Det er fiskale avgifter og politisk styrt økning av nettleien som er de viktigste driverne i at strømprisen så langt i høst har lagt betydelig på seg. (Illustrasjonsfoto: Statnett)
Fredagskommentar:

Det er vi som betaler

Når det passer sånn er strømpris et populært tema i massemediene. Ofte er det så som så med faktagrunnlaget for de fete overskriftene.
Fredag, 21 oktober, 2016 - 08:01

I vannkraftlandet Norge forstår de fleste av oss at strømprisen varierer med temperatursvingninger og mengden av nedbør. Det er natur og klima som styrer prisen vi må betale for strømmen. Men mest av alt er strømprisene politisk styrte, noe som må kunne karakteriseres som et oppsiktsvekkende paradoks i et av verdens mest liberaliserte strømmarkeder.

Strømprisen er sammensatt av de tre komponentene strømpris, nettleie og avgifter. Til tross for at fyllingen av landets vannkraftmagasiner generelt sett er god årstiden tatt i betraktning, har det vært en betydelig økning i strømprisen så langt i høst. Noe skyldes kvalifiserte gjetninger om at vi vil få en kald og nedbørsfattig senhøst og vinter. Her er det markedet, eller mer presist; tilbud og etterspørsel frem i tid som er utslagsgivende.

Nettleie og avgifter befinner seg i monopoldelen av strømmarkedet. Her er det politikerne som bestemmer. I dette miljøet er det åpenbart et flertall som mener at folk flest betaler for lite for strømmen. De har ikke engang antydning til rødme i ansiktet når de plusser på i avgifter og nettleie. Det er deg og meg som må betale for milliardinvesteringer i det sentrale strømnettet. Det er vi som bærer kostnadene for utbygging og forsterkning av en infrastruktur som tar i mot stadig større mengder fornybar energi produsert i kraftverk med offentlige eiere.

I øyeblikket er selve strømprisen relativt sett lav, men når tilgangen kniper seg til vil også den fyke i været. Vi må punge ut, mens kassene til offentlige eiere av fornybar kraftproduksjon fylles opp. Det kan legges til rette for en ny utbyttefest på vår bekostning. Det er slik mekanismene i strømmarkedet fungerer. Noen vil kalle det skjult skattlegging. Det er det ikke vanskelig å være enig i.

På forsiden nå

Frykter at Statnett skal ta foten av gasspedalen i en situasjon med effektmangel, slik at Nyhamna-anlegget, fergerederier og fiskeoppdrettere blir stående uten strøm.
Jacobsen Elektro er ett skritt nærmere konkurs. Det er klart etter at en av kreditorene har sendt en konkursbegjæring til Drammen tingrett. Kravet skal behandles 16. oktober.
Tingretten har gitt staten fullt medhold i at Nei til EU ikke har rettslig interesse, og avvist at grunnloven er brutt. Nå anker Nei til EU.
Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks har besluttet å bygge havvindparken Hywind Tampen. Prisen blir snaut 5 milliarder kroner.
Ekspedisjonssjef Andreas Hilding Eriksen ble av Kongen i Statsråd fredag utnevnt til ny departementsråd i Olje- og energidepartementet.
En rekke land er blitt enige om å tillate eksport av CO2 for lagringsformål under den såkalte «Londonprotokollen».
Skal forhandle med Mørenett og Sogn og Fjordane Energi (SFE).
Flere hundre småkraftverk går mot konkurs eller styrt avvikling dersom Sanderud-utvalget får gjennomslag, ifølge Småkraftforeninga.
Etterlyser en tydelig nasjonal styring av vindkraftutbyggingen.
Den norske fornybarnæringen vokste med 71 prosent i 2018. Årsaken er særlig en kraftig vekst innenfor landbasert vindkraft.
Statnett tildelte torsdag kontrakter for rundt 330 millioner kroner for bygging av nye Fagrafjell transformatorstasjon på grensen mellom Time og Sandnes kommuner i Rogaland.
Omdømmet til kraftnæringen er i positiv utvikling. Det viser Kantars Energibarometer for tredje kvartal 2019.
Kraftriket har etter en prosess med 36 søkere ansatt forlagsmannen Anders Kvamme som ny direktør.
– Det er umulig for oss som har et globalt marked å prioritere én turbin her borte i nord, sier Ben Bjørke i Siemens.
Norwea er kritisk til å nekte kommuner å bygge havvind nært land, utenfor utpekte områder.
Billigere CO2-pris bidrar til å gi lavere strømpriser i Norden i 2020.
Helgeland Krafts konserndirektør for nett, Frode Valla, går over i ny stilling som direktør for forretningsutvikling.
NVE varsler at de vil avvise Eidsiva Netts søknad om å omklassifisere utenlandsforbindelsen mellom Minne og Charlottenberg til regionalnett.
Ved å å oppgradere Hjertevann kraftverk og bygge Røvatn kraftverk.
– Det er sjokkerende at KrF, som lovet en storsatsning på å fase ut kull i utviklingsland, i stedet kutter energibistanden og overføringene til Norfund, sier Zero-leder Marius Holm.
Energi-bransjeorganisasjonene har ikke funnet noen store overraskelser i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Har signert avtale om etablering av mellomlager for CO2 på Kneppeskjæret i Sydhavna.
Innen 2030 har regjeringen som mål å realisere 10 TWh energisparing i bygg, men det halter i handlingsplanen for måloppnåelse, mener Nelfo.