Miljøpartiet de Grønne ble enige om vindkraftpolitikken på sitt landsmøte på Fornebu lørdag. Foto: MDG

MDG ble enige om vindkraft

Miljøpartiet de Grønne ble enige om å tillate vindkraftutbygging, men ikke i urørt natur. Dessuten vil de innføre hjemfallsrett for vindkraft.
Lørdag, 25 mai, 2019 - 16:05

På forhånd var det oppstått strid på landsmøtet, der to forslag sto mot hverandre. Det ene gikk på at utbygging av vindkraft på land burde begrenses sterkt, og «konsentreres til områder hvor det alt er utbygget industri».

Dette ville nærmest blitt et totalforbud mot vindkraft i Norge, siden utbyggerne er avhengige av å bygge der vinden blåser, og det er typisk ikke på steder der det allerede er bygget ut industri.

Et annet forslag gikk i helt motsatt retning, at det bør gis flere konsesjoner for landbasert vindkraft.

Ble enige

Etter en lang natt med jobbing natt til lørdag fant redaksjonskomiteen fram til forslag som forente partiet i vindkraft-spørsmålet.

I vedtaket fra landsmøtet heter det: «Fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftslivsverdier. All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering. Helt uberørt natur skal aldri utbygges av landbasert vindkraft».

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har funnet et godt kompromiss mellom naturhensyn og behovet for mer fornybar energi. Vi er tydelige på at det ikke skal bygges vindkraft i urørt natur, og at utbygging bør skje nærmere eksisterende kraftnettet og der det allerede er naturinngrep, sier partiets stortingsrepresentant og nasjonale talsperson Une Bastholm i en pressemelding.

Den andre av partiets nasjonale talspersoner, Arild Hermstad, er også fornøyd.

– Vi mener dette er en god og balansert politikk som tar hensyn både til klima, og natur og artsmangfold. Vi tillater vindkraft på land, men ikke i områder med urørt preg, eller som rammer samiske interesser, sier han.

Stortingsbehandling av rammen

Videre vedtok landsmøtet at ansvaret for arealsaker flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet, og at Fylkesmennenes innsigelsesmyndighet i arealsaker styrkes.

De vedtok at det ikke skal gis nye konsesjoner for landbasert vindkraft før disse tiltakene er implementert, og nasjonal ramme for vindkraft er behandlet av Stortinget. Når rammen er vedtatt, må konsesjoner som ligger utenfor rammen, men som ikke er utbygget, bortfalle.

Videre vedtok partiet at berørte kommuners syn skal være avgjørende for tildeling av konsesjon, og skal veie tungt i utforming av selve planen for utbygging, MTA-planen.

De ble også enige om at prinsippet om «hjemfallsrett» også bør gjelde for vindkraftanlegg, og at prinsippet om tilbakeføring og restaurering etter endt konsesjonsrunde bør ytterligere styrkes.

Offshore-satsing

Videre må regjeringen sette av midler til en omfattende satsing på norsk offshore vindkraft, med fokus på hvordan dette kan gjøres uten at naturen rammes negativt.

Partiet ønsker å styrke fylkeskommunens innsigelsesmyndighet i arealsaker. De mener det er behov for et tonivå-innsigelsesinstitutt der Miljødirektoratet gis innsigelsesmyndighet på fagområder innen naturforvaltning som overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.

Videre sier MDG nei til alle vindkraftprosjekter som svekker livsgrunnlaget til urbefolkning.

 

På forsiden nå

Kartlegging av fugletrekk med spesialiserte fugleradarer kan forhindre fugledød i de nye, store vindkraftutbyggingene. Men NVE er tilbakeholdne med å sette krav.
Over halvparten vet ikke hvor mye strøm de bruker fra måned til måned. Likevel mener 6 av 10 at de betaler for mye, ifølge undersøkelse.
Statnett og Svenska utvikler IT-løsninger for en ny nordisk balanseringsmodell for det nordiske synkronområdet.
Det ble i 2018 meldt inn 494 elulykker. 143 ble skadd, men ingen døde.
Enova får en milliard kroner til et nullutslippsfond for næringstransport, og innfører støtteordning for kjøp av batterielektriske varebiler.
Splittingen av interesse- og arbeidsgiverpolitikken i KS Bedrift har gjort at Distriktsenergi og KS Bedrifit Energi på ny vurderer å slå seg sammen.
Erik Knive (48) er ansatt som administrerende direktør i SN Power. Han tiltrer stillingen 1.juli.
Statnett har til hensikt å inngå avtale med Bouvet om utvikling og forvaltning av systemløsninger, ifølge Bouvet.
Opposisjonen ville ha naturressursskatt til vindkraftkommunene og ikke veldedige gaver, men nådde ikke fram. Hjemfall for vindkraft og kommunalt veto ble også stemt ned.
Men beskyldningen om dette gjorde at vindkraftmotstanderne kunne avfeies som gale, ifølge aksjonsgruppa mot vindkraft på Frøya.
Et takbasert solcelleanlegg med årlig middelproduksjon på 2 GWh skal installeres på et nytt lagerbygg på Vinterbro i Oslo. Oppdragsgiver er REMA 1000.
En robot som reduserer behandling av meldinger i Lyse Elnett fra flere uker til noen få minutter kan gi rundt 400 000 kroner årlig i reduserte kostnader.
Jacobsen Elektro sliter økonomisk og har innført betalingsstopp. Arbeid legges ned flere steder i landet, blant annet på to Statnett-stasjoner.
Danske Ørsted er valgt til å bygge en havvindpark på 1100 MW utenfor kysten av New Jersey.
Solberg-regjeringen har trosset kommuners ønske om vindkraft tolv ganger, mens den kun én gang har trosset en kommunes motstand.
Solkraft, vindkraft og batterier kan få verden på riktig vei mot togradersmålet, men etter 2030 kreves andre teknologier, ifølge en ny analyse fra BloombergNEF.
Aldri har det blitt brukt mer penger på oppgradering av dammer enn nå.
Fiskeridirektoratet mener Equinor bør justere plasseringen av Tampen-vindparken eller flytte den til et annet sted med mindre fiske.
Fram til 2030 skal det investeres om lag en milliard kroner i strømnettet i Ryfylke.
ABBs vokser innen ladeløsninger for bærekraftig, offentlig transport. Automatiske pantografer gir økt fleksibilitet og effektivitet.
Regjeringen vil før sommeren foreslå å åpne området Utsira Nord for vindkraftutbygging.
Oslo bystyre vedtok i dag fusjonen mellom Hafslund E-CO og Eidsiva Energi. Kun Rødt stemte mot.
En konflikt om flaskehalsinntekter mellom Baltic Cable og Energimarknadsinspektionen (Ei) i Sverige er nå lagt på bordet til EU-domstolen.
Men LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen vil ikke gripe inn.