NTNU-student Eirik Bugten Hamnes har hatt sommerjobb for Statnett i år med oppmerksomheten spesielt festet på HMS og arbeid i høyden.(Foto: Mona Adolfsen)

Statnett har mål om ytterligere forbedringer innen HMS. Mye arbeid foregår i høyden og i sommer har Statnett hentet inne en student som har sett på tidsbruk i høyden.

Kilde: Statnett

Statnett har mange kilometer med kraftlinjer. 11 000 km som skal vedlikeholdes og i tillegg skal det bygges nye 1800 km linjer til de nest årene. Mastene er 20-30 meter høye, så det blir mye arbeid i høyden. Det å vurdere risiko i høyden er derfor viktig. Da passet det bra å få inn en som kunne jobbe med dette i sommer.

– I Statnett har vi høye mål når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi har gode resultater, men vil bli bedre. Et av virkemidlene da er å se på arbeid i høyden og få bedre kunnskap om det. Det er viktig å bli enda bedre på sikringstiltak og også få til effektive tiltak for å redusere arbeidstiden, sier Greta Bjørnbeth, teknologidirektør i Statnett.

Materialteteknologi

Eirik Bugten Hamnes har ett år igjen på bachelor-studiet i materialteknologi ved NTNU. I sommer har han gjort viktige kartlegginger for Statnett. Han har blant annet sett på bruk av sikringsutstyr i høyden. 

Statnetts Kraftledningsavdeling hadde tre sommerstudenter og en av disse var 22 år gamle Eirik Bugten Hamnes. Han er ferdig med andre året på bachelor-studiet i materialteknologi ved NTNU, som er tidligere høyskolen i Sør-Trøndelag. Nå skal han gå tredje året og deretter ta en Mastergrad.

I sommervikariatet har han blant annet kartlagt hvor mye tid som brukes på de ulike operasjonene oppe i master og hvilke sikringsutstyr som brukes til de ulike operasjonene.

– Hvorfor var denne jobben interessant for deg?

– Den virket veldig studierelevant og da var jo dette prosjektet bare en del av jobben, selv om det var den største. Det virket veldig relevant for en materialteknologi å se på stålmaster og også aluminiumsmaster. Det er også spennende å få et innblikk i HMS som er så viktig på alle arbeidsplasser, forklarer studenten som straks er på vei tilbake til Trondheim.

Bjørnbeth legger til at det er svært interessant med bakgrunnen i materialteknologi.

– Det er en viktig kompetanse som det ikke har vært så lett å få tak i. En kompetanse som vi er på jakt etter, sier hun.

Arbeidet

Greta Bjørnbeth, teknologidirektør i Statnett, mener Eiriks utdanning som materialteknolog er svært interessant. Hun forklarer at dette er kompetanse som bransjen etterspør.

I sommerprosjektet ble tidsbruken ved arbeidsoperasjoner i høyden kartlagt og det ble sett på arbeidsoperasjonene linestrekking, mastemontasje, kontroll av mast og inspeksjon i drift.

– Vi kartla hvilke arbeidsoperasjoner som foretas i løpet av mastens 50 år lange levetid, og har sett på tidsbruken på de ulike arbeidsoppgavene i høyden på både bæremaster og forankringsmaster, forklarer han.

Estimatene er gjort på grunnlag av både observasjoner og intervjuer. I bæremaster er det beregnet et tidsbruk på rundt 80 arbeidstimer i høyden i løpet av levetiden, mens det for forankringsmaster er snakk om 210 timer. Det er imidlertid betydelig flere bæremaster enn forankringsmaster.

Resultatet viste at strekking av liner, spesielt for forankringsmaster, er den klart mest tidskrevende oppgaven. Kontroll og masteinspeksjoner i drift tar mye mindre tid.

Verdifull informasjon

– Dette gir oss en god kunnskapsbase for å vurdere videre arbeide. Vi vil også knytte det opp mot tidsbruken i de ulike organisasjonene og knytte det opp mot HMS-hendelser som er registrert. Dermed kan vi se hvor skoen trykker og finne bedre sikringstiltak. I tillegg vil vi kunne utarbeide metoder for å redusere arbeidet i høyden, hvilket i seg selv vil kunne bidra til sikrere arbeidssituasjoner, påpeker hun.

I tillegg til å se på antallet timer benyttet, har studenten også tatt for seg et nytt fallsikringssystem som Statnett har testet ut, bruk av klatreskinner i master.

– Det er en pilot vi har hatt som vi har ønsket å undersøke effekten av. Derfor var det fint å få vite hvor mye vi kan benytte skinnene under arbeidsoperasjonene våre, forklarer Bjørnbeth.

Eirik Bugten Hamnes forklarer at undersøkelsene viser at klatreskinnene er sikre, men at de i en del arbeidsoperasjoner ikke er så hensiktsmessige . Blant annet var han på befaring på Ofoten-Balsfjord-prosjektet, der skinnene er testet ut.

NTNU-studenten kartla også bruken av tre andre fallsikringsmetoder, doble fangliner, tausystemer og klatreskinner. Resultatet viste at det var liten forskjell i tidsbruk ved klatring opp i og ned fra masten. De fant noen ulemper med klatreskinner ved at de kun egner seg til klatring rett opp og ned i masten, og derfor ofte må kombineres med andre sikringssystemer.

De viktigste observasjonene

Noe av det viktigste som ble kartlagt var at strekking av liner og mastemontasje er de arbeidsoperasjonene som tar mest tid med arbeid i høyden. Deretter ble det gått dypere ned i hvilke arbeidsoppgaver innen disse områdene som er tidkrevende. Blant annet ble det funnet at tighting og kjørning av bolter tar tid og det har da gitt grunnlag for Statnett til å vurdere andre bolter for å redusere arbeidet i høyden.

Bruk av doble fangliner er noe av det som brukes mest, men for strekking av liner er det sikringsmetode med fallblokk som brukes. Dette er derfor de viktigste sikringsmetodene man må se nærmere på.

Kartlegging: Strekking av liner og mastemontasje er de arbeidsoperasjonene som tar mest tid med arbeid i høyden.