Reduserer kapasiteten på Danmarks-kablene

Statnett og Energinet reduserer kapasiteten på Danmarks-kablene fra fra 1700 MW til 1450 MW.
Torsdag, 27 februar, 2020 - 14:50

Siden februar i fjor har det vært tre feil på Skagerrak 4-forbindelsen mellom Norge og Danmark. Feilene har oppstått på landkabelen på dansk side. Årsakene til feilene er ennå ikke klarlagt.

For å redusere risikoen for ytterligere feil, har det vært nødvendig å redusere belastningen på Skagerrak 4 (SK 4). Derfor er den maksimale kapasiteten mellom Danmark og Norge satt ned fra 1700 til 1450 MW, skriver Statnett og Energinet på sine nettsider.

I tillegg til Skagerrak 4-kabelen på 700 MW er det tre eldre likestrømsforbindelser mellom Norge og Danmark, Skagerrak 1-3, med en total kapasitet på 1000 MW. 

Den tekniske løsningen på SK 4 innebærer at kapasiteten i en slik situasjon i utgangspunktet er asymmetrisk med 1450 MW i primærretning og 950 MW i sekundærretning. Det er mulig å bytte primær- og sekundærretning, men det tar et par døgn å gjennomføre omkoblingene i anleggene, ifølge meldingen.

Energinet og Statnett arbeider på flere områder for at øke kapasiteten:

  • Vurdere hvilken retning som ut fra samfundsøkonomiske kriterier skal være primærretning, og hva som skal være sekundærretning.
  • Arbeide for å kunne øke kapasiteten i sekundærretning opp mot nivået for primærretning.
  • Ta prøver av den eksisterende landkabelen for SK4 på dansk side for at få en bedre indikasjon på tilstanden til kabelen og ut fra det kunne avgjøre om det er behov for ytterligere tiltak. Uttak av prøve vil føre til redusert handelskapasitet i noen uker.

Markedet skal informeres så snart det er avklart hvilke tiltak som gjennomføres i hvilken rekkefølge, og i hvilken retning samt hvilken konsekvens dette vil ha for handelskapasiteten, ifølge meldingen.

 

På forsiden nå

EU vil gi 290 millioner kroner til testing av flytende havvind i Rogaland.
Stenger en maskin ved Saugbrugs på grunn av koronakrisen.
Men koronakrisen kan bremse prosjektene.
Til tross for korona-krisen er fortsatt 96 prosent av kapasiteten i vindkraftfabrikkene i Europa intakt.
I år er det sannsynlig med en større enn normal vårflom mange steder i landet, ifølge NVE.
Men hvis karanteneveilederen ikke følges, vil NHO-sjef Ole Erik Almlid bruke koronaloven.
Skagerak Kraft har satt spaden i jorden for Gjuvåa i Tuddal i Telemark.
Den ventede veksten i solkraft- og vindkraft vil forsvinne i 2020, ifølge analyse fra Rystad Energy.
Venter på konsesjonsvedtak på Buheii og i Tysvær, advarer mot sertifikatskvis og skrinleggelse.
– De lokale bestemmelsene har skapt store utfordringer.
Men vil holde hjulene i gang, og lover at det blir mer enn nok å gjøre for leverandørene.
OED står fast på eierskapsbegrensningene om at kun offentlige aktører får eie stor vannkraft.
Korona-krisen stikker kjepper i hjulene for byggestart av Haram vindkraftverk. Likevel mener utbygger Zephyr at ferdigstillelse er mulig innen sertifikatfristen.
Kritisk til Norweas motkonjunktur-forslag.
Energi Norge legger forslaget om statlig garantiordning på vent.
For å få Norge ut av den økonomiske krisen.
Men arbeidet på Fosen fortsetter.
Inkoo, det siste kullkraftverk i Finland i ordinær drift, og Nordens største, er revet.
RME foreslår tilknytningsavtaler med vilkår om utkobling av forbruk som alternativ til ofte kostbare nettinvesteringer.
Helge Rysjedal er ansatt som ny administrerende direktør i BKK Enotek.
Som følge av koronakrisen.