Energi Norge-sjef Knut Kroepelien foreslår en utjevningsmodell som skal sikre at nettselskapene har insentiver til å drive effektivt. Foto: Øyvind Lie

Energi Norge foreslår en modell for utjevning av nettleie som i minst mulig grad skal går ut over selskapenes effektivitet.

Oppdatert  med kommentar fra Knut Kroepelien.

Regjeringen ønsker å utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien, og Distriktsenergi har lansert en modell for hvordan de mener dette bør gjøres. Nylig utsatte NVE leveringen av forslaget om alternativet modeller til OED til 4. november.

I et brev til NVE, som Energiteknikk har sett, kommer Energi Norge med et motforslag. De minner om at utjevning av nettleie svekker sammenhengen mellom nettselskapets og kundenes kostnader.

«Dermed svekker det også nettselskapers og deres eieres insentiver til effektivisering. Virkningen av utjevning vil derfor kunne være et dyrere strømnett, noe som kan svekke konkurransedyktigheten til elektrisk energi sammenlignet med alternative (fossile) energikilder. Dette kan igjen vanskeliggjøre visjonen om at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn», skriver Energi Norge.

Vil ikke svekke effektiviteten

Fra et distriktspolitisk og fordelingsmessig perspektiv kan det ifølge Energi Norge likevel være ønskelig med en viss utjevning av nettleien.

Bransjeorganisasjonen har fått utarbeidet et notat av Oslo Economics, som peker på at det kun er to nettselskaper som fremdeles har nettkostnader på over 50 øre/kWh. Disse to selskapene står for rundt 0,07 prosent av samlet levert energi. Dette betyr at det kan være mulig å redusere de største forskjellene i nettleie med relativt beskjedne midler, ifølge Energi Norge. De ser for seg at ordningen kan være i størrelsesorden 20 til 90 millioner kroner.

Dersom nettleien først skal utjevnes, foreslår Oslo Economics at det gjøres på en måte som i minst mulig grad svekker nettselskapenes insentiver til effektiv drift. Oslo Economics vurdering er at dette best kan gjøres ved å ta utgangspunkt i den tidligere tilskuddsordningen for utjevning av nettleie og vurdere hvordan denne kan justeres. De foreslår at utgangspunktet for støtte beregnes som tidligere, og støttebeløpet multipliseres med resultatet fra NVEs effektivitetsberegning

«Med en slik modell vil tilskuddet til effektive nettselskap bli høyere enn tilskuddet til ineffektive nettselskap med samme kostnader per kWh. Dermed får nettselskap med høye kostnader noe sterkere insentiver til effektiv drift og organisering enn i den tidligere utjevningsordningen. Dette vil være en fordel i et samfunnsøkonomisk perspektiv», skriver Energi Norge.

Utjevningsordningen er ifølge Energi Norge kompatibel med reguleringen av nettselskapene. 

– Dette har tidligere vært vurdert som treffsikkert og proporsjonalt og enkelt å håndtere, så vi har tiltro til at hvis man først skal gjøre grep for å utjevne samtidig som man skal opprettholde effektiviteten, så er dette et godt alternativ, sier Energi Norges administrerende direktør, Knut Kroepelien, til Energiteknikk.

Effektivitetsfond

En annen mulighet er å supplere utjevningsordningen med et effektiviseringsfond. Fondet kunne finansieres sammen med utjevningsordningen, for eksempel ved at en andel av tilskuddet går til utjevningsordningen og en annen til å bygge opp fondet.

Nettselskap som alene, eller sammen med andre, gjennomfører effektiviseringstiltak ville da kunne søke om tilskudd fra fondet. Fondet kunne støtte en rekke ulike tiltak, for eksempel finansiering av omstillingstiltak som ellers ikke ville latt seg gjennomføre.

Når det gjelder finansiering peker Oslo Economics på fire hovedalternativer som bør vurderes:

  • Årlig tildeling i statsbudsjettet (som tidligere)
  • Finansiering gjennom Enova-avgiften.
  • Øremerking av en andel av forbruksavgiften på elektrisk kraft (el-avgiften).
  • Egen avgift til alle strømforbrukere

Dyrere strøm

Oslo Economics er kritisk til Distriktsenergis modell.

«Ettersom Distriktsenergis modell påvirker insentivene til flere og større nettselskaper enn det utjevningsordningen gjør, forventer vi at den vil føre til høyere nettkostnader og dermed dyrere strøm over tid. Konsekvensen av dette vil ikke bare være høyere strømregning for gjennomsnittsnordmannen, men også at elektrisitet kan bli mindre konkurransedyktig sammenlignet med diesel og andre fossile energikilder», skriver Oslo Economics i sitt notat.

– Hva er den største svakheten med Distriktsenergis forslag?

– Vi har vært opptatt av å ikke undergrave de grunnleggende sammenhengene mellom kostnadene for nettselskapene og kostnadene for kundene. Det er en veldig viktig driver for effektivisering. Distriktsenergis forslag er en veldig grunnleggende endring av hele systemet som vil svekket dette, slik vi forstår det. Vårt forslag vil i mye mindre grad gjøre det, samtidig som det tar vekk noen av de mest ekstreme utslagene på nettleien, sier Kroepelien.