NTNU-student Eirik Bugten Hamnes har hatt sommerjobb for Statnett i år med oppmerksomheten spesielt festet på HMS og arbeid i høyden.(Foto: Mona Adolfsen)

Tittet Statnett i HMS-kortene

Statnett har mål om ytterligere forbedringer innen HMS. Mye arbeid foregår i høyden og i sommer har Statnett hentet inne en student som har sett på tidsbruk i høyden.
Tirsdag, 6 september, 2016 - 09:35

Kilde: Statnett

Statnett har mange kilometer med kraftlinjer. 11 000 km som skal vedlikeholdes og i tillegg skal det bygges nye 1800 km linjer til de nest årene. Mastene er 20-30 meter høye, så det blir mye arbeid i høyden. Det å vurdere risiko i høyden er derfor viktig. Da passet det bra å få inn en som kunne jobbe med dette i sommer.

- I Statnett har vi høye mål når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi har gode resultater, men vil bli bedre. Et av virkemidlene da er å se på arbeid i høyden og få bedre kunnskap om det. Det er viktig å bli enda bedre på sikringstiltak og også få til effektive tiltak for å redusere arbeidstiden, sier Greta Bjørnbeth, teknologidirektør i Statnett.

Materialteteknologi

Eirik Bugten Hamnes har ett år igjen på bachelor-studiet i materialteknologi ved NTNU. I sommer har han gjort viktige kartlegginger for Statnett. Han har blant annet sett på bruk av sikringsutstyr i høyden. 

Statnetts Kraftledningsavdeling hadde tre sommerstudenter og en av disse var 22 år gamle Eirik Bugten Hamnes. Han er ferdig med andre året på bachelor-studiet i materialteknologi ved NTNU, som er tidligere høyskolen i Sør-Trøndelag. Nå skal han gå tredje året og deretter ta en Mastergrad.

I sommervikariatet har han blant annet kartlagt hvor mye tid som brukes på de ulike operasjonene oppe i master og hvilke sikringsutstyr som brukes til de ulike operasjonene.

- Hvorfor var denne jobben interessant for deg?

- Den virket veldig studierelevant og da var jo dette prosjektet bare en del av jobben, selv om det var den største. Det virket veldig relevant for en materialteknologi å se på stålmaster og også aluminiumsmaster. Det er også spennende å få et innblikk i HMS som er så viktig på alle arbeidsplasser, forklarer studenten som straks er på vei tilbake til Trondheim.

Bjørnbeth legger til at det er svært interessant med bakgrunnen i materialteknologi.

- Det er en viktig kompetanse som det ikke har vært så lett å få tak i. En kompetanse som vi er på jakt etter, sier hun.

Arbeidet

Greta Bjørnbeth, teknologidirektør i Statnett, mener Eiriks utdanning som materialteknolog er svært interessant. Hun forklarer at dette er kompetanse som bransjen etterspør.

I sommerprosjektet ble tidsbruken ved arbeidsoperasjoner i høyden kartlagt og det ble sett på arbeidsoperasjonene linestrekking, mastemontasje, kontroll av mast og inspeksjon i drift.

- Vi kartla hvilke arbeidsoperasjoner som foretas i løpet av mastens 50 år lange levetid, og har sett på tidsbruken på de ulike arbeidsoppgavene i høyden på både bæremaster og forankringsmaster, forklarer han.

Estimatene er gjort på grunnlag av både observasjoner og intervjuer. I bæremaster er det beregnet et tidsbruk på rundt 80 arbeidstimer i høyden i løpet av levetiden, mens det for forankringsmaster er snakk om 210 timer. Det er imidlertid betydelig flere bæremaster enn forankringsmaster.

Resultatet viste at strekking av liner, spesielt for forankringsmaster, er den klart mest tidskrevende oppgaven. Kontroll og masteinspeksjoner i drift tar mye mindre tid.

Verdifull informasjon

- Dette gir oss en god kunnskapsbase for å vurdere videre arbeide. Vi vil også knytte det opp mot tidsbruken i de ulike organisasjonene og knytte det opp mot HMS-hendelser som er registrert. Dermed kan vi se hvor skoen trykker og finne bedre sikringstiltak. I tillegg vil vi kunne utarbeide metoder for å redusere arbeidet i høyden, hvilket i seg selv vil kunne bidra til sikrere arbeidssituasjoner, påpeker hun.

I tillegg til å se på antallet timer benyttet, har studenten også tatt for seg et nytt fallsikringssystem som Statnett har testet ut, bruk av klatreskinner i master.

- Det er en pilot vi har hatt som vi har ønsket å undersøke effekten av. Derfor var det fint å få vite hvor mye vi kan benytte skinnene under arbeidsoperasjonene våre, forklarer Bjørnbeth.

Eirik Bugten Hamnes forklarer at undersøkelsene viser at klatreskinnene er sikre, men at de i en del arbeidsoperasjoner ikke er så hensiktsmessige . Blant annet var han på befaring på Ofoten-Balsfjord-prosjektet, der skinnene er testet ut.

NTNU-studenten kartla også bruken av tre andre fallsikringsmetoder, doble fangliner, tausystemer og klatreskinner. Resultatet viste at det var liten forskjell i tidsbruk ved klatring opp i og ned fra masten. De fant noen ulemper med klatreskinner ved at de kun egner seg til klatring rett opp og ned i masten, og derfor ofte må kombineres med andre sikringssystemer.

De viktigste observasjonene

Noe av det viktigste som ble kartlagt var at strekking av liner og mastemontasje er de arbeidsoperasjonene som tar mest tid med arbeid i høyden. Deretter ble det gått dypere ned i hvilke arbeidsoppgaver innen disse områdene som er tidkrevende. Blant annet ble det funnet at tighting og kjørning av bolter tar tid og det har da gitt grunnlag for Statnett til å vurdere andre bolter for å redusere arbeidet i høyden.

Bruk av doble fangliner er noe av det som brukes mest, men for strekking av liner er det sikringsmetode med fallblokk som brukes. Dette er derfor de viktigste sikringsmetodene man må se nærmere på.

Kartlegging: Strekking av liner og mastemontasje er de arbeidsoperasjonene som tar mest tid med arbeid i høyden.

På forsiden nå

«Ivaretar ikke kravene til konsekvensutredninger i EU-direktiv», skriver Miljødirektoratet om OEDs forslag til havenergiforskrift.
Statkraft og Haugaland Næringspark har inngått en samarbeidsavtale med sikte på å få storskala datasentre til å etablere seg sentralt på Vestlandet.
Halvparten av staben til det tidligere Jacobsen Elektro, hovedtyngden av det tekniske miljøet, er nå i gang i det nye firmaet NORPEC AS etter at den tradisjonsrike elektrobedriften gikk konkurs sist fredag.
Statnett er ikke låst til å selge hele 132 kV-nettet i fylket til Mørenett alene, og mener det beste er en felles løsning hvor også nettselskapene på Nordmøre og i Romsdal er med.
Fredag formiddag ble samtlige arbeidere fra Bleikvassli Gruber fraktet ned fra fjellet med helikopter etter en ulykke under bygging av et kraftverk for Helgeland Kraft.
Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) gjør det enklere for forbrukere å få utbetalt kompensasjon etter svært langvarige strømbrudd. Fra 1. januar 2021 får nettkunder automatisk utbetaling av kompensasjon.
El og IT Forbundet krever kompetansefond, men får ikke støtte fra Energi Norge
Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden og Baltikum selger 66 prosent av aksjene i den nordiske kraftbørsen Nord Pool til Euronext, som også eier Oslo Børs.
Stor omorganisering.
Men det kan bli nødvendig å stille krav for å hindre støy i nettet, ifølge rapport DNV GL har laget for Energi Norge.
Cecilie Bjelland overtar som ny direktør i KS Bedrift Energi 1. februar.
Agder Energi og Glitre Energi slår sammen sine digitale nysatsninger innen strømsalg.
Men vil ikke forby dem, og åpner for både abonnert effekt, målt effekt og tariffer basert på sikringsstørrelse, på visse betingelser.
Eidsiva Energis datterselskap Eidsiva Vekst selger sin aksjepost på 23,8 prosent i Moelven Industrier.
Svenske Energimarknadsinspektionen vil ikke ha implisitt tapshåndtering på Skagerrak-forbindelsen mellom Norge og Danmark.
Noen mangler timetall for 30 prosent av kundene.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) endrer inntektsreguleringen slik at det blir mer lønnsomt å være effektiv, men utsetter endringene fra 2021 til 2023.
Samlet inntektsramme for alle nettselskaper, eksklusiv Statnett, er beregnet til 19,2 milliarder kroner for 2020.
– Debatten baserer seg på et feilaktig et premiss om at vi står i fare for å få en hel bilpark som lader klokka 16, sier Unni Berge i Norsk elbilforening.
Statkraft og Enerparc inngår langsiktig kraftkjøpsavtale for solparkprosjekter i Bayern.
RME vurderer å fatte vedtak om at Statnetts beregning av påslag for systemtjenester ikke er i strid med energiloven.
Forbrukerne i Norge mistet i 2018 strømmen i gjennomsnitt 4,4 ganger, totalt i 2 timer og 48 minutter, på grunn av driftsforstyrrelser i strømforsyningsanlegg på 33-420 kilovolt.
Industrikonsernet OneCo har inngått avtale om å overta svenske Relacom AB som leverer løsninger innenfor blant annet energi.
Skagerak Kraft har besluttet å bygge nytt kraftverk ved Dalsfoss i Kragerøvassdraget. I januar starter forberedelsene og i begynnelsen av mars skal den første dynamittsalven fyres av.