Selv med lav magasinfylling er NVE likevel ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Bildet viser Vatnedalsdammen under normale forhold. (Foto: Anders Martinsen)

Ingen fare for forsyningssikkerheten

Magasinfyllingen har økt de to siste ukene, men kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddssituasjon. Etter NVEs syn er det likevel ikke fare for forsyningssikkerheten neste vinter.
Torsdag, 16 august, 2018 - 10:10

Kilde: NVE

En usedvanlig varm og tørr sommer har resultert i en redusert hydrologisk balanse (summen av magasinfylling, snøen som ligger i fjellet og grunn- og markvannsforhold). I tillegg har det vært en økning i produksjonskostnader på kraftproduksjon fordi prisene på kull, gass og CO2 har økt. Det har gitt høye strømpriser i Norge for årstiden. Sammenliknet med fjoråret har prisene vært rundt dobbelt så høye.

Magasinfyllingen kan nå et historisk minimum mot slutten av vinteren

Ved inngangen til 2018 var magasinfyllingen som normal. En kald senvinter gav et høyt strømforbruk med tilhørende tapping av vannmagasinene. Vår- og sommertørken medførte lite nedbør og flere uker med høyere fordampning enn tilsig. Dette har gitt lavere fylling enn normalen ved inngangen til høsten.

Ved utgangen av uke 32 er vannmagasinfyllingen 18 prosentpoeng under normalt og vil mest sannsynlig ikke komme opp til normalen i år. NVE er likevel ikke urolig for forsyningssikkerheten av flere grunner:

  • Til tross for lavere fyllingsgrad enn normalt er det fremdeles mye vann lagret i magasinene.
  • Norge har med normale nedbørsmengder et kraftoverskudd på rundt 5 TWh. Det betyr at vi kan ha en fyllingsgrad lavere enn normalt, men likevel være i balanse.
  • Ved behov kan Norge importere strøm via forbindelsene til Sverige, Danmark og Nederland.
  • De siste års investeringer i økt innenlandsk nettkapasitet er med på å redusere faren for regionale anstrengte energisituasjoner.

NVE sine prognoser viser at magasinfyllingen kan nå et historisk minimum (1990-2017) i løpet av vinteren.

Lav hydrologisk balanse forklarer ikke alene doblingen av strømprisen fra samme periode i fjor

Siden nyttår har de nordiske strømprisene i takt med en svekket hydrologisk balanse steget raskere enn strømprisene på kontinentet. I samme periode har prisen på kull, gass og CO2-utslipp løftet de europeiske kraftprisene, noe som påvirker norske strømpriser fordi vi er koblet til det europeiske kraftmarkedet via forbindelser til Sverige, Danmark og Nederland.

I fremtidsmarkedene for strøm er prisene på strømleveranser i fjerde kvartal 2018 og første kvartal 2019 høyere enn de påfølgende kvartalene. En tørr høst og en kald vinter kan imidlertid resultere i høyere strømpriser uten at det betyr at forsyningssikkerheten er i fare.

På forsiden nå

Norsk vannkraft i 2019:
I 2019 planlegger de seks største offentlig eide vannkraftprodusentene å investere mellom to og tre milliarder kroner. Mye går til oppgradering av dammer.
Med Empire Wind-prosjektet vil Equinor levere 816 MW fornybar energi til forbrukerne i New York.
Markedsaktiviteter og høyere kraftproduksjon løftet kvartalsresultatet i Statkraft. Oppnådde historisk godt driftsresultat i første halvår.
Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Statkraft kjøper 330 GWh fornybar energi fra solparken Bargas i Toledo i Spania.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
Av Statnett har GE Renewable Energy (GE) fått i oppdrag å oppgradere SVC-anleggene ved transformatorstasjonene på Rød i Telemark og i Verdal i Trøndelag.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Siste transport med tre turbinblader til Hitra 2 vindpark gikk natt til i dag.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?