Energi Norge avviser utjevnings­forslag fra Distriktsenergi

Torsdag, 6 juni, 2019 - 14:59

I Granavolden-erklæringen i januar vedtok regjeringen å «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett». 

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi fremmet nylig et forslag til en utjevningsmodell for nettleie. Det tar utgangspunkt i en landsdekkende gjennomsnittsleie før skatter, avgifter og selskapsspesifikke kostnader.

Deretter gjøres det et tillegg eller fradrag ut fra hvert enkelt selskaps målte effektivitet.

Økte kostnader

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er kritisk til forslaget.

De peker på at modellen krever at det utpekes en egen oppgjørssentral for å omfordele penger mellom selskapene. Dette tror Energi Norge vil gi økte kostnader.

«Forslaget innebærer en kompleks avregningsmodell og kan skape utfordringer for et framtidsrettet kraftsystem», skriver Energi Norge i en pressemelding.

En justert gjennomsnittlig nettleie vil ifølge organisasjonen gi feil lokaliseringssignaler, siden nettleien ikke reflekterer kostnadene i nettet der kunden knyttes til.

«En slik modell må vurderes nøye opp mot prinsippet om at tariffene skal reflektere de underliggende kostnadene (“cost reflective tariffs”) som også er nedfelt i EUs regelverk», skriver Energi Norge.

Energi Norge er heller ikke fornøyd med at kostnadssignaler fra overliggende nett blir nøytralisert.

Energi Norge understreker at NVEs modell beregner relativ effektivitet hensyntatt de variablene som legges til grunn, den måler ikke kostnadseffektivitet. Derfor blir den det ifølge Energi Norge vanskelig å bruke i denne sammenhengen.

Egne forslag

Isteden kommer Energi Norge med en rekke andre forslag som kan bidra til «en mer kostnadsriktig fordeling».

1. Omfordele innmatingstariff

Nettselskaper med regionale distribusjonsnett må ifølge Energi Norge få beholde en større del av innmatingstariffen kraftprodusentene betaler for å levere strøm inn på det regionale distribusjonsnettet. Den faste delen av tariffen, på flere hundre millioner kroner, videreføres ifølge Energi Norge i dag til Statnett. Det mener Energi Norge er urimelig.

2. Videreføre dagens utjevning i overliggende nett - unngå svekket K-faktor

K-faktoren benyttes for å fordele de faste kostnadene i transmisjonsnettet mellom regionale nettområder etter hvor mye kraftproduksjon regionene har. Områder med mye kraftproduksjon kompenseres for et mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet. K-faktoren har de senere årene blitt svekket. Energi Norge mener K-faktor ikke må svekkes ytterligere.

3. Differensiere merverdiavgift

Selskapene med høyest nettleie har også den høyeste belastningen av merverdiavgift og forskjellen er ifølge Energi Norge betydelig. De med høyest nettleie betaler gjerne cirka 7 øre mer per kilowattime enn de med gjennomsnittsnettleie. Det har tidligere vært operert med differensiert merverdiavgift på strøm og nettleie i Norge. Dette mener Energi Norge at myndighetene bør vurdere å gjeninnføre.

Reduserer urimelige virkninger

Energi Norge mener at tiltakene ovenfor vil virke utjevnende. De kan også bidra til å redusere noen urimelige virkninger av dagens tarifferingspraksis, når det gjelder fordeling av kostnader fra overliggende nett. Samtidig vil tiltakene ifølge bransjeorganisasjonen kunne virke positivt for sluttbrukere i områder med mye kraftproduksjon.

– Dersom myndighetene mener disse tiltakene ikke gir tilstrekkelig virkning, vil den utjevningsordningen som i mange år var praktisert over statsbudsjettet, være en mulig løsning, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i pressemeldingen.

 

På forsiden nå

Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Vil ha drivstoffstasjoner i Nordsjøen basert på havvindparker.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.
Olje- og energidepartementet søker etter leder og fire medlemmer til Energiklagenemnda.
Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Hilde Gillebo (45) hentes fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Equinor skulle ikke ha antydet at gass har lave CO2-utslipp, ifølge britisk regulator.
Mens Equinor snakket varmt om gass, tror Statnett-sjef Auke Lont mer på batterier og hydrogen.
NVE tar hensyn til private Equinor-interesser, og trosser advarsler om svekket forsyningssikkerhet fra Statnett og Gjøa-operatøren.
– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.
DigiPlex investerer 600 millioner kroner i to nye datasentre på Fetsund og Hobøl.
Varanger Kraft har solgt 49 prosent av aksjene i Varanger KraftVind AS og slik sikret finansiering for andre trinn av Raggovidda Vindpark.
I løpet av det siste året er det produsert 20,1 TWh vindkraft i Sverige. Det er ny rekord.
Etter sabotasje på forankringslinene i 2017 forsøker Waves4Power seg igjen med testing av sitt bølgekraftverk på Runde i Møre og Romsdal.
I sin høringsuttalelse til nasjonal ramme etterlyser forbundet også en analyse av det fremtidige kraftbehovet.
Jacobsen Elektro har engasjert Kvale Advokatfirma til å bistå med en restrukturering av selskapet og forhandle med kreditorene om en akkordløsning.
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
Entreprenørselskapet BKK Enotek fusjonerer med MultiVolt, samtidig som det loves flere arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Rederiet Utkilens nye kjemikalieskip «Mostraum» er det første tankskipet tilrettelagt for landstrøm.
Ber NVE forsterke Statnetts insentiver til å drive mer effektivt.
Nettselskapene vil ta eierskap til egne data og stille krav til lagringsformat fra leverandører, ifølge studie fra SINTEF Energi.
Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.
Hafslund Nett fikk tirsdag sammen med SINTEF Energi, Skagerak Nett, Eidsiva, Lyse og Istad Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)».
Statnett foreslår å dele Norges nordligste budområde, NO4, i to.