Distriktsenergi-sjef Knut Lockert har planen klar for hvordan nettleie skal jevnes ut. Foto: Distriktsenergi

Lanserer modell for likere nettleie

Distriktsenergi foreslår at selskapenes effektivitet skal avgjøre størrelsen på nettleien.
Onsdag, 8 mai, 2019 - 18:12

Modellen skal gi lavere nettleie desto mer effektivt nettselskapet er.

– Det er urimelig at det er langt høyere nettleie i distriktene, som i tillegg enkelte steder flyter over av kraft, enn i Oslo hvor det knapt produseres kraft, sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert i en pressemelding.

Han organiserer 65 nettselskap i distriktene. 

Effektivitetsmodell

Hovedårsaken til den skjeve prisfordelingen er ifølge Lockert at de større byverkene har flere kunder å fordele regningen på. En annen årsak er at topografiske og værmessige forhold gjør det dyrere å bygge og drifte strømnettet i grisgrendte strøk.

Dessuten må strømkunder i kraftfylker betale for overføringsnettet som sender strøm til de store byene. Ifølge Lockert er det i dag liten sammenheng mellom hvor effektivt selskapet er og størrelsen på nettleien som kunden betaler.

– Dette vil vi gjøre noe med, sier Lockert. 

Nå foreslår Distriktsenergi at Regjeringen innfører en «effektivitetsmodell» som skal bidra til likere nettleie og som samtidig gjøre at nettselskapene fortsetter å jobbe hardt med kostnadseffektivitet. 

Modellen innebærer at de selskapene som regnes som 100 prosent effektive av NVE, fakturerer en gjennomsnittstariff, mens selskapene som er mindre effektive fakturerer kundene litt mer enn gjennomsnittet. Selskapene som er mer effektive enn gjennomsnittet, får en litt lavere nettleie.

Dette gjør at modellen premierer kundene til effektive selskaper, og gir insentiver til ytterligere effektivisering i nettselskapene. Denne modellen gir ifølge Lockert også alle energiverk en mulighet til å fakturere en gjennomsnittstariff, også der det er færre kunder og utfordrende leveringsforhold.  

Bakgrunnen for innspillet er at da KrF trådte inn i regjeringen i januar ble regjeringspartiene enige om «å utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

Kraftig utjevning

Nettleien vil gå mest ned i områder der det i dag er høy nettleie og det lokale nettselskapet er gjennomsnittlig effektivt eller mer enn gjennomsnittlig effektivt. Her vil nettleien kunne gå ned med inntil 20 øre/kWh.

Men også i Sogn og Fjordane vil nettleien gå ned sammenlignet med i dag. De største byene vil ifølge Lockert ikke oppleve betydelig økning, siden det er mange som bor i området og fordi nettselskapene der ifølge Lockert ofte er relativt effektive selskaper. 

– Likere nettleie blir veldig bra for strømkundene i distriktene. Vår modell er mer rettferdig enn dagens modell, sier Lockert.

I dag er det et spenn mellom høyest og lavest nettleie fra 21,5 øre/kWh til 64,6 øre/kWh.

Med «effektivitetsmodellen» vil forskjellen mellom høyest og lavest nettleie være mellom 23,8 øre/kWh og 37,3 øre/kWh.

Modellen fremmer ifølge Lockert dessuten «de riktige fusjonene», siden det er utsikter til sparte kostnader som er styrende for fusjonsavtalene og ikke at en fusjon gir lavere nettleie for ett av selskapene uten sammenheng med kostnadsbesparelser. 

– Relevant innspill

Distriktsenergi har fått hjelp av konsulentselskapet Pöyry til å utarbeide modellen.

Energiminister Kjell-Børge Freiberg gir i et intervju med Distriktsenergi følgende kommentar til modellen:

– Nå fikk jeg presentert modellen akkurat i dag. Men jeg oppfatter at Distriktsenergi er opptatt av de sammen tingene som vi er opptatt av. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt. Jeg oppfattet det som relevante innspill og så må vi ta dette og veies sammen med alle andre innspill og sammen med alle andre hensyn. Vi vi gjøre så godt vi kan for å prøve å trekke konklusjoner som gjør at vi får et bra og rettferdig system med god forsyningssikkerhet, sier Kjell-Børge Freiberg i intervjuet. 

På forsiden nå

9 prosent av kraften er «fornybar» hvis man ikke kjøper opprinnelsesgarantier.
Generalforsamlingen i Sunnfjord Energi Holding vedtok onsdag full fusjon med BKK.
NVE vil at kundene skal få tilbake pengene automatisk.
Siri Langangen (44) er ansatt som ny HR-direktør i Statkraft. Hun kommer fra stilling som seksjonsleder i HR i DNB.
En større del av nettselskapenes inntekter skal gjøres avhengig av effektivitet.
Kartlegging av fugletrekk med spesialiserte fugleradarer kan forhindre fugledød i de nye, store vindkraftutbyggingene. Men NVE er tilbakeholdne med å sette krav.
Rainpower har av Statkraft fått i oppdrag å levere elektromekanisk utrustning til Løkaunet kraftverk og Vesle Kjela kraftverk.
Statkraft ber NVE endre regelverket for markedsmanipulasjon for å kunne utnytte arbitrasjemulighetene mellom de ulike markedene bedre.
Statnett og Svenska utvikler IT-løsninger for en ny nordisk balanseringsmodell for det nordiske synkronområdet.
Det ble i 2018 meldt inn 494 elulykker. 143 ble skadd, men ingen døde.
Enova får en milliard kroner til et nullutslippsfond for næringstransport, og innfører støtteordning for kjøp av batterielektriske varebiler.
Splittingen av interesse- og arbeidsgiverpolitikken i KS Bedrift har gjort at Distriktsenergi og KS Bedrifit Energi på ny vurderer å slå seg sammen.
Erik Knive (48) er ansatt som administrerende direktør i SN Power. Han tiltrer stillingen 1.juli.
Statnett har til hensikt å inngå avtale med Bouvet om utvikling og forvaltning av systemløsninger, ifølge Bouvet.
Opposisjonen ville ha naturressursskatt til vindkraftkommunene og ikke veldedige gaver, men nådde ikke fram. Hjemfall for vindkraft og kommunalt veto ble også stemt ned.
Et takbasert solcelleanlegg med årlig middelproduksjon på 2 GWh skal installeres på et nytt lagerbygg på Vinterbro i Oslo. Oppdragsgiver er REMA 1000.
Men beskyldningen om dette gjorde at vindkraftmotstanderne kunne avfeies som gale, ifølge aksjonsgruppa mot vindkraft på Frøya.
En robot som reduserer behandling av meldinger i Lyse Elnett fra flere uker til noen få minutter kan gi rundt 400 000 kroner årlig i reduserte kostnader.
Danske Ørsted er valgt til å bygge en havvindpark på 1100 MW utenfor kysten av New Jersey.
Jacobsen Elektro sliter økonomisk og har innført betalingsstopp. Arbeid legges ned flere steder i landet, blant annet på to Statnett-stasjoner.
Solkraft, vindkraft og batterier kan få verden på riktig vei mot togradersmålet, men etter 2030 kreves andre teknologier, ifølge en ny analyse fra BloombergNEF.
Om alle bygningene i Oslo får solceller på taket, vil etterspørselen etter effekt antakelig øke, selv om energiforbruket går ned, ifølge Statnett.
Men LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen vil ikke gripe inn.
Over halvparten vet ikke hvor mye strøm de bruker fra måned til måned. Likevel mener 6 av 10 at de betaler for mye, ifølge undersøkelse.