Ren energi hentes i havet

Kilde: ENERGIX

«Grønt» har lenge vært merkelappen på miljø- og klimavennlige produkter. I fremtiden vil vi kanskje si «blått» om det samme. For potensialet er stort for å dyrke marine råvarer som kan anvendes til energi, fiskefôr og ernæring.

Verdiskaping basert på marine alger i Norge er i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» anslått til 40 milliarder kroner årlig i 2050. Storskala dyrking av marine råstoffer vil også ha positive miljøeffekter, og prosessering til energiformål kan bidra til å løse klimautfordringer.

Tare mest aktuelt

Det mest aktuelle marine råstoffet for ny verdiskaping i Norge er tareplanten.

– Halvparten av taren kan anvendes til energi. Men dette er såpass dårlig betalt at man må bruke resten av taren til andre formål, for eksempel til fôr og høykostprodukter, sier seniorforsker Jorunn Skjermo i Sintef Fiskeri og havbruk, Marin ressursteknologi.

Tanken er derfor å etablere marine bioraffinerier som skal utnytte alle stoffene i taren til nyttige produkter, på samme måte som et bioraffineri på land nå kan utnytte hver trevl av tømmerstokken, uten å la noe gå til spille. Et marint bioraffineri vil kunne utvinne blant annet bioetanol, biogass og tilsetningsstoffer til for eksempel fiskefôr og kyllingfôr ut av tareplanten.

Taren inneholder store mengder sukker og er et velegnet råmateriale for prosessering til etanol, som kan erstatte bensin. Andre komponenter i planten kan utnyttes i mat, fôr, medisin og som kjemiske byggesteiner i ulike produkter. Reststoffene etter at proteiner og andre verdifulle komponenter er tatt ut, kan gjennom en forråtnelsesprosess bli til biogass og drive busser og andre motorkjøretøy.

Positive miljøeffekter

Miljøpåvirkningene er stort sett positive. Taren trenger ikke å fôres for å vokse, den suger opp næring fra havet. Dessuten viser forskning at tare som dyrkes i nærheten av oppdrettsanlegg, tar opp avfallstoffer fra anleggene, for eksempel CO2, ammonium og fosfat.

– En vinn vinn-situasjon: taredyrking har positiv miljøeffekt og skaper verdier. Dette er et av områdene hvor Norge har muligheter for å utvikle nye næringer, sier Jorunn Skjermo.

Forbereder tarefarm

Fem års forskning på dyrking av tare til energiformål har resultert i at bedriften Seaweed Energy Solutions AS (SES) nå planlegger å starte et forsøksanlegg til sommeren. SES har siden 2009 drevet forskning og utvikling på sukkertaredyrking med støtte fra blant andre Forskningsrådet, EU og Innovasjon Norge.Slik skal Seaweed

SES har utviklet en metode som går ut på å feste taresporer til vertikale flak. Flakene flyter i sjøen og forankres i sjøbunnen. Taren vokser tettere på flakene og er enklere å høste enn den viltvoksende taren. SES har tatt patent på metoden. Teknologien deres er testet på kysten av Midt-Norge med lovende resultater.

Sju–åtte måneder veksttid

Forsøksstasjon skal etableres utenfor Frøya i Sør-Trøndelag. Målet er å dyrke ca 500 tonn sukkertare årlig.

– Vi skal demonstrere verdikjeden fra sporer til innhøsting, samtidig som vi undersøker markedsmulighetene, forteller Jon Funderud, daglig leder i SES.

SES har et «klekkeri» hvor tareplanter dyrkes frem kontrollert. En eneste plante produserer flere milliarder sporer i året. Etter at flakene med sporer er satt i sjøen, vokser taren i løpet av sju–åtte måneder til to–tre meter før den høstes.