Illustrasjonsfoto: Pål Bentdal

Om eiendomsskatt.

I 2017 fikk Statnett medhold i Høyesterett i en dom om grunnlaget for eiendomsskatt på selskapets kraftledninger i kommunene.

Som følge av dommen klaget Statnettt på 130 eiendomsskattevedtak.

– Vi fikk en del viktige avklaringer, og så har vi i kjølvannet behov for nye avklaringer, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett til Energiteknikk.

Prinsippsak

For å få avklaringer i disse prinsipielle spørsmålene, går selskapet nå til søksmål mot de tre kommunene Tinn, Ås og Sauda, opplyser Glette til Energiteknikk.

Spørsmålene Statnett ønsker å få avklart, handler blant annet om hvorvidt det er grunneier eller Statnett som skal betale eiendomsskatt for grunnarealet i ledningstraseen.

Et annet spørsmål er om kostnadene til opparbeidelse av grunnen skal avskrives, når avskrivningene skal påbegynnes og hvilken levetid som skal legges til grunn for stasjoner. Videre vil Statnett har avklart hvordan man skal behandle stasjoner som er besluttet revet.

Hvor omfattende adgang kommunene skal ha til å rette eiendomsskattevedtakene, er et annet spørsmål Statnett ønsker belyst.

Ifølge Glette vil være opp til de tre tingrettene å vurdere det videre forløpet og om saken skal behandles samlet.

Ikke lavest mulig skatt

Han understreker at redusert eiendomsskatt ikke er hovedmålet med søksmålet.

– Vi saksøker ikke for å betale minst mulig skatt, men for at skatten skal være riktig. Grunnen er at Statnett betaler eiendomsskatt til 215 kommuner til en samlet sum i 2018 på 244 millioner kroner. Det skal betales av norske strømkunder. Det er viktig at vi betaler det vi skal på riktig grunnlag, sier Glette.