Rapporten fra den norske EU-delegasjonen i Brussel om EUs energiunion forteller at det kan være vanskelig å henge med i svingene. (Illustrasjonsfoto: EU)

Mye i vente med energiunionen

Utviklingen av EUs energiunion går raskt framover, og det kan være vanskelig å henge med i svingene. Her er en oppdatert rapport fra den norske EU-delegasjonen i Brussel, skrevet av Gaute Erichsen (energi), Sofie Vold (energi) og Stine Svarva (klima).
Fredag, 14 oktober, 2016 - 09:57

Kilde: OED

Det er litt mer enn halvannet år siden Kommisjonen lanserte energiunionen – sikker, bærekraftig, konkurransedyktig og rimelig energi for alle europeere. Med EUs klima- og energimål mot 2030 som grunnmur presenterte Kommisjonen en strategi for EUs arbeid med energi og klima. Strategien falt i god jord og ble i løpet av kort tid applaudert av både EU-parlamentet og EUs medlemsland. Overskriftene er: Energisikkerhet. Lavere utslipp. Mer fornybar energi. Effektiv bruk av energi. Et mer velfungerende indre energimarked. Hvordan kan forskning og utvikling bidra.

Siden har arbeidet endret karakter. Kommisjonen legger nå frem konkrete forslag til nytt regelverk som skal sikre at målene for energiunionen blir en realitet. Det betyr at mye av klima- og energirammeverket er i spill. Nå er det Kommisjonen som er i førersetet og 2016 omtales som «The Year of Delivery». Kommisjonen skal legge nye forslag på bordet, men også de som ønsker å påvirke Kommisjonen er på banen. Det er full rulle.

Mye er allerede på bordet

Kommisjonen har allerede levert tre pakker. Ja for pakker har blitt populært. Ulike rettsakter og høringsdokumenter samles og legges frem på samme tidspunkt.

Første leveranse kom i 2015, mens nordmenn flest var på ferie. Sommerpakken inneholdt revidert kvotedirektiv for perioden 2021 – 2030 og forslag til oppdatering av regelverket for energimerking. I tillegg ble det satt i gang flere høringer.

I februar 2016 kom neste pakke. I vinterkulden var det gassmarkedet og forsyningsavbrudd som var tema. To reviderte rettsakter ble lagt frem: Gassforsyningssikkerhetsforordningen og beslutning om inngåelse av mellomstatlige energiavtaler. I tillegg kom det en strategi for smartere oppvarming og nedkjøling. Tjenester som står for 50 pst. av energibruken i EU.

Og da nordmenn flest igjen var på hytter og i fjellet kom det nok en sommerpakke. Nå med forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall). Og LULUCF. Eller klimavirkninger av utslipp og opptak i skog og andre landarealer - for dem som ikke tar forkortelsen på strak arm. I tillegg ble det lagt frem en strategi for lavere utslipp fra transportsektoren. De som trodde Brexit ville stoppe Kommisjonen tok feil. De stusset nok et øyeblikk, men la vekt på at en nasjonal folkeavstemning ikke endrer EU-jussen på kort sikt. De kjørte på.

Rådet og Parlamentet følger aktivt opp forslagene fra Kommisjonen. Diskusjoner om samtlige fremlagte forslag er i gang og i flere av sakene har Parlamentet og/eller Rådet en etablert forhandlingsposisjon.

I sommer overtok Slovakia EU-formannskapet og fremdrift av energiunionen er blant deres målsetninger. De håper å sluttføre forhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen på energimerkeforordningen. Videre ønsker de å oppnå enighet i Rådet om gassforsyningssikkerhetsforordningen og starte opp trilogforhandlinger om beslutningen om mellomstatlige energiavtaler. Målet er nok mest oppnåelig for energimerkeforordningen. For begge de to siste regelverkene er det betydelig uenighet mellom medlemslandene.

En mer utfyllende omtale av status for behandling av sakene som er lagt frem følger vedlagt.

Er vi fornøyd med det som har kommet til nå?

Forslagene fra Kommisjonen berører områder som er viktig for Norge. I vinterpakken var gass hovedtema. Signalene fra Kommisjonen i et 2030-perspektiv er langt på vei sammenfallende med norske myndigheters syn. EU vil trenge betydelige mengder gass. Norge er ansett som en stabil og pålitelig leverandør. Norsk gass vil bidra til at EU kan nå målene for energiunionen. Når det gjelder selve rettsaktene på gassområder kan de bidra til et bedre fungerende gassmarked. Det er i vår interesse, men nåværende versjoner av de konkrete rettsaktene er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Sommerpakkene indikerer hvordan EUs klimarammeverk mot 2030 blir. Dette er svært viktig for oss gitt at vi har som intensjon å nå vårt klimamål i samarbeid med EU. Vi har vært en del av kvotepliktig sektor (ETS) gjennom EØS-avtalen siden 2008. Nå står også ikke-kvotepliktig sektor for tur. Det er derfor en viktig oppgave å vurdere hva forslagene betyr for Norge – særlig for ikke-kvotepliktig sektor som vi til nå ikke har vært en del av.

Hva kan vi vente oss før jul?

Vi trodde det neste initiativet fra Kommisjonen skulle bli en høstpakke med energieffektivisering som tema. Her skulle vi få en oppdatering av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Men også en ny vurdering av ambisjonsnivået for energieffektiviseringsmålet mot 2030. Skal det forbli 27 pst. eller skal ambisjonsnivået heves? Men nå er det klart at høstpakken er utsatt. Det passer jo bedre med pakker til jul.

Og i desember kan vi vente oss et nytt pakkedryss fra Kommisjonen – eller en monsterpakke om du vil. Her trengs det en punktliste for å holde oversikt over hva vi har i vente:    

  • En litt forsinket energieffektiviseringspakke.
  • Nytt Fornybardirektiv, inkludert nye kriterier for bærekraftig bruk av bioenergi.
  • Et initiativ om bruk av avfall til energi.
  • Ett oppdatert kraftmarkedsdesign, inkludert forsyningssikkerhet i kraftmarkedet.
  • Nytt regelverk med krav til klima- og energiplaner og tilhørende rapportering.

Dette blir en omfattende pakke der sentrale rettsakter på energiområdet skal oppdateres. Kommisjonen har gjennomført en rekke høringer og både Rådet og Parlamentet har utarbeidet posisjoner for å gi signaler til Kommisjonens videre arbeid. Fra norsk side har vi utarbeidet en rekke innspill, en oversikt følger under.

I tillegg til monsterpakken er det ventet at Kommisjonen i medio november vil legge frem en strategi for forskning, utvikling og innovasjon for energiunionen. Videre vil Kommisjonen i desember gjøre opp status for arbeidet med energiunionen. Dette er en årlig seanse - The State of the Energy Union - som nå skal gjennomføres for andre gang.

 Er viktige norske interesser i spill? 

Svaret er ja. Med litt ulike fortegn. Når det gjelder energieffektivisering og fornybar energi er vi et annerledesland. Med et nær 100 pst. fornybart kraftsystem er det ikke alltid at regler som er fornuftige for EU er like smarte for Norge. Forbud mot store varmtvannsbereder er et eksempel. At det kan bli vanskelig å videreføre et vellykket energimerkesystem for private boliger er et annet. Når det gjelder markedsdesign ivrer Kommisjonen for mer marked. Vi støtter dem helhjertet, men toneangivende medlemsland vil gjerne ha plan, styring, subsidier og nasjonal kontroll. Det kan være uheldig for fleksibel norsk vannkraft. Hovedoppgaven blir derfor å støtte opp under Kommisjonens bestrebelser. Midt oppe i dette kommer nye krav til planer og rapportering. Det blir litt av en EØS-nøtt. Blir regelverket EØS-relevant? Ønsker vi å ta det? Kan vi ta deler av det?

 Stay tuned. Energiunionen kverner videre. Det skal skje mye før jul.

På forsiden nå

Britiske myndigheter har tildelt Equinor og SSE kontrakter for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Det vil gi investeringer på ca. 100 milliarder kroner.
Olje- og energidepartementet sier nei til tre småkraftprosjekter i Troms som NVE hadde godkjent.
Statsminister Erna Solberg sier til Energiteknikk at forslaget til nasjonal ramme for vindkraft akkurat nå ikke virker konfliktreduserende.
Naboene får ikke sove og går til politiet, men Statnett vil ikke stoppe arbeidene i kabeltunnelen mellom Smestad og Sogn i tidsrommet 23.00-01.00.
Da Vamma 12 ble åpnet onsdag, ba Hafslund E-CO-sjefen om lavere skatt for å kunne bygge flere lignende prosjekter. Ett av dem er Sarpefossen. Statsminister Erna Solberg kan ikke love noe.
Bjørn Thorud er av Solenergiforeningen hedret for sin mangeårige innsats for å fremme solenergi Norge.
Statnett har i statsråd fått konsesjon til en ny 420 kV kraftledning fra Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune til en ny transformatorstasjon på Fagrafjell i Sandnes og Time kommuner.
Montører henger under helikoptre og reparerer høyspentlinjer mens spenningen er på, og sparer samfunnet for store summer.
NVE avslår søknaden om å bygge Skomeåni kraftverk i det vernede vassdraget Skomeåni i Bygland i Aust-Agder.
Ny batteriteknologi kan bidra til utfasing av kullprodusert elektrisitet på Svalbard.
Danske Ørsted planlegger installasjon av GEs Haliade-X 12 MW havvindmøller i to av sine amerikanske havvindparker.
Hjartdal kommune selger Hjartdal Elverk og sikrer innbyggerne lavere nettleie.
Energi Norge mener satsingen på havvindteknologi bør skje uten dyre støtteordninger som rammer strømkundene.
Statnett har mottatt søknader om 650 MW nytt forbruk i Bergensregionen, det meste fra petroleumsnæringen. Nå må de bygge mer nett.
Reguleringseksperter i NVE er en så robust gruppe at de tåler å høre at det de holder på med ikke er det viktigste, tror statsminister Erna Solberg.
ABB har inngått avtale med Skagerak Nett om leveranse av Tørdal transformatorstasjon i Telemark.
Isolasjonen i masseimpregnerte sjøkabler tåler muligens høyere temperaturer enn tidligere antatt. Fremtidige sjøkabler kan i så fall belastes hardere, og det betyr vesentlig økt overføringsevne.
FoU-prosjektet om sjøkablers tålegrense kan bidra til at de eksisterende kablene kan kjøres hardere, men kun i korte perioder, ifølge Statnett.
Med en samlet installert kapasitet på 110 MW.
Det er blitt overført flere hundre millioner kroner fra Jacobsen Elektro til andre søsterselskap i konsernet Jacobsen Elektro Holdning AS. Dette er hovedårsaken til at den tradisjonsrike elektrobedriften er truet av konkurs.
Norge kan lære av Storbritannia, mener Equinor.
Søndag 15. september, fra midnatt til midnatt, ble det første døgnet noensinne med dansk overskudd av vindkraft time for time.
BKK har i år måtte brukte flere hundre tusen kroner på å fly ut minigravemaskiner med helikopter for å rydde opp etter ekstrem nedbør.