Energi Norge avviser utjevnings­forslag fra Distriktsenergi

Torsdag, 6 juni, 2019 - 14:59

I Granavolden-erklæringen i januar vedtok regjeringen å «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett». 

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi fremmet nylig et forslag til en utjevningsmodell for nettleie. Det tar utgangspunkt i en landsdekkende gjennomsnittsleie før skatter, avgifter og selskapsspesifikke kostnader.

Deretter gjøres det et tillegg eller fradrag ut fra hvert enkelt selskaps målte effektivitet.

Økte kostnader

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er kritisk til forslaget.

De peker på at modellen krever at det utpekes en egen oppgjørssentral for å omfordele penger mellom selskapene. Dette tror Energi Norge vil gi økte kostnader.

«Forslaget innebærer en kompleks avregningsmodell og kan skape utfordringer for et framtidsrettet kraftsystem», skriver Energi Norge i en pressemelding.

En justert gjennomsnittlig nettleie vil ifølge organisasjonen gi feil lokaliseringssignaler, siden nettleien ikke reflekterer kostnadene i nettet der kunden knyttes til.

«En slik modell må vurderes nøye opp mot prinsippet om at tariffene skal reflektere de underliggende kostnadene (“cost reflective tariffs”) som også er nedfelt i EUs regelverk», skriver Energi Norge.

Energi Norge er heller ikke fornøyd med at kostnadssignaler fra overliggende nett blir nøytralisert.

Energi Norge understreker at NVEs modell beregner relativ effektivitet hensyntatt de variablene som legges til grunn, den måler ikke kostnadseffektivitet. Derfor blir den det ifølge Energi Norge vanskelig å bruke i denne sammenhengen.

Egne forslag

Isteden kommer Energi Norge med en rekke andre forslag som kan bidra til «en mer kostnadsriktig fordeling».

1. Omfordele innmatingstariff

Nettselskaper med regionale distribusjonsnett må ifølge Energi Norge få beholde en større del av innmatingstariffen kraftprodusentene betaler for å levere strøm inn på det regionale distribusjonsnettet. Den faste delen av tariffen, på flere hundre millioner kroner, videreføres ifølge Energi Norge i dag til Statnett. Det mener Energi Norge er urimelig.

2. Videreføre dagens utjevning i overliggende nett - unngå svekket K-faktor

K-faktoren benyttes for å fordele de faste kostnadene i transmisjonsnettet mellom regionale nettområder etter hvor mye kraftproduksjon regionene har. Områder med mye kraftproduksjon kompenseres for et mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet. K-faktoren har de senere årene blitt svekket. Energi Norge mener K-faktor ikke må svekkes ytterligere.

3. Differensiere merverdiavgift

Selskapene med høyest nettleie har også den høyeste belastningen av merverdiavgift og forskjellen er ifølge Energi Norge betydelig. De med høyest nettleie betaler gjerne cirka 7 øre mer per kilowattime enn de med gjennomsnittsnettleie. Det har tidligere vært operert med differensiert merverdiavgift på strøm og nettleie i Norge. Dette mener Energi Norge at myndighetene bør vurdere å gjeninnføre.

Reduserer urimelige virkninger

Energi Norge mener at tiltakene ovenfor vil virke utjevnende. De kan også bidra til å redusere noen urimelige virkninger av dagens tarifferingspraksis, når det gjelder fordeling av kostnader fra overliggende nett. Samtidig vil tiltakene ifølge bransjeorganisasjonen kunne virke positivt for sluttbrukere i områder med mye kraftproduksjon.

– Dersom myndighetene mener disse tiltakene ikke gir tilstrekkelig virkning, vil den utjevningsordningen som i mange år var praktisert over statsbudsjettet, være en mulig løsning, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i pressemeldingen.

 

På forsiden nå

Tina Bru (33) er klar på at Norge trenger mer kraft, men er varsom med å gi signaler om økt vindkraftskatt og konsesjonsbehandlingen av NorthConnect.
Fra 1. januar er Viken største eier i Østfold Energi, men samlet får kommunene i Østfold den største aksjeposten.
Odd Emil Ingebrigtsen er utnevnt til statssekretær i Olje- og energidepartementet og Tony Christian Tiller til politisk rådgiver.
For å motivere til å utnytte fleksibiliteten i kraftsystemet.
Istad Kraft har kjøp virksomheten til Nesset Kraft, som har 18 ansatte og rundt 2400 nettkunder.
Det er ingen klare spor av utenlandsk påvirkning av vindkraftdebatten, slår SINTEF fast i en rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I Drangedal kommune i Telemark bygger Skagerak Nett landets første heldigitale transformatorstasjon. Sweco står for prosjekteringen.
Statkraft vurderer å bygge elektrolyse-anlegg, og tror potensialet kan være stort.
Etterspørselen etter komposittmaster er fortsatt lav, men et forbud mot kreosotstolper kan øke interessen, også på lavere spenningsnivåer. 
Energi Norge mener at Tina Bru er et godt valg som landets nye olje- og energiminister, og har tre ønsker til statsråden.
I uke 3 var kraftprisene halvparten så lave som tilsvarende uke i fjor. Tilsiget i kraftmagasinene var 1,7 TWh. Det er 208 prosent av normalen for uka.
Arbeiderpartiet fremmer forslag på Stortinget for å stoppe byggingen av NorthConnect.
Kanonaden, AF Gruppens svenske datterselskap, skal prosjektere og bygge veier, fundament og strømnett for Vindpark Åby-Alebo i Sør-Sverige.
Dette er saker Frp har blinket seg ut, ifølge Sylvi Listhaug (Frp).
Norwea er positiv til naturressursskatt, men avventende til spesifikke areal- og miljøavgifter.
Statnett skal bedre kapasiteten i nettet på Nordmøre og i Romsdal.
Styrene i Flesberg Elektrisitetsverk AS og Rollag Elektrisitetsverk AS har blitt enige om å foreslå for sine eiere å slå sammen virksomhetene i de to selskapene.
Og maksimal turbinhøyde.
Sveitsiske B Capital Partner AG kjøper 36 prosent av småkraftselskapet Bekk og Strøm AS (BoS).
Både Miljødirektoratet og Skattedirektoratet støtter Sanderud-utvalgets allerede forkastede forslag om at småkraften bør betale grunnrenteskatt.
- Vi har som ambisjon å være vaktbikkje og pådriver i arbeidet med å utvikle kunnskap og forståelse for betydningen av elsikkerhet.
Det ble en kort gjesteopptreden for Sylvi Listhaug (Frp) som olje- og energiminister. Fra tiltredelsen 18. desember til i dag har det gått litt i overkant av en måned.
NVE avviser Statnetts klage om at Dagmar-stormåret 2011 må være med i beregningen av KILE-norm.