En omfattende utbygging av elbilladere i hele landet kan bli svært kostbart for staten. Laderne på Bøler i Oslo (bildet) blir neppe de mest kostbare. Foto: Øyvind Lie

Dyr og krevende, men oppnåelig elektrifisering

Det vil være meget krevende og kostbart å nå målene for elektrifisering av vegtrafikken, men det kan være oppnåelig, konkluderer en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).
Torsdag, 6 februar, 2020 - 15:12

Rapporten analyserer mulighetene og betingelsene for å nå de ambisiøse utslippsmålene for kjøretøyparken som er satt i Nasjonal Transportplan. Rapporten er laget på oppdrag fra Klima og miljødepartementet som en del av Klimakur-utredningen, som ble lagt fram i forrige uke.

Nasjonal Transportplan stadfester regjeringens mål om at alle nye personbiler, lette varebiler og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Innen 2030 skal alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

Analyser viser ifølge TØI at målet for personbilmålet er mest krevende å nå. De største teknologiske og praktiske utfordringene vil fortsatt være rekkevidde, lade-hastighet og ladeinfrastruktur. Men også bilenes bagasjeplass og muligheter for takstativ og hengerfeste spiller en rolle.

Må «tvinges»

Det er noen brukergrupper det kan være vanskelig å få til å velge elbil. Disse må «tvinges» av myndighetene og det vil kreve «svært kraftige insentiver, restriksjoner eller økte avgifter på bensin- og dieselbiler».

Den marginale kostnaden ved å «tvinge» de siste brukerne over på el-kjøretøy vil ifølge TØI være høy.

En omfattende utbygging av ladeinfrastruktur, som i enkelte områder ikke vil kunne bli lønnsom på grunn av stor variabilitet i behovene gjennom året, er nødvendig, ifølge rapporten.

«Dette kan bli svært kostbart for staten i form av unødvendig store skattetap og behov for subsidier til ladeinfrastruktur, og det er ikke sikkert at det vil lykkes fullt ut», skriver TØI i en melding på sin nettside.

Hydrogenbiler vil, i sterkt begrenset omfang, kunne bidra til 2025-målet. Men få modeller og lave produksjonsvolumer begrenser potensialet, og det vil også forutsette utbygging av en landsdekkende infrastruktur.

Trenger flere busser

Målet for lette varebiler kan være oppnåelig i forhold til utviklingen i lette varebilers rekkevidde og ladetid. Små varebiler har samme type teknologi som personbilene, og det er plass til omtrent like mye batterier. Rekkevidden vil være tilstrekkelig for bruksområdet til de fleste små varebiler.

Målet for tunge varebiler ser «krevende, men oppnåelig ut».

Målet for bybusser er mulig å nå. Men bussdriftskostnadene kan øke på grunn av at det kan bli behov for fem til ti prosent flere busser for å klare samme transportarbeid, spesielt på sterkt trafikkerte ruter på grunn av behov for å lade batteriene i løpet av dagen.

«Dette vil gi økte totale kostnader selv om kostnadene per buss kanskje blir konkurransedyktig innen 2025», ifølge TØI.

Tross alt frivillig

Målene for lastebiler og langdistansebusser er «langt mer usikre» da nullutslippsvarianter av slike kjøretøy ikke finnes i ordinær serieproduksjon enda, slik at det ikke finnes relevante brukererfaringer. I disse segmentene kan hydrogen ifølge instituttet få en viktig rolle.

«Valg av privatbil og næringskjøretøy er tross alt frivillig. Derfor kan en aldri bli sikker på at målene kan nås», skriver TØI.

På forsiden nå

Alt nett nord for Romsdalsfjorden helt til Saltfjellet bør underlegges en felles DSO-funksjon, ifølge Tensio.
Regjeringen går ikke videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen.
Stein og grus i vannveiene koster kraftprodusentene millioner i havarier og vedlikehold. En ny modell skal øke forståelsen av problemet.  
Etter et års drift kan Elhub se tilbake på håndtering av 30 milliarder måleverdier og 1,5 millioner leverandørbytter.
Ketil Tømmernes er ansatt som administrerende direktør i BKK Nett.
– Det er positivt at nettselskapene nå finner sammen i større enheter, over kritisk størrelse. Det gir dem muligheten til å bygge opp kritisk kompetanse, sier Enova-sjef Nils Kristian Naksktad.
Skagerak Energi dobler resultat etter skatt til 2 152 millioner kroner i 2019, til tross for lavere kraftpriser og mindre kraftproduksjon.
En sjøkabel over Oslofjorden ble skadet av ankeret til et skip natt til søndag.
Borg Havn i Østfold kan bli selvforsynt med energi ved hjelp av vindkraft.
Omexom Norge har av Hafslund Nett fått i oppdrag å oppgradere Ulven innføringsstasjon sentralt i Oslo.
Etter nyttår har de nye strømstanskartene til Helgeland Kraft Nett hatt over 11.000 visninger.
Trenger rammeverk for å få forutsigbarhet og redusere konflikter.
Statkraft-sjefen er ikke klar for å la kraftprodusentene ta en større del av sentralnettariffen for å sikre nytt industri-forbruk.
Glitre Energi Nett innfører lavere nettleie for alle husholdningskunder fra klokka 22 om kvelden til klokka 06 om morgenen i vintermånedene, men er forberedt på å måtte gjøre justeringer når NVEs effekttariff-regler innføres.
Senterpartiet, Fremskrittspartiet og MDG er kritiske til planene om å elektrifisere britisk sokkel med en 300 kilometer lang kabel fra Norge.
Lyse får egen konserndirektør for strategi og teknologi.
Til tross for en uvanlig tørr høst kan BKK vise til et resultat for siste kvartal 2019 på 797 millioner kroner, men 2020 ligger an til å bli et krevende år.
Olje- og energidepartementet har i dag fattet vedtak i tre småkraftsaker i fylkene Vestland og Innlandet.
OED tar sikte på å endre energimerkeforskriften.
El og IT Forbundet vil avvente konsesjonsbehandling av NorthConnect-kabelen til det er høstet erfaringer med de to som det allerede er vedtatt å bygge.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøker å så tvil om NorthConnects klimaeffekt, men energiminister Tina Bru (H) mener man må se helheten over tid.
Komiten for næring, naturressurser og innovasjon i Vestland fylkeskommune sier nei til utenlandskabelen NorthConnect.
Om kapasiteten på NordLink-kabelen og Statkrafts Baltic Cable skal kunne utnyttes best mulig, trengs det mer nett i Tyskland, ifølge Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.
Den gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger i 2019 var 48,7 øre/kWh, marginalt høyere enn 2018.