Statnett har 66 forskningsprosjekter og bruker opp mot 100 millioner kroner i året på forskning. Den summen vil øke, ifølge selskapets FoU-direktør Sonja Monica Berlijn. Foto: Øyvind Lie

Velger bort forskningsområder for å bli tydeligere på hvor de vil være verdensledende.

– Vi må være mye tydeligere på hva vi ønsker å være først i verden på, og på hva som skal være våre ambisjoner, sier Statnetts direktør for forskning og utvikling, Sonja Monica Berlijn, til Energiteknikk.

Bakgrunnen for Statnetts nye FoU-strategi er at klimamålene stiller endrede krav til samfunnet om energibruk, og dermed også til nettet.

–  Hva kan vi vente at endringene vil kreve av oss i Statnett? Det vil påvirke måten vi skal drive forskning og utvikling. Vi har prøvd å spisse inn den litt brede porteføljen mest mulig i den nye retningen, sier FoU-direktøren.

Spisset satsing

Som eksempel på dette, nevner hun sanntidsstyring og overvåking av driftssentral.

– Vi har tidligere satset på forskning på digital stasjon, men det har vi nå spisset inn mot forskning på vern og kontroll og tilstandsovervåking, sier Berlijn.

Bakgrunnen er den stadig raskere endringen i elkraftsystemet, mer uforutsigbar kraftproduksjon og et mer varierende forbruk.

– Dette stiller krav til hvordan vi styrer nettet, hvilken risiko vi vil ha og hvilke tiltak vi skal gjøre, sier Berlijn, og nevner det nordiske prosjektet NEWEPS (Nordic Early Warn and Early Prevention System) som eksempel på hvor Statnett ligger i forskningsfronten.

Viktig tilstandsvurdering

Tilstandsvurderinger av komponenters levetid og av når man må reinvestere, er også noe Statnett vil være ledende på. Det kan gi store besparelser.

Som eksempel på noe som prioriteres ned, nevner Berlijn forskning på mikronett.

Statnett har nå 66 forskningsprosjekter i sin portefølje, noe selskapet bruker om lag 100 millioner kroner i året på. Mange av disse prosjektene gjøres i samarbeid med andre, slik at prosjektenes totale budsjetter blir betydelige høyere.

Satser ambisiøst

Nettselskapene kan få inntil 0,3 prosent av selskapets avkastningsgrunnlag dekket inn som et tillegg til selskapenes årlige inntektsramme. Men Statnett klarer ikke å utnytte dette helt.

– Delvis er det fordi vi ikke har ressurser til å gjøre jobben. Det kreves nemlig at hvert eneste prosjekt følges opp av interne ressurser. Delvis kan det også være at vi mangler noen gode prosjekter. Vi ønsker å satse på litt større og mer ambisiøse prosjekter, sier Berlijn.

Ifølge FoU-direktøren planlegger Statnett å bruke opp mot 110 millioner kroner i år, 120 millioner neste år og 130 millioner året etter.

– Men det er ikke sikkert vi oppnår det. Det er helt avhengig av gode prosjektforslag, i kaster ikke penger ut hvis vi ikke har gode prosjektforslag, understreker hun.

God avkastning

– Hvor viktig er forskning for Statnett?

– Det både støtter opp om konsernstrategien og utfordrer premissene for den nye strategien som kommer. Mange av våre FoU-prosjekter er blitt tatt i bruk i selskapet, som bruk av droner, digitale fundament og fossilfrie anleggsplasser. Forskningsprosjektene gjør at vi kan utføre ting billigere, raskere og med høyere kvalitet, sier Berlijn.

Hun viser til en gjennomgang selskapet gjorde for en tid siden som viste at Statnetts forskningsprosjekter etter 1997 hadde kostet 725 millioner kroner og gitt 10-15 milliarder kroner tilbake i besparelser.

– Det er veldig bra avkastning, og vi har da ikke engang tatt med alle prosjektene som har ledet til besparelser og verdiskaping, sier Berlijn.