Tvilsomt om Norge blir Europas grønne batteri

Av: Mona Sprenger, Gemini

 Tilgangen på kraft i det europeiske markedet varierer. Her kan Norge bidra.

– Vi har reservoarer med stor lagerkapasitet og kan bistå med fleksible strømleveranser, både av vannkraft og naturgass, viser vår analyse. Det er derimot tvilsomt at det vil bli investert i nødvendig overføringskapasitet med dagens politiske situasjon i Europa, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Han mener at det samarbeides for lite om den langsiktige utviklingen av energisystemet.

Studien har sett på potensialet for storskala fleksibilitetsleveranser og utveksling av energi fra Norge til Europa. Den er utført av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies). Dette er et av flere tema som denne uken her blir belyst på konferansen Energy Transition i Trondheim.

Fleksibel og godt egnet

Det har blitt gjort mange scenario-studier av det europeiske kraftmarkedet frem mot 2050. De fleste av disse viser at fossil energi i kraftproduksjonene vil bli byttet ut med store mengder variable, fornybare kilder som vind og sol. Disse lar seg ikke så lett regulere. Det vil derfor oppstå korte til lengre perioder med underskudd- eller overskuddsenergi i energimarkedet.

Her kan Norge med naturgass og vannkraft bidra til å jevne ut variasjonene i det europeiske kraftmarkedet. Det mener så vel norske myndigheter som norsk kraftbransje, som i mange år har ivret for at Norge skal bli Europas ”grønne batteri”.

– Norsk vannkraft er fleksibel og godt egnet til å takle denne variasjonen, hovedsakelig på grunn av den store lagerkapasiteten vi har i de norske reservoarene, sier Magnus Korpås ved NTNU.

Balansekraft fra norsk naturgass

Vannkraftens evne til å balansere behovet for kraft, er velkjente, men potensialet for å gi samme type tjenester i naturgass-systemene er potensielt like høyt, ifølge studien.

– Det er mindre kjent at naturgass kan spille en rolle som en viktig fleksibilitetsleverandør for det europeiske kraftmarkedet, sier Tomasgard.

Tradisjonelt har det vært sterkt fokus på leveransesikkerhet og produksjonsmål i naturgass-systemet.

– I framtiden vil verdien av gass som fleksibilitetsleverandør kunne øke. Dette vil kunne åpne for nye forretningsmuligheter for Norge, der større deler av fleksibiliteten i produksjons-, lagrings- og transportsystemet kan tilbys i markedet.

Nye forretningsmuligheter

Det kan ligge en potensielt stor verdi i å utnytte kommersielt fleksibiliteten i verdikjeden til naturgass i årene framover, ifølge studien.

– Vi ser at etterspørselssiden sannsynligvis vil bli mer variabel i tiden som kommer. Her kan Norge spille en rolle ved å levere fleksibilitet. Det vil potensielt kunne øke verdien på naturgassen, mener Kjetil Midthun, forsker ved SINTEF.

I dag finnes det ikke kommersielle tjenester for å utnytte rørlagring til disse formålene.

– Disse tjenestene må defineres og regler utformes dersom dette skal realiseres, sier Midthun.

Det lønner seg også å bygge ut mer fornybar energi i Norge.
– Det vil være gunstig sammenlignet med europeiske alternativer, mener Korpås.

I dag går regningen til strømkundene

I dag blir kostnader for ny infrastruktur, overføring og eksport fullt og helt betalt av norske strømkunder.

– Dette prinsippet er ikke akseptabelt også for investeringer som primært drives for å levere kommersielle tjenester og energutuveksling til Europa. Når europeiske land ikke samarbeider om investeringer i produksjon, er infrastrukturbygging for eksport en stor risiko, sier Tomasgard.  

– Norge må ta en aktiv rolle

Studiet anbefaler at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norge og EU også om investeringer, ikke bare markedsintegrasjon på kort sikt. Dette for å redusere usikkerheten.

–  Hvis Norge investerer i kabel, må vi være sikker på at noen vil kjøpe energi eller fleksibilitetstjenester. Aktuelle virkemidler er utvikling av langsiktige kontrakter med kjøpere og avtaler om infrastruktur – med risikodeling mellom de som skal selge og de som skal kjøpe, sier Tomasgard.

Han understreker at det her er en stor styringsutfordring som må løses.

– Her bør Norge ta en aktiv rolle, for å sikre at det blir en felles europeisk politikk:

For kraft må den politiske risikoen ved manglende samarbeid om investeringer, fjernes.

For gass må nye forretningsmodeller, kommersielle vilkår og lovgivning for bruk av fleksibilitet i verdikjeden, vurderes. Dette inkluderer rør-infrastrukur som fleksibilitetslager.

– Uten felles europeisk politikk er det tvilsomt at Norge vil bli et grønt batteri for Europa i 2050, sier Tomasgard.