Russland trapper opp retorikken etter dam-hacking
Den russiske ambassaden mener de norske politimyndighetenes konklusjoner om at pro-russiske cyberkriminelle sto bak innbruddet i dammens kontrollsystemer er "mytisk".
Som Energiteknikk skrev i juni, tok ukjente hackere kontroll over minstevannføringen og hadde tilgang til lukkesystemet i en dam ved Risevatnet i Bremanger i flere timer i april.
Kripos kunne deretter fortelle at de trolige gjerningspersonene publiserte en video av cyber-innbruddet på Telegram i etterkant.
– Videoen er påført et statisk vannmerke som navngir en pro-russisk cyberkriminell gruppe. Kripos er kjent med at denne grupperingen samler flere aktører som begår kriminalitet i cyberdomenet, og de kan knyttes til flere dataangrep mot virksomheter i vestlige land de senere årene, sa politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos i en uttalelse til Energiteknikk.
Russiske virkemidler
Politiets sikkerhetstjeneste PST fikk så saken på sitt bord, sammen med en annen, lignende sak, for å etterforske om angrepet ble utført på vegne av en fremmed stat som en del av en påvirkningsoperasjon. Etterforskningen er den første under en ny lovparagraf på dette området.
Under Arendalsuka onsdag tok PST-sjef Beate Gangås opp dam-innbruddet som et eksempel på et økende antall cyberoperasjoner mot mål i Vesten, der hensikten er å forårsake merkbare eller synlige resultater.
– Dette er virkemidler og metoder som Russland benytter for å påvirke sikkerhetssituasjonen i andre land. Målet er å påvirke det norske samfunnet, spre uro og ustabilitet, samt kartlegge våre styrker og svakheter, sa PST-sjefen ifølge VG.
– Mytisk trussel
I en uttalelse til Aftenposten, slår den russiske ambassaden i Oslo kraftig tilbake mot Kripos’ og PSTs uttalelser og etterforskning.
– Det er åpenbart at PST på denne måten uten hell forsøker å underbygge den mytiske trusselen om russiske sabotasjeaksjoner mot infrastruktur i Norge i år, som de selv fantaserte i februars trusselrapport, skriver ambassaden.
I en epost til avisen hevdes det at Russland flere ganger har foreslått at norske og russiske myndigheter kan samarbeide om å undersøke slike datahendelser, men at forslaget ikke er blitt fulgt opp.
– Norske myndigheter har gjentatte ganger beskyldt Russland eller såkalte «prorussiske hackere» for å ha stått bak antatte cyberangrep her, uten å underbygge sine beskyldninger med noen form for bevis, skriver ambassaden, som mener det isteden er Norge som driver en hybridkrig mot Russland på militære, etterretningsmessige, økonomiske, politiske og informasjonsmessige områder.
– Uvennlige handlinger
– Slike åpenbart uvennlige handlinger gjør Norge til et farlig land for oss, som utgjør en risiko og trussel for den Russiske Føderasjonens nasjonale sikkerhet, heter det i uttalelsen.
PST vil ikke kommentere påstandene, men direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansen institutt kaller eposten en klar opptrapping av retorikken i sovjetisk stil der grunntanken er at angrep er det beste forsvar.
Han sier at Russland bruker store ressurser på såkalt hybrid krigføring og påpeker at impulsen, også hvis man blir tatt på fersk gjerning, ikke bare er å benekte, men gå til motangrep.
– Det passer bra med russisk tradisjon, der man vil fremstå som den beleirede part, sier Russland-eksperten til Aftenposten.
Ledige stillinger
Les mer:
Energientreprenørene blir gjerne med i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), men ikke for enhver pris.
Brede Slåtten i Hitachi Energy Norge er skuffet over manglende gehør i høringen av kraftberedskapsforskriften og mener entreprenører og leverandører bør defineres som samfunnskritiske aktører.
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen å utrede dispensasjon for bruk av såkalt Blade Lifter på norske veier. En test er planlagt i løpet av året.
Ane Torvanger Brunvoll tar over ansvaret for NVEs seksjon for digital sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.
Etter to søknader fra nettselskap om unntak for KILE-kostnader ved beredskapsøvelser, vurderer nå RME en egen særregulering for slike saker.
De varslede endringene i kraftberedskapsforskriften trer i kraft fra 1. juli, melder NVE. Distriktsenergi reagerer på at ingenting er endret etter høringen.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
