Norge kan best redusere sine klimautslipp med et fleksibelt, europeisk kvotesystem, fremgår det av en undersøkelse gjort av SSB. (Illustrasjonsfoto: Tore Halvorsen)

Best med fleksible løsninger

EU og Norge skal redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Forskning viser at et fleksibelt kvotesystem i Europa er den billigste måten å nå målene på. Uten et slikt kvotesystem kan prisen på de dyreste tiltakene i Norge bli over ti ganger så høy.
Tirsdag, 13 september, 2016 - 09:10

Kilde: SSB

Forskerne Finn Roar Aune og Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt hvor mye Norge kan spare om gjennomføringen av klimagassutslipp kan gjøres fleksibelt mellom landene og mellom utslippene i og utenfor kvotesektoren. Resultatene er lagt fram i rapporten « Makroøkonomisk analyse for Norge av EUs og Norges klimapolitikk mot 2030».

Mer enn ti ganger dyrere tiltak uten fleksibilitet

I yttertilfellet med et fullt fleksibelt system, som for eksempel et felles kvotesystem for alle kilder og land i Europa, anslår forskerne at de dyreste klimatiltakene vil ligge på 450 kroner per tonn. Slik vil forpliktelsene bli minst kostnadskrevende for Norge ved at den kan innfris gjennom kvotekjøp til denne prisen. I det andre yttertilfellet, der det ikke gis anledning til noe fleksibilitet utenfor kvotepliktig sektor, vil kostnaden komme opp i så mye som 4800 kroner per tonn for de dyreste tiltakene, selv dersom man lykkes i å få på plass de mest kostnadseffektive tiltakene. Det er transportsektoren som først og fremst vil måtte redusere utslippene.

Mens marginalkostnaden utenfor kvotepliktig sektor beregnes til 4800 kroner per tonn i Norge, er den tilsvarende kostnaden i EU beregnet til 2000 kroner per tonn. EU la i juli fram et forslag for perioden 2020-2030 som legger opp til liten fleksibilitet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Derimot er det i utgangspunktet ingen begrensninger på mulighetene for å gjennomføre/finansiere tiltak i andre lands ikke-kvotepliktige sektor og få det godtgjort i egne utslippsregnskaper. Dersom dette blir mulig i stort monn, vil Norge kunne spare betydelig på å kjøpe kvoter til marginalkostnaden i EUs ikke-kvotepliktige sektor – altså 2000 kr/tonn – og slippe å gjennomføre de dyreste tiltakene på opp mot 4800 kr/tonn hjemme.

Må i tillegg forvente reduserte gasspriser

Forskerne har studert fire scenarioer med ulik grad av fleksibilitet. I alle scenarioene vil gassprisen falle med om lag 10 prosent. EUs vedtatte innstramming av klimapolitikken fram mot 2030 vil altså få stor betydning for Norges petroleumsinntekter. Det skyldes at redusert bruk av gass i Europa er relativt rimelige tiltak som vil komme uavhengig av hvor stor fleksibiliteten blir. Selv i det minst fleksible tilfellet med de høyeste klimapolitiske kostnadene vil utslippsreduksjonene bare stå for 40 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene. Resten skyldes at norsk gass blir mindre verdt.

Felles klimaavtale som bakgrunn

Studien legger til grunn at EUs og Norges klimapolitikk vil gjennomføres i fellesskap fra 2021- 2030. Det har derfor vært naturlig å studere disse som én prosess. Allerede før de internasjonale klimaforhandlingene i Paris annonserte norske myndigheter at de ønsket å få til en felles gjennomføring med EU. I avtalen fra Paris har både EU og Norge forpliktet seg til 40 prosent utslippskutt i 2030 sammenliknet med 1990. Forpliktelsene er fordelt på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og innebærer at utslippene som omfattes av det europeiske, allerede fleksible, kvotesystemet skal ned med 43 prosent fra 2005. I det foreløpige forslaget fra EU om innsatsfordeling, som kom i juli, skal Norge redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med minst 40 prosent. EU i snitt har forpliktet seg til minst 30 prosent, men med stor variasjon mellom landene.

På forsiden nå

Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Vil ha drivstoffstasjoner i Nordsjøen basert på havvindparker.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.
Olje- og energidepartementet søker etter leder og fire medlemmer til Energiklagenemnda.
Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Hilde Gillebo (45) hentes fra Institutt for energiteknikk (IFE).
Equinor skulle ikke ha antydet at gass har lave CO2-utslipp, ifølge britisk regulator.
Mens Equinor snakket varmt om gass, tror Statnett-sjef Auke Lont mer på batterier og hydrogen.
NVE tar hensyn til private Equinor-interesser, og trosser advarsler om svekket forsyningssikkerhet fra Statnett og Gjøa-operatøren.
– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.
DigiPlex investerer 600 millioner kroner i to nye datasentre på Fetsund og Hobøl.
Varanger Kraft har solgt 49 prosent av aksjene i Varanger KraftVind AS og slik sikret finansiering for andre trinn av Raggovidda Vindpark.
I løpet av det siste året er det produsert 20,1 TWh vindkraft i Sverige. Det er ny rekord.
Etter sabotasje på forankringslinene i 2017 forsøker Waves4Power seg igjen med testing av sitt bølgekraftverk på Runde i Møre og Romsdal.
I sin høringsuttalelse til nasjonal ramme etterlyser forbundet også en analyse av det fremtidige kraftbehovet.
Jacobsen Elektro har engasjert Kvale Advokatfirma til å bistå med en restrukturering av selskapet og forhandle med kreditorene om en akkordløsning.
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
Entreprenørselskapet BKK Enotek fusjonerer med MultiVolt, samtidig som det loves flere arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.
Rederiet Utkilens nye kjemikalieskip «Mostraum» er det første tankskipet tilrettelagt for landstrøm.
Ber NVE forsterke Statnetts insentiver til å drive mer effektivt.
Nettselskapene vil ta eierskap til egne data og stille krav til lagringsformat fra leverandører, ifølge studie fra SINTEF Energi.
Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.
Hafslund Nett fikk tirsdag sammen med SINTEF Energi, Skagerak Nett, Eidsiva, Lyse og Istad Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)».
Statnett foreslår å dele Norges nordligste budområde, NO4, i to.