Småkrafteier Trond Ryslett. Foto: privat
LESERINNLEGG

Småkraftverka sin tronge fødsel og Per Sanderuds ekspertgruppe sin dødsdom

Onsdag, 9 oktober, 2019 - 09:54

Innlegg fra Trond Ryslett, småkrafteier fra 1998

Ekspertutvalget for vasskraftbeskatning har i innstilling til Finansdepartementet sendt sjokkbølger gjennom den norsk småkraftbransjen. Ønsket om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10 000 kVA til 1500 kVA vil få dramatiske følger for næringa. Ei næring som er bydt opp med brei politisk støtte over mange år.

Starten for dei moderne småkraftverka

I 1991 kom det ei ny energilov som åpna for at mindre aktørar kunne levere kraft til linjenettet. Tørråret 1996 ga høgre kraftpriser og interessa for små kraftverk auka.  Første signalet om betre rammevilkår kom 1 juli 1998, da var det slutt på investeringsavgift på mikro og minikraftverk.

Samarbeidsregjeringa utgått frå KrF, Høgre, og Venstre med støtta av Frp starta arbeidet med betre rammevilkår for små kraftverk i 2002. Rapporten «Strategi for økt etablering av små vannkraftverk» kom til jul i 2003. Det var starten på dei moderne småkraftverka som utnytta flaumvatnet og kunne byggast opp til 5 000 kVA. I den rapporten stod det «Det er de små kraftverkenes bidrag til kraftoppdekningen og til næringsutvikling i distriktene, som gjør Regjeringen opptatt av å legge til rette for økt etablering av kraftverkene»

Soria Moria og Hallgeir 2005

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet si regjeringsplattform Soria Moria ville i 2005 innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk som er kraftverk under 1 000 kW.

Dermed fall småkrafverka ut av det grønne sertifikatmarkedet. I 2006 lanserte Stoltenberg regjeringa eit forslag på 3 000 kW grense for deltaking i støtteordning med Feed – in tariffer. Denne blei etter kort tid reversert.

Statsbudsjettet i 2007, Statsekretretær Geir Axelsen i Finansdepartementet fronta saka om grunnrenteskatt.

I 2007 fekk Senterpartiet saman med SV og AP vedteke i Statsbudsjettet alle småkraftverk over 1500 kVA skulle få grunnrenteskatt.

Det same som Sanderud sitt ekspertutvalg foreslår no.

Stoltenberg-regjeringa vart pressa av Høgre i klimaforliket til å reversere den vedtekne grunnrenteskatten ut på nyåret i 2008.

Rett før Stortingsvalet i 2009 lova Stoltenberg regjeringa grønne sertifikat til alle småkraftverk, men etter valet endra dei regelverket slik at omlag 180 småkraftverk med byggestart etter 07.09.2009 ikkje fekk delta i ordninga.

Senterpartiet hadde Energiministeren i perioden 2005 - 2013.

Ny regjering hausten 2013 og full peis i 2015 !

Alle desse flausene rundt rammevilkåra for små kraftverk vart retta opp i 2015 der jobben i hovudsak var gjort av Oskar Grimstad Frp og Bjørn Lødemel frå Høgre.

Solbergregjeringa ynskte å gi grønne sertifikat også til kraftverk over 1000 kW bygd mellom 2004 og 2009. Desse kraftverka var lova grønne sertifikat av tidligare regjeringar, men fekk ikke delta fordi dei raudgrønne ombestemte seg.

Grensa for grunnrenteskatt vart sett til 10 000 kVA og alle kraftverk med byggestart etter 1 januar 2004 fekk delta i ordninga med grønne sertifikat vedtatt i Stortinget i 2015.

Endringa i grunnrenteskatten i 2004, 2008 og 2015 var viktige milepelar, grunnlaget for heile småkraftnæringa vi ser i dag.

Per Sanderuds ekspertutval

Forslag som vil utradere småkraftnæringa, ei næring som er bygt opp med brei politisk støtte over mange år. Dersom forslaget blir vedteket er det kroken på døra for den norske småkraftbransjen, også for leverandørindustrien. Sanderud-utvalget gjer det motsatte av det dei skulle: Dei foreslår å bruke oppskrifta som har vist seg ikkje å fungere på store kraftverk til å utradere dei endå mindre lønnsamme småkraftverka.

Fordelane for samfunnet er større utan grunnrenteskatt på små kraftverk enn med.

Ekspertutvalet er ei samling likesinna teoretikarar med same interesse. Til dags dato har ingen bygt eit nytt småkraftverk som kunne komme i grunnrenteposisjon.

Grunnrenteskatt

Forslaget er 39% grunnrenteskatt i tillegg til ordinære skattar på overskudd, eit teoretisk overskudd uten fratrekk av faktiske lånerenter og ei rekke andre nødvendige kostnader. Kapitalkostnader er den desidert største kostnaden til eit småkraftverk, og den ikkje kan trekkes fra. Berre en risikofrirente rundt 0,4 %, så blir grunnrenteskattegrunnlaget voldsomt mykje høgre enn ordinært resultat før skatt.

Skattetrykket på kraftverk med stor gjeld vil passere 100% skatt og det er ikkje bærekraftig hverken på kort eller lang sikt. Resultatet blir konkursras blant grunneigareigde småkraftverk, salg av kraftverka på billigsalg til utlandet og full stop i bygging av små kraftverk.

Behov for rask avklaring

Over 200 hundre norske småkraftverk eigd av hunderevis av familier i distiktsnorge har ei uviss framtid i møte. Det er i år 50 små kraftverk under bygging i tillegg til 350 konsesjoner som ikkje er realisert enno. Ein betydelig produksjon av fornybar kraft – eit solid bidrag til det grønne skiftet.

For fleire tusen private bønder og grunneigarar er forslaget ei katastrofe og må derfor stoppast omgåande.

På forsiden nå

Industrien kan sikre seg med lange, billige vindkraftkontrakter mot NorthConnect-prisøkingen, påpeker Energi Norge. Kabelen vil gjøre også disse kontraktene dyrere, kontrer Norsk Industri.
Statnett utfører sine oppgaver med høyere effektivitet enn gjennomsnittet av systemansvarlige nettselskaper i Europa, men er ikke blant de beste 25 prosentene, ifølge en ny undersøkelse.
Fra 1. januar 2020 vil over 1.8 millioner mennesker i Akershus, Innlandet, Oslo og Østfold få strøm fra Norges desidert største nettselskap. Det skal hete Elvia.
Vil i første fase trekke 7,8 TWh/år strøm fra Samnanger i Hordaland.
Agder Energi gjør endringer i konsernstrukturen og etablerer en ny konsernledergruppe.
Fire prosjekter får i alt 95 millioner kroner for å utvikle utslippsfri teknologi innen hydrogenbasert transport og bygg- og anleggsvirksomhet. BKK leder to av prosjektene.
Utnytter mulighetene i reguleringen.
«Forsyningssituasjonen i Nordmøre og Romsdal er alarmerende. Manglende forsyningssikkerhet stopper nåværende, og fremtidig, nærings- og samfunnsutvikling», advarer fylkesordføreren, LO og lokale næringsorganisasjoner i et felles brev.
Det nye nettverket «Ung i Fornybar» skal samle unge som jobber med fornybar energi for å utveksle erfaringer og bygge nettverk.
– Det blir avdekket altfor mange avvik som burde vært oppdaget i den årlige internkontrollen, sier leder for DSBs seksjon for elsikkerhet, Jon Eirik Holst.
Hafslund Nett og gründerselskapet KVS Technologies har inngått et forskning- og utviklingsprosjekt som tar i bruk droner til å lokalisere feilsteder ved strømbrudd.
Vokser videre innen drift av AMS og kritisk IoT-infrastruktur
Aldri har det vært registrert høyere vindkraftproduksjon i Norge og Sverige enn i forrige uke.
Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og Turistforeningen klager på at forlengelsen av konsesjonen aldri ble sendt på høring.
NVE foreslår et 8 prosents «skråtak» på NorthConnects inntekter og «hjemfall» til Statnett etter 25 år. Det er for tidlig for NorthConnect å si om det er bra nok til at kabelen bygges.
NVE fraråder OED å tillate NorthConnect å kjøre kabelen med en kapasitet på 1400 MW pluss 400 MW i dynamisk overlast for å levere systemtjenester.
NVE har oversendt sin analyse av NorthConnect til OED.
Entreprenøren Valard holder Statnett ansvarlig for materialer som skal ha vært så dårlige at en linje falt ned og førte til store forsinkelsesbøter. Statnetts samarbeid med Dalekovod får også unngjelde.
REN Røros-sjefen vil heller satse på å gi kunden økt komfort og skjule kompleksiteten bak kulissene.
Den danske regjeringen setter av penger på statsbudsjettet for å finne mulige plasseringer av en eller flere energi-øyer på minst 10 GW havvind.
Equinor har fullført kjøpet av en eierandel på 50 prosent i det polske havvindprosjektet Baltyk I fra Polenergia.
Statnett og det kroatiske selskapet Dalekovod har signert kontrakt for bygging av den nye kraftledningen Lyse-Fagrafjell som skal sikre strømforsyningen til Sør-Rogaland.
Etter å ha produsert rundt 100 TWh gjennom 50 år, gjennomføres en omfattende oppgradering av Rana kraftverk. I første fase dreier det seg om en investering på rundt 500 millioner kroner.