I denne ukes fredagskommentar fester konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi oppmerksomheten på vårt forhold til fornybar energi. (Illustrasjon: Carlos Porto)

Intetanende nordmenn betaler for kullkraft, mens tyskerne har skaffet seg ren miljøsamvittighet ved å betale for norsk vannkraft. Dette er konsekvensene av dagens strømmarked. Er det systemet eller oss nordmenn som feiler?

Av: Konsernsjef Ståle Gjersvold, TrønderEnergi

Norge er en stormakt innen fornybar energi. Vi har tatt i bruk både vann og vind for å levere ren og rimelig energi. I dag produseres faktisk 99 % av Norges elektrisitet fra vannkraft. Her i Trøndelag kan vi også nyttiggjøre oss den kraftige vinden. 18. mars åpner TrønderEnergi Skomakerfjellet vindpark, som en forsmak til Europas største vindprosjekt, Fosen Vind. 

Noe ser likevel ut til å være fryktelig galt. Norge har blitt med i EUs system for opprinnelsesgarantier. Kort fortalt kan du velge å betale litt ekstra for å sikre at 100 prosent av strømmen du kjøper er fornybar. TrønderEnergi og andre strømselskaper har i lengre tid gitt kundene denne muligheten. Responsen er mildt sagt lunken. Kun 1 av 7 norske husholdninger kjøper såkalte opprinnelsesgarantier for sin strøm. Derimot er tyske bedrifter ivrige kjøpere av norsk ren kraft. De kjøper et grønnere fotavtrykk for en billig penge. Vi skal erkjenne at vi som energiselskaper ikke har vært flinke nok til å informere om ordningen, samtidig som vi merker at det har vært laber respons hos de som har fått informasjonen.

Trodde også du at strømmen i stikkontakten er fornybar? Vel, den er strengt talt det. Elektrisitet velger nemlig minste motstands vei, og da vil våre vann- og vindkraftanlegg i hovedsak forsyne Trøndelagsregionen. Systemet med opprinnelsesgarantier skiller på den fysiske strømmen som ender i stikkontakten med strømmen vi betaler for. Hvis du ikke kjøper opprinnelsesgarantier, betaler du altså for europeisk kullkraft i verste fall. Ut ifra systemet for opprinnelsesgarantier kjøper nordmenn 85% av strømmen fra kull-, gass- og atomkraft. Hensikten med opprinnelsesgarantert strøm er at energiselskapene skal tjene ekstra penger på å produsere fornybar kraft fordi etterspørselen etter ren energi øker. Dermed skal det til syvende og sist føre til at det blir bygget ut mer fornybar energiproduksjon.

TrønderEnergi jobber for å bane vei for fornybarsamfunnet. Derfor bygget vi vannkraft. Derfor bygger vi vindkraft. Men vi innser at systemet med opprinnelsesgarantier ikke fungerer godt nok i Norge, og ikke bidrar til økt produksjon av fornybar kraft. Det er lettere for en tysker som bor ved siden av kullkraftverket å forstå at han aktivt må kjøpe ren energi og være villig til å betale ekstra for denne strømmen. Mange nordmenn derimot vil naturlig nok tenke at energien deres kommer fra vannkraftanlegget i dalen. Hvorfor betale ekstra for noe du allerede får?
Veien til fornybarsamfunnet handler om å ta i bruk både gulrot og pisk. Enten kan klimavennlige løsninger gjøres billigere, f.eks. ved at engangsavgiften falt bort for elbiler. Eller så må fossile alternativer gjøres dyrere, f.eks. gjennom bensinavgiften. Opprinnelsesgarantien er ingen av delene. Den signaliserer bare at fornybar energi er dyrere enn fossil energi. Det er skadelig, og har så langt medført at folk i Norge ikke ønsker å kjøpe fornybar energi.

Hva kan vi så gjøre?
Vi ønsker en debatt om opprinnelsesgarantiene. Fungerer systemet slik det skal? Hvis ikke, hvordan kan vi endre systemet til det bedre? NRK Schrødingers katt viste den 17. mars utfordringene knyttet til å kjøpe bevis for at strømmen du kjøper faktisk er fornybar. Ble du klokere etter programmet?

En løsning kan være å innføre betaling for CO2-kvoter på strømmen du, jeg og andre europeere kjøper. Da vil det bli dyrere å kjøpe skitten energi, som blant annet produseres i EU. Dermed vil etterspørselen etter fornybar kraft øke. Avgiftskronene kan gå til statene som igjen kan bruke pengene på å forske på og støtte utviklingen av fornybar kraftproduksjon. Dagens EU-system, med opprinnelsesmerket ren energi, beskytter industrien og energiproduksjonen i EU. Systemet gjør det dyrere å kjøpe ren fornybar kraft.

Jeg stiller meg 100 prosent bak intensjonen om å drive frem mer fornybar energiproduksjon. Og intensjonen bak opprinnelsesgarantert strøm er god. Men jeg tror ikke ordningen bidrar godt nok til å dytte ut fossil energi av energimiksen. Den fungerer mer som en døsende samvittighetspille for tyskere som ønsker å fremstå grønne. Problemet er at Tyskland selv aldri har produsert mer skitten strøm fra brunkull enn de siste årene. En slik utvikling kan vi ikke slå oss til ro med. Det er på tide med forandring. Det haster å produsere mer fornybar energi til Europa.