivikbotn transformatorstasjon i Hasvik kommune.
Oslo tingrett har dømt staten til å betale 34,5 millioner kroner i erstatning til Sandhaugen Vindkraftverk AS i Finnmark.
Fred. Olsen Windcarrier sikret ny havvind-kontrakt i Taiwan med GIEK-garanti.