LESERINNLEGG

Ønsker Statnett å svikte samfunns­ansvaret?

Neas er svært kritiske til hvordan Statnett har gått fram for å selge sitt 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Torsdag, 28 november, 2019 - 07:43

Innlegg av adminisstrerende direktør Knut Hansen i Neas.

I mars i år tok Statnett kontakt med partene bak Nordmøre og Romsdal Regionalnett (NRR) og innledet arbeidet med å selge 132kV-nettet i Møre og Romsdal. I august fikk vi en epost på to linjer om at Statnett ville selge til noen andre. I både forkant og i etterkant av Statnetts e-post har vi forsøkt å komme i en reell dialog med Statnett rundt denne prosessen, men vi har dessverre så langt ikke lyktes. Er dette å oppfylle samfunnsansvaret, Statnett?

Vi mener nei. Og Statnetts agering i denne saken har utløst en skarp debatt. Den kommer samtidig med at det er arbeid på gang for å sikre regionen tilstrekkelig tilgang på kraft. Partene rundt Nordmøre og Romsdal Regionalnett og Mørenett diskuterer så busta fyker, men den største aktøren i rommet går stille videre mot et salg.

Hva er det som haster, slik at normale prosesser settes på hodet, og gode løsninger ikke blir vurdert? Slik vi oppfatter det, skal Statnetts styre nå på torsdag ta stilling til et salg av anlegg som i årene som kommer blir liggende som en verkebyll i Møre og Romsdal. Er dette å ta et samfunnsansvar, eller tenker Statnett «who cares», siden dette er Møre?

Statnett skriver på sine nettsider om sitt samfunnsansvar. «Når vi jobber med samfunnsansvar, handler det om hvordan vi tar sosiale og miljømessige hensyn ut over det som følger av lover og regler. Vi tar samfunnsansvar for å bidra til tillit og aksept for arbeidet vi utfører».

La oss se litt på prosessen som Statnett har styrt, og deretter på de argumenter som blir ført i marken.

I november 2018 ble vi som alle andre aktører i regionen med kontaktet av Statnett med følgende beskjed. Fritt gjengitt. «Statnett har søkt om omklassifisering av 132kV nettet til NVE. Vi forventer ikke at NVE behandler søknaden før vi finner en kjøper. Når det er omklassifisert vil vi selge. Vi vil ikke selge stykkevis og delt, men til den aktøren som kjøper hele eller store deler av nettet».

Vi, selskapene bak NRR, støtter den overordnede tanken om salg og var positive og signaliserte interesse for anlegg som vi har nærhet til.

I mars i år ble vi så direkte invitert til en prosess med mål om salg med virkning fra 1.1.2020. Vi var den grupperingen som var interessert i den største delen av nettet. Alt vel, så langt. Men: I august fikk vi en epost på to linjer fra Statnett da vi etterspurte et oppfølgingsmøte for å komme videre i arbeidet. Der sto det at to andre var mer interesserte enn oss. Ikke hvem det var. Ikke når dette skjedde. I september skulle Statnett vurdere sitasjonen. 9.oktober fikk vi beskjed om at de ville selge til Mørenett. Fra mars til august arbeidet vi i tillit til Statnett med å kjøpe. Grensesnittbefaring. Linjebefaring. Datarom. Forankring hos eiere. Etter beskjeden i august ble det en del telefoner og eposter og et telefonmøte som skulle være løypemelding ble omgjort til et fysisk møte i Nydalen, men møtet som Statnett ba oss om ble avlyst.

Vi blir ikke hørt.

Ifølge NVE er normal prosedyre i slike saker at 1) Statnett søker NVE om omklassifisering, og 2) når en omklassifisering er gjort, kan Statnetts selge til den part de vil, og 3) det blir deretter en konsesjonssøknad fra den part som kjøper anleggene. 

Greit det. Når det gjelder offentlig anskaffelse er det nøye beskrevet hvordan dette skal gjøres. Kriterier. Vektinger. Innsyn. Klageadgang. Når det gjelder avhending av offentlige verdier er det ikke et ord som er regulert. Her ligger det åpenbart et «Samfunnsansvar» til Statnett.

La oss se på siste avsnitt i Statnetts svar til oss av 9.oktober 2019:

For å sikre at nettet blir ivaretatt både med tanke på drift, vedlikehold og utvikling er Statnett opptatt av at nettet som er i Møre og Romsdal overdras i sin helhet til én enkelt aktør. Dette er fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt. Vi mener Mørenett er den aktør som best er i stand til å ivareta dette gjennom sin regionale tilstedeværelse, døgnbemannede driftssentral og en struktur som er tilrettelagt for fremtidens oppgaver.

«Fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt». Javel?  Sluttkundene på Nordmøre og i Romsdal vil få enda et nettnivå å forholde seg til. Sentralnettet, regionalt eide regionalnett. Lokalt eid regionalnett, og det lokale distribusjonsnettet. Nettleien vil gå opp til kundene i Nordmøre og Romsdal. Siden summen av inntektsrammen i regionen er konstant, vil den følgelig gå ned sør i fylket. Er dette en god løsning for sluttkundene? Statnett vil få to aktører å forholde seg til i fylket; Istad som har uttak direkte fra sentralnettet, og Mørenett. Er det en god løsning?

Regional tilstedeværelse. Mørenett er dyktige de, ingen tvil om det, men de har ingen anlegg nord i regionen, heller ikke ressurser. Slik vi oppfatter det i argumentasjonen til Mørenett nå, skal de leie Statnett for å drive de anlegg som selges. Mørenett har en døgnbemannet driftssentral, men det kan NRR også etablere ut fra en av sine sentraler – eller enda bedre, knytte seg til en døgnbemannet sentral. Faktisk er det NRR som vil samle flere nettaktører til ett større selskap og sikre færre aktører, ikke Mørenett.

Hvis myndighetene er opptatt av færre aktører, er det vi som bidrar til det.

Når vi, ordførere, næringsforeninger og Møre og Romsdal fylkeskommune stiller spørsmål og ber om nye vurderinger er det to grunner til det. For det første: prosessen. Vi har alltid oppfattet Statnett som svært bevisst sin samfunnsrolle, men opplever at denne prosessen dessverre ikke er hverken Statnett eller staten som eier, verdig. Den andre grunnen er selve konklusjonen. Det finnes bedre løsninger enn den som administrasjonen i Statnett har funnet, og styret i Statnett må gi rom for at slike velges.

Styret i Statnett må utsette saken som fremmes 28. november 2019 og be sin administrasjon om å sette seg ned med aktuelle parter og lokale myndigheter og finne en fremtidsrettet løsning.

På forsiden nå

Stange Energi ligger som et smørøye, midt i forsyningsområdet til det nylig fusjonerte Elvia. Sjefen, Ragnhild S. Sveen, tror det er et spørsmål om tid før selskapets nettvirksomhet forsvinner.
Per Sivertsen har overtatt som administrerende direktør i Indre Salten Energi.
OED har i dag gitt grønt lys for bygging av et småkraftverk og tommelen ned for fire.
NordREG anbefaler å utvikle et fellesnordisk regulatorisk rammeverk for uavhengig aggregering.
Statnett og Energinet reduserer kapasiteten på Danmarks-kablene fra fra 1700 MW til 1450 MW.
Velger bort forskningsområder for å bli tydeligere på hvor de vil være verdensledende.
Selskapets inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) ble i 2019 17,2 millioner euro, ned fra 28,4 millioner euro i 2018.
Syv kraftselskap i Troms og Finnmark går sammen om å etablere 25 hurtigladepunkter for elbiler i det sammenslåtte fylket.
Hafslund E-CO tjente i fjor 677 millioner kroner på derivathandel, mens de i 2018 tapte 740 millioner kroner på det samme.
Men kan ta lengre tid hvis det krever lovendring og må behandles i Stortinget.
For få IKT-ressurser i nettselskapene, Ifølge rapport laget for NVE.
Styring av vindmøller på Lolland i Danmark skal avlaste kabelforbindelsen til Sjælland.
Med støtte fra Enova på 74 millioner kroner kan Oslo få 100 nye elektriske busser.
Kontrakten om overvåking av kraftnettet med kunstig intelligens kan bli norske Esmart Systems' kommersielle gjennombrudd i USA.
Elektrifisering av transport-, bygg- og industrisektoren kan redusere klimagassutslippene i Europa med 60 prosent innen 2050, ifølge ny rapport.
Med Cloud Explorers og PRISM skal Fjordkraft bli mer effektive i jakten på nye kunder.
Salgs- og markedsleder Carine Klemmetsen og daglig leder Arild Klette Steinsvik kjøper 21 prosent av aksjene i Energi Teknikk.
Elsikkerhetsforum anbefaler at elsikkerhetsforvaltningen og beredskapsforvaltningen for el og ekom samles i én etat.
– Et tegn på et velfungerende marked.
​Styret i Opplandskraft DA har vedtatt å bygge ut Hinøgla kraftverk i Nord-Fron kommune i Innlandet. Kraftverket vil gi 10,5 GWh ny kraft.
RME vil gjøre reglene for hvem som kan sitte hvor i morselskap og datterselskap litt mindre strenge enn først foreslått, uten at Distriktsenergi blir helt fornøyd.
Hammerfest Energi Nett investerer 18 millioner kroner i oppgradering av Breivikbotn transformatorstasjon i Hasvik kommune.
Oslo tingrett har dømt staten til å betale 34,5 millioner kroner i erstatning til Sandhaugen Vindkraftverk AS i Finnmark.
Fred. Olsen Windcarrier sikret ny havvind-kontrakt i Taiwan med GIEK-garanti.