Lav inntjening i vannkraft er hovedårsak til det svake resultatet ved utgangen av årets første ni måneder i Agder Energi, her illustrert med Evenstad kraftverk. Foto: Agder Energi

Kraftig resultatfall for Agder Energi

Årets første ni måneder hadde Agder Energi et underliggende resultat etter skatt på 84 millioner kroner, mot 612 millioner kroner i samme periode i fjor, ifølge en pressemelding fra Agder Energi.
Onsdag, 6 november, 2019 - 15:42

Vannkraftproduksjonen i tredje kvartal var på 1 294 GWh (2018:1 401 GWh), en nedgang på 8 prosent.

- Et lavere resultat fra vannkraftvirksomheten som følge av en vesentlig lavere produksjon og lavere oppnådde priser enn i samme periode i fjor, er hovedforklaringen til resultatnedgangen, sier nytilsatt konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi.

Samtidig hadde Agder Energi i årets ni første måneder et driftsresultat på 1,610 milliarder kroner. Tilsvarende for samme periode i 2018 var 1,091 milliarder kroner.

Agder Energis produksjon av vannkraft ved utgangen av tredje kvartal 2019 var 4 892 GWh. Til sammenligning var vannkraftproduksjonen ved utgangen av årets ni første måneder i fjor på 6 333 GWh, det vil si en nedgang på 23 prosent, ifølge pressemeldingen.

- Konsernets sikringsstrategi skal bidra til stabile og forutsigbare resultater over tid. Ved utgangen av september har sikringsaktivitetene medført at de oppnådde kraftprisene pr. tredje kvartal har vært lavere enn spotprisene, sier konsernsjef Steffen Syvertsen.

Resultatbidragene fra konsernets nettvirksomhet har også vært svake i 2019. Det skyldes blant annet økte skogryddingstiltak for å redusere risikoen for at trær faller over linjenettet og forårsaker strømbrudd. Pr. tredje kvartal er det benyttet 75 mill. kroner til dette prosjektet, fremgår det av kvartalsrapporten.

 

På forsiden nå

Fra anslag på 40 milliarder kroner i 2019 til 35,2 milliarder i 2020.
Stiller spørsmål ved driftssikkerhet, nettleie og næringsutvikling hvis Statnett selger alt sitt 132 kV-nett i Møre og Romsdal til Mørenett.
Den nytilsatte generalsekretæren Rune Haaland i Motvind skal lede vindkraft-motstanden i Norge. 
Venter på skatte-avklaring.
ABB har gjennomført en 3000-timers grunntvannstest av sitt undervanns kraftdistribusjonssystem i Vaasa i Finland.
Etter et par uker med oppgang både i spotprisen og på terminmarkedet har vi den siste uken opplevd lavere priser.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) har utredet utjevning av nettleie.
Tonje Foss (48) er ansatt som ny strategidirektør i Enova.
Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.
Oslo Economics har utredet NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet, og finner ikke holdepunkter for at det foregår kryssubsidiering.
Etter 13 år som del av konsernledelsen i BKK har Wenche Teigland valgt å slutte i konsernet.