Miljøpartiet de Grønne ble enige om vindkraftpolitikken på sitt landsmøte på Fornebu lørdag. Foto: MDG

MDG ble enige om vindkraft

Miljøpartiet de Grønne ble enige om å tillate vindkraftutbygging, men ikke i urørt natur. Dessuten vil de innføre hjemfallsrett for vindkraft.
Lørdag, 25 mai, 2019 - 16:05

På forhånd var det oppstått strid på landsmøtet, der to forslag sto mot hverandre. Det ene gikk på at utbygging av vindkraft på land burde begrenses sterkt, og «konsentreres til områder hvor det alt er utbygget industri».

Dette ville nærmest blitt et totalforbud mot vindkraft i Norge, siden utbyggerne er avhengige av å bygge der vinden blåser, og det er typisk ikke på steder der det allerede er bygget ut industri.

Et annet forslag gikk i helt motsatt retning, at det bør gis flere konsesjoner for landbasert vindkraft.

Ble enige

Etter en lang natt med jobbing natt til lørdag fant redaksjonskomiteen fram til forslag som forente partiet i vindkraft-spørsmålet.

I vedtaket fra landsmøtet heter det: «Fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier. All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering. Helt uberørt natur skal aldri utbygges av landbasert vindkraft».

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har funnet et godt kompromiss mellom naturhensyn og behovet for mer fornybar energi. Vi er tydelige på at det ikke skal bygges vindkraft i urørt natur, og at utbygging bør skje nærmere eksisterende kraftnettet og der det allerede er naturinngrep, sier partiets stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Une Bastholm i en pressemelding.

Den andre av partiets nasjonale talspersoner, Arild Hermstad, er også fornøyd.

– Vi mener dette er en god og balansert politikk som tar hensyn både til klima, og natur og artsmangfold. Vi tillater vindkraft på land, men ikke i områder med urørt preg, eller som rammer samiske interesser, sier han.

Stortingsbehandling av rammen

Videre vedtok landsmøtet at ansvaret for arealsaker flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet, og at Fylkesmennenes innsigelsesmyndighet i arealsaker styrkes.

De vedtok at det ikke skal gis nye konsesjoner for landbasert vindkraft før disse tiltakene er implementert, og nasjonal ramme for vindkraft er behandlet av Stortinget. Når rammen er vedtatt, må konsesjoner som ligger utenfor rammen, men som ikke er utbygget, bortfalle.

Videre vedtok partiet at berørte kommuners syn skal være avgjørende for tildeling av konsesjon, og skal veie tungt i utforming av selve planen for utbygging, MTA-planen.

De ble også enige om at prinsippet om «hjemfallsrett» også bør gjelde for vindkraftanlegg, og at prinsippet om tilbakeføring og restaurering etter endt konsesjonsrunde bør ytterligere styrkes.

Offshore-satsing

Videre må regjeringen sette av midler til en omfattende satsing på norsk offshore vindkraft, med fokus på hvordan dette kan gjøres uten at naturen rammes negativt.

Partiet ønsker å styrke fylkeskommunens innsigelsesmyndighet i arealsaker. De mener det er behov for et tonivå-innsigelsesinstitutt der Miljødirektoratet gis innsigelsesmyndighet på fagområder innen naturforvaltning som overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.

Videre sier MDG nei til alle vindkraftprosjekter som svekker livsgrunnlaget til urbefolkning.

 

På forsiden nå

Venter på skatte-avklaring.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utredet utjevning av nettleie.
Tonje Foss (48) er ansatt som ny strategidirektør i Enova.
Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.