Kritisk til tapshåndtering på Skagerrak
Svenske Energimarknadsinspektionen vil ikke ha implisitt tapshåndtering på Skagerrak-forbindelsen mellom Norge og Danmark.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og den danske reguleringsmyndigheten DUR har foreslått å godkjenne en felles søknad fra Statnett og Energinet om å innføre implisitt tapshåndtering på Skagerrakforbindelsen (1700 MW).
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, var kraftoverføringen gjennom Skagerrak-forbindelsen ulønnsom i 58 prosent av tiden i fjor.
Innføring av implisitt tapshåndtering på Skagerrak innebærer at man tar hensyn til kostnaden ved å overføre kraft ved beregningen av priser og flyt i prisberegningsalgoritmen.
«Juridisk uklarhet»
Energitapet er ifølge RME en samfunnsøkonomisk kostnad som det bør tas hensyn til i prisberegningen.
NorNed fikk implisitt tapshåndtering allerede i 2015.
Energimarknadsinspektiongen (Ei) skriver at den ikke støtter forslaget om implisitt tapshåndtering på Skagerrak-forbindelsen.
Isteden vil de sette dette på vent «på ubestemt tid» til de «juridiske uklarhetene og samfunnsøkonomiske fordelene har blitt ytterligere analysert».
Risiko for suboptimalisering
EI uttrykker bekymring for at implisitt tapshåndteirng innføres på kun én budområdegrense i område. «EI ser en tilsynelatende risiko for suboptimalisering», skriver de i sitt innspill.
EI skriver at de ikke er overbevist om at det finnes en juridisk mulighet for å introdusere implisitt tapshåndtering når man tar hensyn til kravene i EU regulering 714/2009.
Den slår fast at når det ikke er noen flaskehals, skal det ikke være noen begrensning på bruken av en forbindelse.
Det måtte i tilfelle være for å garantere sikker drift på forbindelsen, noe som her ikke er tilfelle.
Påvirker tredjeland
EI påpeker videre at implisitt tapshåndtering vil påvirke den fysiske flyten i tredjeland.
«EI anser at et minstekrav må være å koordinere med landene direkte tilknyttet med AC-forbindelser, det vil si Sverige og Tyskland. Så langt EI forstår, er slik koordinasjon ennå ikke blitt gjennomført», skriver EI.
De skriver også at det geografiske området for den samfunnsøkonomiske analysen kun ser ut til å omfatte den nordiske regionen.
«EI foreslår at en ny analyse som dekker EU, gjennomføres i samarbeid med de berørte systemoperatørene og regulatorene», heter det i innspillet.
Økt handelsbarriere
EI påpeker at DUR skriver at metoden vil ha en negativ effekt på konkurransen i kraftmarkedet og øke handelsbarrierene for kraft mellom Danmark og Norge.
«Til tross for denne sterke konklusjonen og de ganske små beregnede nettofordelene, anser DUR at metoden bør godkjennes», skriver EI.
EI påpeker at det ikke nevnes hvor mye kraft som vil ta alternative ruter i det nordiske kraftsystemet.
«Implementering av implisitt tapshåndtering på Skagerrak vil ha effekter på de omkringliggende AC-nettene. Som en konsekvens vil tapene øke for eksempel i Sverige. DUR konkluderer med at det er uklart hvordan nettapene i AC-nettene er modellert. EI er enig i at denne delen av analysen er uklar. Det trengs en solid analyse forberedt ved å be berørte systemoperatører i samarbeid, inkludert nettanalyser som tar høyde for eksterne effekter, før det vurderes å implementere implisitt tapshåndtering», skriver EI.
Tilbakeholdt kapasitet
EI påpeker også en usikkerhet om hva som vil skje med den tilbakeholdte kapasiteten fra døgnmarkedet for intradagmarkedet.
«Denne detaljen må beskrives på en transparent måte for en grundig analyse», skriver EI.
EI konkluderer med at det er «betydelig usikkerhet» knyttet til metoden som brukes for å beregne økonomisk overskudd.
«Samtidig er den beregnede netto lønnsomheten liten. EI anser derfor robustheten av den samfunnsøkonomiske nettoeffekten som svært usikker», skriver EI, og vil «på det sterkeste anbefale å gjennomføre videre analyser», skriver EI.
