Kraftverket Furegardane. Foto: Heiko Kübler/Småkraft AS
LESERINNLEGG

Skal vi virkelig legge ned grønn verdiskaping i distriktene?

Økt skatt på småkraft vil få alvorlige konsekvenser ikke bare for småkraftnæringen, men også for leverandørindustri, arbeidsplasser i distriktet og mange av Energiteknikks lesere, skriver Erik Røysem Sterud, finansdirektør i Småkraft AS.
Mandag, 23 september, 2019 - 14:26

I sin leder i Energiteknikk 18. september 2019 skriver Øyvind Lie at småkraften har for lav skatt. Energiteknikk viser i innlegget at de er klar over at økte skatter i vår bransje «[…] vil bety kroken på døra og full stopp i utbyggingen».

For alle som lever direkte eller indirekte av småkraften er det helt avgjørende å få frem fakta, slik at den viktige debatten om kraftbeskatning gjøres på et korrekt grunnlag. Det er alvorlig at et bransjeblad innen fornybar energi på lederplass tar til orde for å øke skattene, når det er kjent med konsekvensene for bransjen og dets leverandørindustri.

Ingen superprofitt i småkraften

Energiteknikk skriver at «Noe av begrunnelsen for fritaket [for grunnrenteskatt] var å gi en gulrot til bøndene.» Det er riktig at mange bønder og skogeiere vil få påvirket sin familieøkonomi, dersom småkraftens skattetrykk økes ytterligere. Men fravær av grunnrenteskatt har aldri vært et tiltak rettet spesielt mot bøndene. Fravær av særskatten grunnrenteskatt har først og fremst vært begrunnet med at småkraften ikke har samme superprofitt som storkraften. Grunnrenteskatt vil også skape et stort administrativt byråkrati både for småkraftselskaper og for Skatteetaten. Det koster mer enn det smaker å beregne og kontrollere skatten. Aller viktigst er at samfunnet har ønsket å ha en levende småkraftbransje, fordi den skaper verdier i hele landet.

Småkraft skaper verdier i distriktene

Til tross for vedvarende lav lønnsomhet er småkraften en svært viktig verdiskaper i distriktene. Bønder og skogeiere som selv eier grunn eller leier den ut har viktige biinntekter fra sine småkraftverk. Småkraft AS betalte for eksempel alene ut over 30 millioner kroner i falleie i 2018. Dette er viktige bidrag som kan være avgjørende for fortsatt bosetting og sysselsetting i flere lokalsamfunn. Midlene skattlegges dessuten på grunneiernes hender. I Småkraft AS betalte vi også over 15 millioner kroner i eiendomsskatt i 2018. Vi i Småkraft AS bruker dessuten lokale leverandører til å drifte kraftverkene våre, noe som bygger driftskompetanse, skaper inntekter og arbeidsplasser. 

Det aller viktigste er likevel verdiskapningen som ligger i leverandørindustrien. I 2018 betalte Småkraft AS alene ut over 320 millioner kroner til utbyggere av kraftverk. Midlene gir inntekter til lokale entreprenører som bygger rørgater og kraftstasjoner, de gjør at høyteknologiske bedrifter investerer i boreløsninger i bratte fjell, og de gir inntekter til kraftklynger som leverer elmek- utstyr og kontrollsystemer.

Thema Consulting Group har laget ringvirkningsanalyser som viser at et gjennomsnittlig småkraftverk har 13,5 millioner kroner i positive økonomiske ringvirkninger lokalt og ytterligere 13,2 millioner kroner nasjonalt. Småkraft AS’ egne 107 småkraftverk skaper altså betydelige ringvirkninger.

Lav avkastning

Er det så riktig som Energiteknikk skriver at rammebetingelsene til småkraften er «litt vel gunstig[e]»?  Det fremgår iallfall ikke av regnskapene til bransjen selv. Bransjen har nemlig utpreget lav lønnsomhet og dårligere relativ lønnsomhet enn storkraftselskapene etter skatt, selv om storkraftselskapene har grunnrenteskatt. Når vi ser på de om lag 200 største småkraftselskapene i Norge (i praksis de over 3,5 GWh), har disse i median lavere totalavkastning etter skatter i fire av de fem siste årene enn storkraftselskapene. 2018 var unntaksåret, men da var elsertifikatprisene tidvis nesten like gode som de høye kraftprisene. Elsertifikatene ser nå ut til å falle bort som inntektskilde før tiden, noe som reduserer lønnsomheten enda mer. Skal vi nå legge ytterligere press på den delen av bransjen med lavest avkastning?

Lite gunstige vilkår for småkraften

I stedet for å vurdere faktisk avkastning etter skatt refererer Energiteknikk til NVE sin statistikk som oppgir at 49 småkraftverk for tiden er under bygging. Dette tas til inntekt for at vilkårene er for gunstige. Det er en merkelig tilnærming til verdiskaping. Generelt er høy aktivitet bra, fordi det fører til mer verdiskapning og mer fornybar energi. Det er imidlertid uriktig at denne aktiviteten skyldes for gode vilkår. At det nå er god aktivitet, skyldes flere forhold:

- Vi har lagt bak oss en tung periode fra 2014 til 2017, hvor flere prosjekter ble satt på vent. Flere av disse har nå blitt igangsatt, noe som påvirker statistikken.
- Vi har fått flere investorer som aksepterer at bransjen har lav avkastning. 
- Leverandørene har funnet nye innovative løsninger som gjør at prosjekter som tidligere ikke var realiserbare nå kan realiseres.
- Fristen for å få el- sertifikater er få år fremfor oss, og selv om elsert- utsiktene er magre, har flere prosjekter blitt igangsatt for å rekke dette.

Vi er uenige i at det er rom for dårligere vilkår i småkraftbransjen. Dette vil ødelegge en velfungerende og grønn bransje med stor verdiskapning i distriktene.

Høyere skatt på småkraft enn vanlig næringsliv

Hva er så disse «litt vel gunstige»- vilkårene Energiteknikk skriver om? På grunn av eiendomsskatten har den fornybare småkraften allerede hardere beskatning enn vanlig næringsliv. Småkraftselskaper som Småkraft AS eier sammen med lokale bønder og skogbrukere hadde en effektiv skattesats på mellom 27% og 45%, mot normale 22% for annet næringsliv. Follsjå Kraft AS på Notodden hadde skattekostnader på hele 65%(!) av overskuddet før skatter i 2018.

Det er et paradoks at den fornybare småkraften skattlegges hardere enn annet næringsliv i en tid hvor Norge og verden trenger mye ny fornybar energi for å nå bærekraftsmålene. Det vi trenger er et skattesystem som motiverer til investeringer og grønn vekst i Norge, ikke motvirker det. 

Vannkraftverk større enn 10 MVA skattlegges riktignok enda hardere enn småkraften. De betaler den problematiske grunnrenteskatten som ofte gir et effektivt skattetrykk på langt over 50%. Dessuten hemmer grunnrenteskatten investeringer og stopper samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det statiske innslagspunktet for grunnrenteskatt på 10 MVA er problematisk, fordi verden ikke er statisk. Det er ikke noen automatikk i at kraftverk over 10 MVA har superprofitt, mens kraftverkene under ikke har det. Like ille er det at grunnrenteskatten ikke har fradrag for falleie, ikke tar hensyn til faktisk oppnådde priser og at friinntekten kun er et teoretisk begrep. Det er imidlertid en feilslutning når skattlegging av småkraftens blir omtalt som «den gunstige ordningen». Den er ikke spesielt gunstig, det er bare det at storkraftselskapene har det enda verre.

Vi tror kraftskatteutvalget forstår dette og hvor viktig småkraften er for både verdiskapningen og det grønne skiftet i Norge. Dersom de ikke tar dette innover seg og foreslår endringer som har store negative konsekvenser for en bransje som arbeider hardt med lønnsomheten, håper vi at leverandørindustrien stiller opp på dugnad for å fortelle om den enestående suksesshistorien småkraften.

På forsiden nå

Oslo Economics har utredet NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet, og finner ikke holdepunkter for at det foregår kryssubsidiering.
Boliden Odda slipper anleggsbidrag på 40-100 millioner kroner, ifølge NVEs varsel om vedtak.
SFE Nett vinner fram, Hydro og Elkem får ikke gjennomslag.
Hafslund Nett er i ferd med å digitalisere sine gamle anlegg ved hjelp av trådløse og energieffektive små sensorer.
Uklart regelverk, ulik praksis og manglende nordisk kraft-samarbeid gjør det dyrere å nå klimamålene, ifølge Fortum.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og den danske reguleringsmyndigheten DUR foreslår å godkjenne den felles søknaden fra Statnett og Energinet om å innføre implisitt tapshåndtering på Skagerrakforbindelsen.
Helgeland Kraft Strøm vant anbudet for levering av strøm til Rana kommunes anlegg de neste to årene med opsjon på ytterlige to år.
Equinor kan få heftig anleggsbidrag for nytt nett i Bergensområdet.
Aker Solutions har gått inn i fullskala flytende havvindparker i California og Sør-Korea, men etterlyser et norsk hjemmemarked. Arbeiderpartiet vil satse, Frp vil skåne strømkundene og la markedet ordne opp.
Solenergiklyngen får styrket finansiering med en ramme på seks millioner kroner i offentlig støtte.
Med 1 øre/kWh.
Natt til torsdag ble det oppdaget en vannlekkasje i kraftstasjonen til BKK på Steinsland i Modalen.
Statnett foreslår å øke utbyggingsvolumet på Sørlige Nordsjø II og ønsker selv å koordinere utviklingen av eventuelle nye mellomlandsforbindelser med havvind-tilknytning.
NVE-sjef Kjetil Lund frykter en todelt utvikling med store og kompetanserike selskaper i befolkningsrike områder og små selskaper uten nødvendig kraft ellers i landet.
Jacobsen Elektro mot avvikling:
33 ansatte i det konkurstruede Jacobsen Elektro - så og si hele service og tjenesteavdelingen - har sagt opp jobbene sine. De har skrevet kontrakt med selskapet Norpec AS, som er under etablering.
Konsernsjefene i Fortum, Statkraft og Vattenfall oppfordrer EU til å styrke sine klimaambisjoner for å innfri Paris-avtalen.
En klassifisering av Minne-Charlottenberg (132 kV) til transmisjonsnett og tvangssalget det fører med seg, kan gi ekstrakostnader på opptil 200 millioner kroner, advarer Statnett.
Justert utbyttepolitikk i Sogn og Fjordane Energi (SFE) skal sikre eierne et årlig utbytte på minimum 75 millioner kroner.
Skulle Viken fylkeskommune oppløses innen 2023, så overføres bare 10 prosent av Østfold fylkeskommunes eierandel i Østfold Energi til eierkommunene.
Statnett har i forbindelse med sin høstkonferanse tirsdag tildelt Nexans Norway HMS-prisen for 2019.
Ser for seg uttak av kraft fra land på 26-28 MW, men åpner for 60 MW på sikt.
Norske nettkunder må årlig betale for over 100 millioner kroner i unødvendige nett-investeringer når nye boligfelt og næringsbygg bygges ut.