Et steg nærmere lik nettleie

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift

Torsdag ble dagen for de gode nyhetene: Energi- og miljøkomiteen støttet både Sp-forslaget om å frita nettselskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille, og Krf-forslaget om å utrede en utjevningsordning for nettleien. På det siste punktet fremmet komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nett-tariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018».

Ulike synspunkt

Denne formuleringen er et kompromiss og vitner om uenighet om hvor skoen trykker, og ulike synspunkt på virkemidler for å oppnå en slik utjevning.

• Ett flertall, bestående av Ap, Sp, SV, Krf og MdG, mener det er nødvendig med et system som sikrer likere nettleie, uavhengig av hvor man bor, og ønsker at Stortinget skal utrede ulike modeller. Dette flertallet påpeker at de store forskjellene i nettleien er problematisk, og rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt.
• Et annet flertall, her sammensatt av Høyre, Frp, Venstre og Krf, vil at regjeringen skal utrede hvordan en kan «korrigere for urimeligheter som gjør at nettkunder med uttak fra regionalnettet med mye fornybarproduksjon tar en større kostnadsbelastning, da innmatingstariffens fastavgift i sin helhet videreføres til sentralnettet».
• Til sist påpekte regjeringspartiene at en tidligere utredning konkluderte med at færre nettselskap vil gi mer harmoniserte tariffer.

Samfunnskritisk infrastruktur

Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, mener det er positivt at Stortinget anerkjenner det problematiske ved store geografiske variasjoner i nettleien.

«Nettet er en samfunnskritisk infrastruktur på lik linje med veier, telefoni, post og annet. Det er helt naturlig at nettet har ulike kostnader i ulike deler av landet, som følge av vær, vind, geografi og kundegrunnlag. Når nettet er et monopol, kan ikke kundene velge nettselskap. Derfor bør Stortinget vedta en reell utjevningsordning», sier Strand.

Han påpeker at denne ordningen bør ha større ambisjoner enn å korrigere for høye innmatingskostnader i områder med stor produksjon, slik det borgerlige flertallet ønsker.

«Tiden frem mot høsten kommer til å gå fort. Dette er en sak KS Bedrift Energi vil jobbe intensivt med frem mot den tid», sier han.