Mørenett har signert intensjons=avtale med Statnett
Om kjøp av 132 kV-nettet.
Det bekrefter selskapet på sin nettside, og det har de også sendt ut pressemelding om i forrige uke.
Målet med avtalen er å forberede overdragelsen av nettet. Transaksjonen omfatter hele Statnetts 132 kV-nett i fylket, til sammen over 400 kilometer nett og 10 transformatorstasjoner.
Selskapet er allerede det største nettselskapet i fylket, med kraftnett i 20 kommuner.
I gang med milepæler
Når de gjennom anleggene får nett i hele fylket, vil det ifølge selskapet bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av den overordnede strømforsyningen i regionen.
Selskapet skriver at de i perioden fremover vil ta kontakt med alle aktuelle interessenter og at de er åpne for at andre nettselskap kan komme inn på eiersiden i Mørenett for å sikre en «fremtidsrettet struktur» i fylket.
– Vi er i full gang med prosessen, samhandlingen mellom oss og Statnett opplever jeg som veldig god. Vi er godt i gang med ulike milepæler på vei fram mot en endelig kontrakt, sier selskapets administrerende direktør Rune Kiperberg til Energiteknikk. Han sier selskapene er enige om prisen for nettet, men ønsker ikke å kommentere hva den er.
Aksepterer ikke salg
Som Energiteknikk skrev tirsdag, har Neas gått i spissen for å opprette et nytt nettselskap på Nordmøre og i Romsdal for å kjøpe Statnetts 132 kV-nett i det området. Disse er sterkt kritiske til at Statnett planlegger å selge alt det aktuelle nettet til Mørenett.
«Vi kan ikke akseptere at Statnett selger regionalnettet til en aktør som hverken har anlegg eller virksomhet her», skriver Neas i et brev til Statnett, på vegne av de fire selskapene. Energiteknikk fikk innsyn i brevet onsdag.
Forundret over Pöyry-konklusjon
Neas har advart mot at nettleien vil gå opp for kundene i området hvis Mørenett får kjøpe nettet.
Kiperberg stusser ved påstanden om at nettleien vil gå opp hvis Mørenett kjøper, slik det ifølge Neas konkluderes i en Pöyry-rapport.
– Jeg ble litt forundret over den vurderingen. Jeg kjenner ikke innholdet i vurderingene, vi har ikke vært kontaktet av Pöyry og vet ikke hva slags forutsetninger som er lagt til grunn, sier han.
Taus om pris
Kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett bekrefter avtalen.
– Det er en eksklusiv avtale, så vi forhandler kun med dem, sier han til Energiteknikk.
– Så det er ikke aktuelt å begynne å forhandle med Neas og det nye selskapet Regionalnett Nordmøre og Romsdal igjen?
– Nei, vi har gått videre med Mørenett.
– Kan du si hva prisen for nettet blir?
– Nei, nå pågår forhandlingene, sier Glette.
Han har tidligere begrunnet hvorfor selskapet går videre med Mørenett.
Et salg forutsetter at nettet omklassifiseres fra transmisjonsnett til distribusjonsnett. Dette har Istad Nett klaget på. De viser til at 132 kV-nettet er med å fastsette de driftsmessige overføringsgrensene i transmisjonsnettet, og at det ut fra energiloven ikke kan klassifiseres som distribusjonsnett. NVE har ennå ikke avgjort saken.
Nøytralt
Ifølge Kiperberg er Mørenett en naturlig aktør for Statnett å samarbeide med. Selskapet er nøytralt, uten konserntilknytning, har alle funksjoner i eget selskap, har som eneste selskap i fylket døgnbemannet driftssentral, og har god økonomisk løfteevne.
– Vi er både av NVE og Energi Norge løftet fram som et mønsterselskap for hvordan nettselskaper bør være organisert, sier Kiperberg. Han påpeker også at selskapet er med i DSO-pilot, som de kjører ut fra egen nettsentral.
Selskapet er størst i fylket, og eier om lag 60 prosent av regionalnettet i Møre og Romsdal, fordelt på 20 ulike kommuner.
Fusjon, ikke oppkjøp
Kiperberg sier at de allerede har et samarbeid med de andre selskapene på Sunnmøre, Stranda Energi, Sykkylven Energi, Nordvest Nett og Sandøy Energi, som alle har betjening fra Mørenetts driftssentral og hvor alle bruker Mørenett som overordnet vakt kveld, natt og helg.
– Vi ønsker en mer framtidsrettet struktur i fylket, ved å samle aktiviteten i fylket i størst mulig grad i ett nettselskap. Det er betydelige synergieffekter å hente. Vi ønsker å gjøre det gjennom en fusjonsmodell, med eierskap fra hele fylket inn i Mørenett. Det vil selvfølgelig være en desentral modell med funksjoner rundt om i fylket, understreker Kiperberg.
– Vi er ikke ute etter å kjøpe de andre nettselskapene i fylket, vi er ikke ute etter å «berike oss selv», sier Kiperberg.
Han mener dette vil være bra for kundenes nettleie, ved at de kan ta store investeringsløft uten at det får store konsekvenser for kundenes nettleie.
