Historien gjentar seg

De som tror at småkraftverk er et moderne fenomen har ikke satt seg godt nok inn nasjonens elektriske historie. Fra vannkraften begynte å gjøre tjeneste til produksjon av lys og varme her i landet vokste det frem et mangfold av lokale bygdekraftverk. Denne delen av historien er mer eller mindre skjult i buldret fra de store vannkraftverkene, som blir fremhevet som fundamentet for vår tids velstandsutvikling.

Elektrisitetens betydning er i stor grad koblet til det store industrielle eventyret. Mektige menn innen politikk, finans og næringsliv temmet brusende fossefall til pengemaskiner som løftet landets økonomi fra beskjedne kår til en tid med vekst og fremgang på bred front. I glansen fra dette er de mer jordnære delene av landets elektriske historie blitt borte.

For folk flest var det i stor grad annerledes. Til bygde-Norge kom elektrisiteten som resultat av formidabel dugnadsinnsats. Bønder og andre lokale krefter grep dypt i oppsparte midler for å få tilgang til de dyrebare elektronene. Rundt om i landet ble tilgjengelige vannressurser til elektrisk kraft i hundrevis av bygdekraftverk. Ikke nok med det; mange steder ble den infrastrukturen som måtte til for å utnytte elektrisiteten reist med egne hender.

Ettersom årene gikk fulgte en tid med konsolidering. Vannet fra bygdekraftverkene ble kanalisert inn i større og mer robuste anlegg, til det som i dag utgjør mange av landets moderne vannkraftverk. Sporene etter tidligere tiders bygdekraftverk er fortsatt synlige mange steder. Noen av dem har til og med gjenoppstått som vår tids småkraftverk.

Den velstand som bygdekraftverkene i sin tid skapte har fått ny fart og betydning med småkraftverkene. Nå, som den gang, bidrar dette til å skape levedyktige kår for sårbare lokalsamfunn rundt om i landet.