Fremtidens smarte energistyring løftes stadig høyere opp og frem på den samfunnsmessige dagsorden. (Illustrasjonsfoto: ABB)

Søker mot en fremtid med smart energistyring

Forbruksmønstre i energisektoren er i sterk endring. På produksjonssiden utfordrer egenproduksjon av strøm fra solceller den gamle nettmodellen. Hvordan skal morgendagens energisystem håndtere dette?
Torsdag, 8 februar, 2018 - 11:18

 Av: Jill Johannessen, KS Bedrift

Kompleksiteten i energisystemet er blitt mye større. Elektrifisering av transport og egenproduksjon av strøm bidrar til store endringer i energisystemet. Effektstyring og effekttariffer påvirker energikostnaden og gjør bruken mer kompleks og mindre transparent. Hva skjer når «alle» har solceller på taket eller 5000 Teslaer kobles på samtidig kl. 17?

Denne utviklingen stiller energibransjen ovenfor nye krav til å samle inn og raskt håndtere store mengder data om situasjonen i nettet, forbruk og produksjon. I følge Kristian Aarstad Vennemoe, Daglig leder i Green Building Solutions handler det om å få kontroll på og innsikt i dataene. Selskapet har fokus på hvordan ny teknologi og formålsfordelt energidata kan bidra til å kutte energiforbruket i nærings- og industribygg.

Et nøkkelord er fleksibilitet i energisystemet, hvor smart energistyring i industrien vil være en byggestein. Når avanserte systemer for måling og energistyring tas i bruk, vil nye tjenester og markeder for fleksibilitet vokse frem. Både nettselskap og samfunnet kan potensielt spare store summer.

KS Bedrift har snakket med Vennemoe, og spør hvordan denne utviklingen vil prege energibransjen fremover.

Hva er formålsfordelt energidata?

- Med formålsdeling ser vi på energiforbruket i alle komponentene i bygningsmassen – for eksempel hvor mye strøm som faktisk går til lys, varme, elektronikk, maskiner, motorer, pumper med mer. Dette gir oss et datagrunnlag til å ta beslutninger om hvordan endring i forbruksmønster kan gi store besparelser uten å gjennomføre større investeringer. Kunstig intelligens hjelper til å håndtere kompleksiteten i datagrunnlaget. Vi kan spare opptil 30 prosent energi ved å lage nye verktøy, som styrer energibruken basert på dataene som hentes inn.

Hvordan kan kunstig intelligens brukes til å styre energitoppene?

- Vi har et samarbeid med et nettselskap i Trøndelag og Norsk Kylling om effektstyring i Norsk Kyllings nye fabrikk. Der planlegges verdens mest energismarte produksjonsanlegg. En av grunnpilarene er at det skal være energifleksibilitet i så mange løsninger som mulig. Det betyr at de skal ha kjølelagre, varmelagre, el-lagre og muligheter for å flytte på disse energilastene for å styre de store effekttoppene man får i et slikt produksjonsanlegg.

- Ettersom kylling fabrikken ikke er bygget enda, så tester vi nå ut verktøyet i eksisterende fabrikk. Vi ser i samarbeidet på hvordan vi kan styre effekttoppene, slik at energibruken blir optimalisert på grunnlag av innsamlede data. Dataene kobles opp i skyen og kunstig intelligens hjelper oss med å ta de rette beslutningene. Vi utvikler en AI som tar i bruk data fra mange forskjellige kilder, som meteorologiske prognoser og kraftmarkedsprognoser, i tillegg til formålsfordelt energiovervåkning av all sluttbruk i bygningsmassen. Med det lager vi avanserte predikasjoner, som kan si noe om hvordan situasjonen vil være i morgen kl. 12 eller neste uke.

- Målet er å lage en helhetlig løsning som kan styre kompleksiteten og predikere energibruken i alle typer bygg. Prosjektet er et Pilot-E prosjekt hvor vi arbeider tett sammen med nettselskapene..

Hvilken rolle spiller energiselskapene i dette landskapet med kunstig intelligens i bygg?

- Fremtidens kraftmarkedet vil se veldig annerledes ut enn i dag. I denne utviklingen tror jeg at energiselskapene vil kunne ta en rolle som en tjenestetilbyder innenfor energistyring. De må bruke all kompetansen de har til å tilegne seg bedre innsikt i forbruket til kundene, slik at de får gode energidata. Deretter må de skape verdier av dataene ved å utvikle og tilby nye tjenester, som for eksempel automatisert energistyring. Vi må gjøre det enkelt for sluttbrukerne med skybaserte løsninger, som enkelt kan integreres mot andre energioppfølgingssystem.

Hva er neste skritt i den digitale revolusjonen?

- Basert på innsamlede data og læring kan vi forutse hvordan strømforbruket eller effekten din blir i morgen.  Da kan vi utvikle rådgivende informasjon, som at du bør være ferdig med å lade bilen din før kl. 11 i morgen, for da er det en effekttopp og prisene går opp.

Hva bør energibedriftene gjøre for å møte digitaliseringen i energisystemet?

- Jeg tror at energiselskapene vil tjene på å være åpen og våge å bryte gamle tankemønstre. De kan fort bli morgendagens «Kodak» hvis de bare sitter på gjerdet og venter. De må starte nå.

På forsiden nå

Strengere forventninger til E-verkene krever nye løsninger. Norgesnett er i gang med å innføre et driftskontrollsystem som vil gi et fulldigitalisert fjernstyringsnett.
Fredag, 23 februar, 2018 - 09:56
Nordkraft er godt i gang med strategien om å drive kraftverk for andre. Fra 1. januar har Nordkraft overtatt driften av kraftverkene i Ballangen Energi.
Onsdag, 21 februar, 2018 - 08:25
Vi er fornøyd med at vi klarer å levere et resultat som ble langt bedre enn ventet, og spesielt fornøyd med at alle tre virksomhetsområdene (Vannkraft, Nett og Strøm) leverte over forventningen.
Fredag, 23 februar, 2018 - 10:01
Otovo, som blant andre har Akershus Energi som eier, hadde kraftigst vekst av solpanelaktørene i Norge i fjor.
Torsdag, 22 februar, 2018 - 09:55
Europa fikk 15,7 gigawatt ny vindkraft i 2017, melder WindEurope. Dette er 20 prosent økning fra 2016 og ny rekord. Tallet omfatter vindkraft både på land og til havs.
Torsdag, 22 februar, 2018 - 10:09
Olje- og energidepartementet har fattet vedtak i fire vannkraftsaker i Aust-Agder, Nordland og Hedmark. Departementet har opprettholdt NVEs konsesjon og vilkår for Harstveitbekken kraftverk. Søknadene om Ådalen kraftverk, Forsa kraftverk/Forsa settefisk og Hira kraftverk er avslått i samsvar med NVEs vedtak.
Tirsdag, 20 februar, 2018 - 08:37
Vind kan om litt gjøre flere øyer selvforsynt med grønn strøm – også når det er vindstille. EU-finansiert pilotprosjekt i Trøndelag skal vise hvordan.
Tirsdag, 20 februar, 2018 - 08:21
Et nedbørsfritt og kaldt Norden, bidrar sammen med et vindstille Nord-Europa og et løft i kullprisen til en kraftig økning i strømprisen denne uken.
Torsdag, 22 februar, 2018 - 10:00
Fredagskommentar:
I aviser landet rundt er det flere, anført av Nei til EU og enkelte fagforbund, som hevder Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke.
Fredag, 23 februar, 2018 - 10:12
Styret i BKK AS sa torsdag ja til en avtale som innebærer kjøp av hele virksomheten til Tysnes Kraftlag mot at kraftlaget blir eier i BKK AS. På forhånd har styret i Tysnes Kraftlag godkjent avtalen.
Mandag, 19 februar, 2018 - 07:55
Tore Tomter har blitt valgt til ny styreleder i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Den erfarne elektroingeniøren ser for seg en stadig økning av handel innenfor elektroteknikk og tror at standardisering er en forutsetning for at dette skal skje.
Torsdag, 22 februar, 2018 - 10:07
Vedtak fra NVE viser at samlet inntektsramme for nettselskapene er på 16,7 milliarder kroner i 2017. Fremtidig økning i inntektsrammene vil føre til dyrere nettleie for kundene.
Torsdag, 22 februar, 2018 - 09:48
Forskningsprosjektet UPGRID som Powel har vært en del av, startet i januar 2015. Det hadde som mål å realisere åpne, standardiserte og integrerte forbedringer av lav- og høyspentnettet. Prosjektet, som fikk tildelt over €12 millioner (100 millioner kroner) fra EU, omfattet smarte nett i hele sin bredde. Prosjektet er nå avsluttet med positive resultater som vil bidra i utviklingen av neste generasjons IKT-infrastruktur for smarte nett og smarte målere.
Mandag, 19 februar, 2018 - 08:00
NVE har sendt forslag til sikkerhetskrav for smarte målere og øvrige deler av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) på høring.
Onsdag, 21 februar, 2018 - 08:48
Neste år kan Statsraad Lehmkuhl seile ut av havna i Bergen helt uten utslipp. Enova støtter det innovative batteriprosjektet med over 4 millioner kroner.
Fredag, 23 februar, 2018 - 10:07
Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år.
Tirsdag, 20 februar, 2018 - 08:30
Som del av en ambisiøs og fremtidsrettet digitaliseringsstrategi tar Mørenett nå grep. Samtidig påtar selskapet seg operativt ansvar for drift av nettene til flere av de lokale nettselskapene.
Onsdag, 21 februar, 2018 - 08:35
Agder Energi oppnådde i 2017 et driftsresultat i henhold til god regnskapsskikk (GRS) på 1 936 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2016 var 1 812 millioner kroner. Resultat etter skatt (GRS) ble 1 237 millioner kroner (2016: 744 millioner kroner).
Mandag, 19 februar, 2018 - 07:49