Distriktsenergi-sjef Knut Lockert har planen klar for hvordan nettleie skal jevnes ut. Foto: Distriktsenergi

Lanserer modell for likere nettleie

Distriktsenergi foreslår at selskapenes effektivitet skal avgjøre størrelsen på nettleien.
Onsdag, 8 mai, 2019 - 18:12

Modellen skal gi lavere nettleie desto mer effektivt nettselskapet er.

– Det er urimelig at det er langt høyere nettleie i distriktene, som i tillegg enkelte steder flyter over av kraft, enn i Oslo hvor det knapt produseres kraft, sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert i en pressemelding.

Han organiserer 65 nettselskap i distriktene. 

Effektivitetsmodell

Hovedårsaken til den skjeve prisfordelingen er ifølge Lockert at de større byverkene har flere kunder å fordele regningen på. En annen årsak er at topografiske og værmessige forhold gjør det dyrere å bygge og drifte strømnettet i grisgrendte strøk.

Dessuten må strømkunder i kraftfylker betale for overføringsnettet som sender strøm til de store byene. Ifølge Lockert er det i dag liten sammenheng mellom hvor effektivt selskapet er og størrelsen på nettleien som kunden betaler.

– Dette vil vi gjøre noe med, sier Lockert. 

Nå foreslår Distriktsenergi at Regjeringen innfører en «effektivitetsmodell» som skal bidra til likere nettleie og som samtidig gjøre at nettselskapene fortsetter å jobbe hardt med kostnadseffektivitet. 

Modellen innebærer at de selskapene som regnes som 100 prosent effektive av NVE, fakturerer en gjennomsnittstariff, mens selskapene som er mindre effektive fakturerer kundene litt mer enn gjennomsnittet. Selskapene som er mer effektive enn gjennomsnittet, får en litt lavere nettleie.

Dette gjør at modellen premierer kundene til effektive selskaper, og gir insentiver til ytterligere effektivisering i nettselskapene. Denne modellen gir ifølge Lockert også alle energiverk en mulighet til å fakturere en gjennomsnittstariff, også der det er færre kunder og utfordrende leveringsforhold.  

Bakgrunnen for innspillet er at da KrF trådte inn i regjeringen i januar ble regjeringspartiene enige om «å utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

Kraftig utjevning

Nettleien vil gå mest ned i områder der det i dag er høy nettleie og det lokale nettselskapet er gjennomsnittlig effektivt eller mer enn gjennomsnittlig effektivt. Her vil nettleien kunne gå ned med inntil 20 øre/kWh.

Men også i Sogn og Fjordane vil nettleien gå ned sammenlignet med i dag. De største byene vil ifølge Lockert ikke oppleve betydelig økning, siden det er mange som bor i området og fordi nettselskapene der ifølge Lockert ofte er relativt effektive selskaper. 

– Likere nettleie blir veldig bra for strømkundene i distriktene. Vår modell er mer rettferdig enn dagens modell, sier Lockert.

I dag er det et spenn mellom høyest og lavest nettleie fra 21,5 øre/kWh til 64,6 øre/kWh.

Med «effektivitetsmodellen» vil forskjellen mellom høyest og lavest nettleie være mellom 23,8 øre/kWh og 37,3 øre/kWh.

Modellen fremmer ifølge Lockert dessuten «de riktige fusjonene», siden det er utsikter til sparte kostnader som er styrende for fusjonsavtalene og ikke at en fusjon gir lavere nettleie for ett av selskapene uten sammenheng med kostnadsbesparelser. 

– Relevant innspill

Distriktsenergi har fått hjelp av konsulentselskapet Pöyry til å utarbeide modellen.

Energiminister Kjell-Børge Freiberg gir i et intervju med Distriktsenergi følgende kommentar til modellen:

– Nå fikk jeg presentert modellen akkurat i dag. Men jeg oppfatter at Distriktsenergi er opptatt av de sammen tingene som vi er opptatt av. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt. Jeg oppfattet det som relevante innspill og så må vi ta dette og veies sammen med alle andre innspill og sammen med alle andre hensyn. Vi vi gjøre så godt vi kan for å prøve å trekke konklusjoner som gjør at vi får et bra og rettferdig system med god forsyningssikkerhet, sier Kjell-Børge Freiberg i intervjuet. 

På forsiden nå

Venter på skatte-avklaring.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utredet utjevning av nettleie.
Tonje Foss (48) er ansatt som ny strategidirektør i Enova.
Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.