Det er forskjell på hybridkabler

Av Øyvind Zambrano Lie, redaktør i Energiteknikk

Hvem hadde trodd at folk flest skulle få et forhold til ordet «hybridkabler»? Men det har altså skjedd etter at Senterpartiet har satt sin prestisje inn på å hindre havvindparker fra å også koble seg til nettet i et annet land enn Norge.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen mente Senterpartiet burde gå i voksenopplæring for å forstå bransjens advarsler om at havvindparker aldri vil bli lønnsomme uten at de også knyttes til et annet marked enn det norske.

Energi Norge, NHO, LO og andre organisasjoner ber i et felles utspill om at Norge bygger 2-3 GW havvind i året, som vil gi 40-60 GW og en årlig produksjon på 160-300 TWh per år i 2050.

De peker på at det haster med å komme i gang, hvis ikke vil vi tape i konkurranse med havvindindustri i andre land.

NVE-sjef Kjetil Lund har antydet at det kanskje ikke haster så mye likevel, siden «vinden kommer til å fortsette å blåse, tomtene kommer til å være der ute». Da kunne det kanskje være lurt å vente og heller «gå inn når det faktisk er lønnsomt».

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen satte ham raskt på plass. Vinden vil være der om tredve år, men da har Europa bygget ferdig sitt nye kraftsystem, uten forbindelser til Norge, påpekte han.

Det kan imidlertid virke som om Støre-regjeringen lener seg på NVE-sjefens tankegang, for havvind-arbeidet ser ut til å ha stoppet opp. Solberg-regjeringen hadde planer om å utlyse Utsira Nord ved årsskiftet og arealene i Sørlige Nordsjø II i første kvartal i år. Nå som de nye regjeringspartnerne går i tottene på hverandre om hybridkablene, kan det se ut som vi tidligst får en avklaring i tilleggsmeldingen til energimeldingen, som er varslet før påske.

For å løse hybrid-floken, trenger vi en åpen debatt om hva en hybridkabel er. Så langt har Senterpartiet fått sette premissene for debatten ved å forutsette at kablene fra en vindpark nødvendigvis har like mye kapasitet mot alle land den er tilkoblet. Men det er mulig og sannsynligvis fornuftig å la kablene fra vindparken til Norge få mer kapasitet enn kablene til andre land. Dette kan gjøres gjennom konsesjonene ved å stille krav til utforming av kablene. La hver vindpark få to kabler til Norge og én til utlandet, enkelt sagt.

Når parkene på sikt kobles sammen til et system, gjelder det å ha tunga rett i munnen, og da kan det forhatte Acer nok ville ha et ord med i laget om hvordan systemet skal brukes.

Men Olje- og energidepartementet vil være fint i stand til å forutse hvordan systemet utvikles, og sørge for at det ikke bygges mer kapasitet fra havvindparkene og ut av landet enn ønskelig. Slik kan vi igjen få et stort kraftoverskudd, uten at vi engang trenger å røre vernede vassdrag eller bygge vindturbiner i heier og lier.

Da må Norge ta en sjanse nå, og det har vi god råd til.

Det forutsetter imidlertid at Arbeiderpartiet står opp og sørger for at Senterpartiet tar av seg nisselua, så vi får en opplyst, rasjonell og ansvarlig debatt om Norges energifremtid.