Basert på samanstilt informasjon frå NVE er det forventa 135 milliardar kroner i investeringar i straumnettet dei neste ti åra. (Illustrasjonsfoto: Bodø Energi)

Forventar at det investeras 135 milliarder i straumnettet

I rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2018» har NVE samanstilt informasjon frå kraftsystemutgreiingane for regional- og transmisjonsnettet frå 2017 og 2018, samt frå distribusjonsnettselskap. Forventa investeringar summerer seg til 135 milliardar kroner dei neste ti åra.
Fredag, 18 januar, 2019 - 09:25

Kelde: NVE

Det vart investert 14 milliardar kroner i transmisjonsnettet i 2016 og 2017, noko som har bidrege til betydeleg betre forsyningstryggleik. Ny teknologi kan gjere investeringsbehovet noko mindre.

  • Nettselskapa legg i hovudsak «business as usual» til grunn for forventa nettinvesteringar. Ved å ta i bruk ny teknologi, kan investeringsbehovet reduserast. Vi arbeider saman med selskapa for å finne ut korleis den nye teknologien skal bli tatt i bruk, slik at nettleiga ikkje stig meir enn nødvendig seier direktør for energiavdelinga i NVE, Anne Vera Skrivarhaug.

Kraftsystemutgreiingane (KSUane) gir ei viktig oversikt over både dagens og framtidas kraftsystem. På bakgrunn av dagens kraftsystem og forventa utvikling i forbruk og produksjon, gir utgreiingane informasjon om kva nettinvesteringar som er nødvendige for å fornye nettet og møte framtidige behov. Forventa nettinvesteringar summerer seg til om lag 20 milliardar kroner i regionalnettet og mellom 50 og 70 milliardar kroner i transmisjonsnettet for perioden 2018–2027. I same tiårsperiode er det forventa investeringar for i om lag 50 milliardar kroner i distribusjonsnettet, pluss 4 milliardar kroner i investeringar i AMS.

Prognosar for energi- og effektbruk

Rapporten viser at nettselskapa forventar ein beskjeden auke i framtidig energi- og effektbruk for alminnelig forsyning. Samstundes viser dei innrapporterte talla ein kraftig auke i forventningane for energi- og effektbruk innan kategorien «stort forbruk» (tidligare kraftintensiv industri). Dette er kundar med effektuttak på over 15 MW i topplast og brukstid på over 5000 timer.

Samanlikna med førre «Status og prognoser for kraftsystemet 2016» har nettselskapa i 2018 meldt inn ein brattare vekst det neste tiåret og ein langsiktig auke til eit nivå som er 1150 MW høgare enn i 2016. Årsaken til denne auken er blant anna at fleire av KSUane for 2018 har inkludert nye mulige datasenterprosjekt i prognosane. Noko av auken kjem også frå ny olje- og gassindustri.

God forsyningstryggleik

Rapporten gjev også ei oversikt over punkt i nettet der feil på enkeltkomponentar kan gje avbrot for sluttbrukarar (punkt utan N-1). Dette er ein viktig indikator på forsyningstryggleiken i kraftsystemet. I KSUane for 2017 og 2018 er det identifisert 340 og 204 slike punkt i høvesvis regional- og transmisjonsnettet. Særleg i transmisjonsnettet har det vore ein betring av forsyningstryggleiken frå 2015 til 2017. I åra 2016 og 2017 vart det investert om lag 14 milliardar kroner som har bidrege til å redusere punkt i transmisjonsnettet utan N-1 betydeleg.

Generelt sett er forsyningstryggleiken i Norge god, men NVE brukar oversikta til å identifisere punkt der feil kan gje store konsekvensar. Der feil kan gje store konsekvensar er det i mange tilfelle allereie planlagt tiltak som vil føre til betre forsyningstryggleik. Desse punkta blir følgt opp, særleg der det ikkje alt er planlagde tiltak.

Les heile rapporten her

På forsiden nå

Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Vil ha drivstoffstasjoner i Nordsjøen basert på havvindparker.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.
Olje- og energidepartementet søker etter leder og fire medlemmer til Energiklagenemnda.
Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Hilde Gillebo (45) hentes fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Equinor skulle ikke ha antydet at gass har lave CO2-utslipp, ifølge britisk regulator.
Mens Equinor snakket varmt om gass, tror Statnett-sjef Auke Lont mer på batterier og hydrogen.
NVE tar hensyn til private Equinor-interesser, og trosser advarsler om svekket forsyningssikkerhet fra Statnett og Gjøa-operatøren.
– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.
DigiPlex investerer 600 millioner kroner i to nye datasentre på Fetsund og Hobøl.
Varanger Kraft har solgt 49 prosent av aksjene i Varanger KraftVind AS og slik sikret finansiering for andre trinn av Raggovidda Vindpark.
I løpet av det siste året er det produsert 20,1 TWh vindkraft i Sverige. Det er ny rekord.
Etter sabotasje på forankringslinene i 2017 forsøker Waves4Power seg igjen med testing av sitt bølgekraftverk på Runde i Møre og Romsdal.
I sin høringsuttalelse til nasjonal ramme etterlyser forbundet også en analyse av det fremtidige kraftbehovet.
Jacobsen Elektro har engasjert Kvale Advokatfirma til å bistå med en restrukturering av selskapet og forhandle med kreditorene om en akkordløsning.
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
Entreprenørselskapet BKK Enotek fusjonerer med MultiVolt, samtidig som det loves flere arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Rederiet Utkilens nye kjemikalieskip «Mostraum» er det første tankskipet tilrettelagt for landstrøm.
Ber NVE forsterke Statnetts insentiver til å drive mer effektivt.
Nettselskapene vil ta eierskap til egne data og stille krav til lagringsformat fra leverandører, ifølge studie fra SINTEF Energi.
Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.
Hafslund Nett fikk tirsdag sammen med SINTEF Energi, Skagerak Nett, Eidsiva, Lyse og Istad Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)».
Statnett foreslår å dele Norges nordligste budområde, NO4, i to.