Enova etterlyser mer FoU og flere innovative investeringer fra kraftbransjen, her illustrert med solcelleforskning ved NTNU i Trondheim. (Foto: NTNU)

Kraftbransjen sover i timen

Mens investeringene i ny energi- og klimateknologi vokser globalt, følger ikke Norge samme utvikling. Det viser Enovas ferske markedsutviklingsrapport. Selskapet mener at særlig kraftbransjen sover i timen.
Mandag, 3 oktober, 2016 - 09:25

Kilde: Enova

– De andre nordiske landene skårer bedre enn oss på internasjonale rangeringer som måler innovasjon. Energi- og klimateknologi utgjør bare 3 prosent av eksporten vår. Selv om ikke investeringsnivået har falt, taper vi terreng, ettersom landene rundt oss øker takten, oppsummerer programdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Kraftbransjen investerer mest, men forsker minst

Samtidig som norsk kraftbransje har investert tungt i produksjonsanlegg og kraftnett de siste årene, investerer den lite i forskning og utvikling (FoU) sammenlignet med andre industrier. Kraftbransjen kommer dårlig ut enten man måler i totale FoU-kostnader, andel av omsetning eller andel av totale investeringskostnader.

– Bransjen vil bli stadig viktigere for Norge på ferden mot lavutslippssamfunnet. På sikt må norsk fornybar kraft forsyne både mer av Europa og mer av vår egen verdiskaping. Da er det bra at de investerer, men vi etterlyser mer innovative investeringer. Her kan ikke Norge sove i timen. For eksempel kan vi utnytte Norges unike kompetanse på virksomhet offshore til å bli ledende også på havenergi, sier Leistad.

FoU-investeringene innen kraftbransjen var i 2014 på 0,26 prosent av omsetningen, mot 1,4 prosent i industrien som helhet. Mens FoU utgjorde kun 1,6 prosent av kraftbransjens investeringskostnader, var tilsvarende andel i industrien totalt sett rundt 50 prosent.

Økt energieffektivitet, økt aktivitet

Trenden i flere sektorer er at aktiviteten blir stadig mer energieffektiv, men at gevinsten av dette spises opp av produksjonsøkning.

– Vi ser den samme tendensen både i fastlandsindustrien, byggsektoren og transportnæringen. Også framover venter vi økt produksjon i industrien, flere bygg i bruk og fortsatt økt transportbehov. Det vil stille enda sterkere krav til energieffektiviteten i det vi driver med, så her er det ingen grunn til å hvile på noen laurbær, sier Leistad.

Leistad mener medisinen fortsatt er at ny energi- og klimateknologi må utvikles og tas i bruk:

– Mange aktører på tvers av bransjer har spennende prosjekter på gang, men skal vi nå lavutslippssamfunnet, er vi nødt til å få enda flere klimavennlige produkter og tjenester inn i markedet, og det raskt. Virkemiddelapparatet bidrar gjerne – Enova brukte over halvparten av midlene i fjor på ny teknologi – men vi er avhengige av at det investeres privat kapital, sier Leistad.

På forsiden nå

Av hele Statnetts 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.
Men havvind er enda dyrere, Ifølge energiministeren.
Hege Brende slutter som leder av HydroCen og Norsk vannkraftsenter, for å bli en del av ledelsen i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Statnett vil sprenge kabeltunnel mellom Sogn og Ulven med påhugg rett bak en barnehage. Oslo kommune er bekymret for barna og hovedvannledningen. Barnehagen mener Statnett bør bruke tunnelboremaskin og slippe inngrepet.
Svein Erik Svarte er ansatt som daglig leder.
SVs Lars Haltbrekken foreslår verneplan for vindkraft etter mønster fra vannkraften. Norwea støtter ikke tanken.
Møre og Romsdal forlenger avtalen med Tafjord.
Statnett reduserer klimaavtrykket i Rogalands første fossilfrie anleggsplass.
Proffe, kapitalsterke vindkraftaktører som sitter på avstand kan miste av syne at de går inn i virkeligheten og nærmiljøet til folk, advarer NVE-sjefen.
Statnett har, sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, oppdatert veikartet for hvordan den nye nordiske modellen for balansering av kraftsystemet skal innføres.
Gjennom forskningsprosjektet iFleks skal Statnett finne ut hvordan variasjoner i strømprisen påvirker forbrukerne.
I 2024 kan flytende hydrogen til store ferger og hurtigbåter bli en viktig del av BKKs satsing på elektrifisering.
Distriktsenergi ber om at NVE og reguleringsmyndigheten for energi (RME) dropper tvangsmulktene, og lar de som allerede har betalt, få tilbake pengene.
Kommer fra stillingen som finansdirektør i Orkla ASA.
Fjordkraft Holding ASA fikk et underliggende driftsresultat på 63 millioner kroner i tredje kvartal 2019. Det er en økning på åtte prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Sammen med sin nye partner geo introduserer Istad Kraft ny teknologi for å kontrollere oppvarming og varmtvann.
Mørenett har etablert landets kraftigste infrastruktur for elferge-lading. Gjennom en sjøkabel får begge sider av fjorden kraft fra samme trafo i Hareid.
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
NVE vurderer om forbrukere skal få knytte seg til nettet med avtale om begrensninger i uttaket. Statnett er positiv, OED bestemmer.
Oslo Economics har utredet NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet, og finner ikke holdepunkter for at det foregår kryssubsidiering.
Etter 13 år som del av konsernledelsen i BKK har Wenche Teigland valgt å slutte i konsernet.
Boliden Odda slipper anleggsbidrag på 40-100 millioner kroner, ifølge NVEs varsel om vedtak.