Det er fiskale avgifter og politisk styrt økning av nettleien som er de viktigste driverne i at strømprisen så langt i høst har lagt betydelig på seg. (Illustrasjonsfoto: Statnett)

Når det passer sånn er strømpris et populært tema i massemediene. Ofte er det så som så med faktagrunnlaget for de fete overskriftene.

I vannkraftlandet Norge forstår de fleste av oss at strømprisen varierer med temperatursvingninger og mengden av nedbør. Det er natur og klima som styrer prisen vi må betale for strømmen. Men mest av alt er strømprisene politisk styrte, noe som må kunne karakteriseres som et oppsiktsvekkende paradoks i et av verdens mest liberaliserte strømmarkeder.

Strømprisen er sammensatt av de tre komponentene strømpris, nettleie og avgifter. Til tross for at fyllingen av landets vannkraftmagasiner generelt sett er god årstiden tatt i betraktning, har det vært en betydelig økning i strømprisen så langt i høst. Noe skyldes kvalifiserte gjetninger om at vi vil få en kald og nedbørsfattig senhøst og vinter. Her er det markedet, eller mer presist; tilbud og etterspørsel frem i tid som er utslagsgivende.

Nettleie og avgifter befinner seg i monopoldelen av strømmarkedet. Her er det politikerne som bestemmer. I dette miljøet er det åpenbart et flertall som mener at folk flest betaler for lite for strømmen. De har ikke engang antydning til rødme i ansiktet når de plusser på i avgifter og nettleie. Det er deg og meg som må betale for milliardinvesteringer i det sentrale strømnettet. Det er vi som bærer kostnadene for utbygging og forsterkning av en infrastruktur som tar i mot stadig større mengder fornybar energi produsert i kraftverk med offentlige eiere.

I øyeblikket er selve strømprisen relativt sett lav, men når tilgangen kniper seg til vil også den fyke i været. Vi må punge ut, mens kassene til offentlige eiere av fornybar kraftproduksjon fylles opp. Det kan legges til rette for en ny utbyttefest på vår bekostning. Det er slik mekanismene i strømmarkedet fungerer. Noen vil kalle det skjult skattlegging. Det er det ikke vanskelig å være enig i.