EU stiller krav til betydelige klimakutt i den norske transportsektoren, her illustrert med elbiler på lading foran NVE-huset i Oslo. (Foto: Tore Halvorsen)

EU-kommisjonen la onsdag frem forslag til nye nasjonale mål for klimagassreduksjoner utenfor klimakvotesystemet. Dette er hovedsakelig sektorene transport og bygg. Norge har fått et mål på 40 prosent fra 2005-2030, noe som tilsvarer kutt på nærmere 11 millioner tonn CO2 fra dagens nivå.

Kilde: Energi Norge

Hovedtyngden av kuttene må tas gjennom elektrifisering av transportsektoren, men forslaget innebærer også mer fleksibilitet til å kutte utslipp i andre EØS-land.

Norge får en stor jobb

Norge har gjennom stortingsbehandlingen av klimameldingen i 2015 vedtatt å knytte seg nærmere til EUs klimapolitikk- og regelverk også utenfor ETS-sektorene. Tilknytningen skal etter planen skje gjennom en bilateral avtale om EUs nye beslutning om innsatsfordeling for reduksjon av klimagasser til 2030 (innsatsfordelingsbeslutningen). Kommisjonen har lagt frem forslag til mål for alle EU-landene og Norge. Målene fra 2005 – 2030 spenner fra 40 prosent for Norge, Sverige og Luxembourg til 0 prosent for Bulgaria, basert på BNP og tiltakskostnadsvurderinger. En slik beslutning må treffes av EUs medlemsland i Rådet og Europaparlamentet sammen.

– Dette forslaget viser at det er store og omfattende mål for klimakutt for Norge i årene fremover, som i hovedsak må tas i transportsektoren her hjemme. Da blir en bred satsing på videre elektrifisering helt avgjørende. På noen områder kan også bruk av fleksible mekanismer gi økt elektrifisering på andre områder. Nå er det viktig at virkemidlene innrettes for å sikre klimakutt i Norge, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Presenterte strategi for reduksjon av CO2 i transportsektoren

Sammen med klimamål-forslaget presenterte Europakommisjonen en strategi for reduksjon av CO2 i transportsektoren hvor elektrifisering er sentralt. For Norge betyr dette i praksis behov for økt tempo i elektrifisering av transportsektoren. Strategien vektlegger rollen kraftsystemet vil ha for denne omveltningen. Forslaget til nytt markedsdesign blir trukket frem som sentralt for at dette skal lykkes. Markedsdesign-forslaget vil komme ved juletider.

– Vi ser at Europa nå følger etter Norge på elbilsatsningen. Tyskland har nylig innført virkemidler for elbiler og andre land vil følge etter. Her bør norske virksomheter ha mulighet til å delta med kompetanse og erfaring, sier Ulseth.

Tiltaksvurderinger fra Miljødirektoratet har også tidligere vist at hovedtyngden av utslippskuttene må tas i transportsektoren fordi norsk byggsektor i all hovedsak er utslippsfri allerede, og fordi det er lite samfunnsøkonomisk potensiale i landbrukssektoren (matproduksjon). Det viktigste tiltaket for utslippskutt i transportsektoren er elektrifisering, selv om biodrivstoff og endring av transportmønstre vil bidra.

Bør forhandle frem fleksibilitetsmekaniasme

I løpet av det neste året vil Norge og EU forhandle seg frem til en separat avtale og Energi Norge har foreslått en egen fleksibilitetsmekanisme i den nye innsatsfordelingsbeslutningen for å godtgjøre tilleggsinnsats i ETS-sektorene, for eksempel gjennom elektrifisering av off-shore installasjoner. Forslaget fra kommisjonen har ikke denne spesifikke fleksibiliteten inne, men vil bli viktig når Norge skal forhandle sitt bidrag med Europakommisjonen.