Det kan være vanskelig å skimte det grønne skiftet mellom regnbygene og stabilt lave strømpriser.

Mens alle snakker om det grønne skiftet støver mange TWh med fornybare konsesjoner ned i skuffer og skap.

Siste statusrapport fra NVE og fornybarutviklingen her i landet er nedslående lesning. Ved utgangen av 2. kvartal var det gitt endelig tillatelse til 17 TWh som ikke er satt i drift eller under bygging. Samtidig innløpet stadig flere meldinger fra utbyggere om at de, i beste fall, legger sine prosjektgjennomføringer på vent. En hovedårsak er stabilt lave strømpriser.

I energimeldingen «Kraft til endring – energipolitikken mot 2030» legger olje- og energiminister Tord Lien opp til, med regjeringsflertallet i ryggen, at det er markedet som skal bestemme tilveksten av fornybar energi. Lave strømpriser er åpenbart bra for noen, men at det er et positivt virkemiddel mot det grønne skiftet er vanskelig å se.

Ved utløpet av 2021 er det kroken på døra for støtte i grønne sertifikater. Om virkningene av dette strides de lærde. Store kraftprodusenter roper høyt hurra, mens mange av de små og mellomstore rister oppgitt på hodet. Fra det politiske maktsenteret er det lite å høre. Kanskje lever de i håpet om flere iskalde vintre og knusktørre somre?

Selv med gode øyne er det vanskelig å skimte det grønne skiftet mellom tungt lastede skyer og hyppige regnbyger . I lys av det vi tross alt ser henger det igjen dugelige rester av fortsatt negativ klimapåvirkning. I et land som er så rikt på fornybare energiressurser som vårt er det lite å være stolt av.