Trafoberedskap kan gi milliardgevinst
REN arbeider med å etablere beredskapsordninger for transformatorer. Beregninger viser at energiselskapene kan spare betydelige beløp. For kraftverkseierne dreier det seg om besparelser på 1,6 milliarder kroner.
I samarbeid med Æge Energy har REN utviklet en kostnadsmodell basert på metodikk fra Sintef. – Beregningene viser at en beredskapsordning for transformatorer i kraftverk over 15 MW vil gi eksepsjonell god økonomi, sier daglig leder Stig Fretheim i REN AS.
– Resultatene bygger på CIGREs rapport om 0,8 prosent uforventede feil på transformatorer i kraftverk. Men selv om feilfrekvensen skulle være betydelig lavere, vil økonomien bli god. Tre havarier i løpet av de neste tjue årene vil kunne spare inn hele beredskapsordningen.
Optimal beredskap
I en fagartikkel i mars-utgaven av bladet Energiteknikk har Fretheim redegjort nærmere for grunnlaget for beregningene og fordelene ved en slik felles beredskapsordning.
Etter å ha arbeidet med prosjektet Optimal beredskap i fire år, har REN nå kommet langt med delprosjektet GSU (Generator Step Up Transformers), som er den kritisk viktige forbindelsen mellom kraftstasjonen og transmisjonsnettet.
19 kraftprodusenter
Det er lagt opp til et samarbeid mellom 19 kraftprodusenter som så langt har bestemt seg for å delta i ordningen. Disse kraftprodusentene har i alt 161 unike transformatorer, og man har kommet frem til at det trengs 8-10 transformatorer i beredskap for å erstatte disse.
– Det overordnede regnestykket viser besparelser ut fra nåverdi på nærmere én milliard kroner for medlemmene og om lag 600 millioner kroner for selskapene som ennå ikke har meldt seg på ordningen, opplyser Fretheim.
For et typisk kraftverk vil den årlige innsparingen bli mellom en halv og to millioner kroner, avhengig av størrelse og om det er magasin- eller elvekraftverk.
Omvikling øker lønnsomheten
– Regnestykkene kan bli enda bedre dersom man gjennomfører omvikling av transformatorer som er ute av drift mens kraftverket bruker reservetransformatorer fra ordningen. Dersom halvparten av transformatorene som ikke havarerer, blir omviklet, vil dette øke lønnsomheten med en faktor på 1,2 for alle kraftverk, sier han.
I fagartikkelen presenterer Fretheim et eksempel på et kraftverk med 150 MVA ytelse som får et totalhavari som gjør at transformatoren ikke kan repareres, og det tar ett år å få en ny på plass. Regnestykket viser at besparelsen ved å kunne sette inn en reservetransformator fra beredskapslageret, vil være ca. 190 millioner kroner.
Beslutning til høsten
Fretheim peker på at det er dyktige fagfolk på transformatorer hos produsenter og nettselskap som styrer REN i prosjektet. RENs rolle som sekretariat er å gjøre datafangst, utarbeide tekniske spesifikasjoner og lage økonomiske modeller. Som drivkrefter i prosjektet trekker Fretheim frem Knut Ringsrud, tidligere driftsleder i Eidsiva Vannkraft, og Magnus Johansson, som begge jobber for REN.
Fretheim opplyser at REN tar sikte på å ta en investeringsbeslutning om felles beredskapsordning i løpet av høsten. Det vil bli møter med alle kraftverkseierne for å kvalitetssikre økonomien i prosjektene.
De aktuelle kraftselskapene er så vidt kommet i gang med denne interne prosessen, blant annet med å teste ut beregningene mot sine egne anlegg, og mot avtaler med forsikringsselskaper om dekning av produksjonstap som følge av havarier. Det har ikke lyktes Energiteknikk å få kommentarer fra kraftselskap til de regnestykkene som REN har spilt inn.
Også for nettransformatorer
REN arbeider også med prosjekter for beredskapsordninger for nettransformatorer og GIS-anlegg. Så langt har 20 nettselskap meldt seg på til en beredskapsordning for nettransformatorer.
– Utredningen pågår, men slik det ser ut nå, trengs det sju beredskapstransformatorer for å kunne erstatte i alt 202 unike nettransformatorer i disse selskapene.
– Også disse prosjektene viser gode økonomiske resultater, men det kan vi komme tilbake til, sier REN-sjefen.
