Skråtak og hjemfall på NorthConnect

I sin søknad om å få bygge kabelen på 1400 MW mellom Norge og Skottland skrev NorthConnect at de trengte et inntektstak som var høyere enn 8 prosent avkastning for å kunne bygge kabelen. Hvor mye de ønsket, har myndighetene unntatt offentlighet.

I forslaget NVE sendte over til OED tirsdag, går direktoratet inn for et tak på 8 prosent. Men ikke noe flatt tak. Inntektene som ligger mellom 8 og 10 prosent avkastning, skal de dele 50 prosent av med Statnett. For inntekter over 10 prosent avkastning, skal Statnett få 80 prosent av og Northconnect 20 prosent.

Samtidig går direktoratet inn for at kabelen skal overføres til Statnett etter 25 år, selv om den har en beregnet levetid på 40 år. Utgangspunktet for dette var at NorthConnect hadde søkt om 25 års unntak fra regelverket for eierskap av mellomlandsforbindelser i EUs 3. energimarkedspakke.

– Da tenker vi at den kan overføres til Statnett når den perioden er omme, sa Lund da han presenterte forslaget tirsdag morgen.

Skrått tak

Bakgrunnen for taket på 8 prosent er at Stortinget har vært tydelige på at eventuelle ekstraordinære inntekter fra prosjektet skal tilfalle fellesskapet.

– Man kan argumentere for at taket burde vært helt flatt og absolutt, ref. Stortingets føringer. Og vi skriver i rapporten at det kan departementet vurdere. Men det er også et argument at det er fornuftig med en insentivstruktur for å drive godt som gjør at man får litt igjen av den siste kronen selv også, sa Lund.

Direktoratet foreslår ikke noe gulv, altså en sikkerhet for at eierne skal sitte igjen med en viss avkastning på investeringen.

På spørsmål fra Energiteknikk sa Lund at direktoratet ikke hadde spurt NorthConnect om forslaget de nå foreslår, er godt nok.

– Tror du det er interessant for dem?

– Det må du spørre dem om, sa Lund.

Driver ikke politikk

Det er imidlertid svært usikkert om noe av reguleringen vil bli brukt. I Acer-forliket i fjor ble nemlig flertallet på Stortinget enig om at det kun skulle gis konsesjon for å drive utenlandskabler til Statnett som systemansvarlig eller til selskaper som Statnett har bestemmende innflytelse over.

Dette tar ikke NVE hensyn til i sin anbefaling.

– Hvem som skal eie utenlandskabler i Norge, er et stort politisk tema. Vi har ikke gått inn i den debatten. Vi har blitt bedt om å vurdere denne søknaden. Det er det vi har tatt stilling til, sa Lund. 

Kabelen er privat

Kommunikasjonssjef Lars Nermoen i NorthConnect kan ikke svare på om NVEs foreslåtte tak og hjemfall etter 25 år vil gjøre det lønnsomt for eierne å investere.

– Det viktigste for oss i dag var å få fastslått at NVEs analyse viser at dette er et meget samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, i tråd med våre egne analyser, og at det her en samfunnsøkonomisk gevinst som få andre klimatiltak kan måle seg med. Dette er et omfattende dokument som vi må bruke litt tid på å sette oss inn i. Det er derfor for tidlig for oss nå å svare på den type spørsmål som gjelder inntektsreguleringen, sier Nermoen til Energiteknikk.

NorthConnect eies av Lyse, Agder Energi, E-CO Energi og Vattenfall. Alle selskapene er offentlig eid. Lyse, Agder Energi og E-CO Energi eies av 47 kommuner i Rogaland og Agder, samt Oslo kommune. I tillegg har den norske staten en eierandel i Agder Energi gjennom Statkraft. Vattenfall er et energiselskap eid av den svenske stat.

Likevel velger NVE i sin anbefaling å kalle kabelen «privat». De hadde en begrunnelse få nok har tenkt over.

«Grunnen er at selskapene som eier NC er private rettssubjekt», skriver NVE.

Industrien kan tape

Som Energiteknikk skrev tidligere i dag, vil norske strømpriser ifølge NVE i gjennomsnitt gå opp 1-3 øre per kWh hvis kabelen bygges.  Størst vil effekten være i 2030, da 2,9 øre/kWh. I 2040 beregnes påvirkningen til å ha sunket til 1,8 øre/kWh.

Ifølge NVEs analyse vil NorthConnect altså gi et samfunnsøkonomisk overskudd på rundt 8,5 milliarder kroner over levetiden på 40 år.

Dette er imidlertid svært ujevnt fordelt. Produsentene vil tjene 86,3 milliarder kroner på kabelen i NVEs referansebane, mens kraftforbrukerne, isolert sett, vil tape 63,5 milliarder kroner.

Direktør i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal, som var til stede på Lunds presentasjon, sier deres posisjon står fast.

– Dette må vi vente med til de to andre kablene er på plass. Så må vi selvfølgelig studere det som kommer nå fra NVE. Det er noen fordelingsvirkninger her som vi må se grundig på, og på hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er regnet ut, sier Yttredal til Energiteknikk.

Lavere elavgift

Energi Norge drar ikke uventet stikk motsatt konklusjon.

– Prosjektet har høy samfunnsøkonomisk verdi og tilfredsstiller etter vårt syn alle kriterier for konsesjon. Kabelen vil øke verdien av norsk vannkraft og kutte store klimagassutslipp i Storbritannia. Virkningen på norske strømpriser vil være moderate og i hovedsak gi noe høyere pris på sommeren og lavere pris på vinteren. Samlet økning kan lett kompenseres ved for eksempel lavere elavgift, sier Toini Løvseth, direktør for marked og elektrifisering i Energi Norge i en pressemelding.

Olje- og energidepartementet har sendt saken på høring med frist for innspill 10. mars 2020.