Det synes å være en realistisk mulighet å erstatte kullkraftverket på Svalbard med et klimavennlig hydrogenkraftverk. (Illustrasjonsfoto: Tommy Dahl Markussen)

Svalbard kan bli hydrogensamfunn

Longyearbyen kan spare over 100 millioner strømkroner årlig, om et helgrønt hydrogenkraftverk velges framfor kabel fra fastlandet.
Fredag, 21 oktober, 2016 - 08:12

Kilde: Svein Tønseth, Gemini

Energiforsyningen til verdens nordligste tettsted er blitt et hett tema i klimadebatten. I dag får Longyearbyen strøm og fjernvarme fra byens kullkraftverk, det eneste i Norge. Resultatet er et årlig CO2-utslipp på 40 tonn per innbygger. Fire ganger mer enn hver fastlandsinnbygger avgir, oljevirksomheten medregnet.

Det har fått miljøvernere og politikere til å reagere. I debatten om bærekraftige alternativ, har enkelte politikere alt snakket varmt om å erstatte kullkraftverket med en fastlandskabel: en 1000 kilometer lang sjøkabel som kan frakte overskudd av vind- og vannkraft fra fastlandet til utposten i nord.

Nå viser en studie fra SINTEF at det kan bli over 100 millioner kroner billigere, per år, å skipe overskuddskraften til Svalbard i form av nedkjølt, flytende hydrogen i stedet. I regnestykket inngår bygging av et elektrokjemisk kraftverk i Longyearbyen. Et slikt anlegg vil lage strøm av hydrogenet utslippsfritt – ved hjelp av brenselceller.

Anbefaler bred energidiskusjon

ABB anslår at én fastlandskabel vil koste tre milliarder kroner. Et mer forsyningssikkert system med to kabler, vil ifølge ABB koste fem milliarder.

Skal prisen for strøm fra en eventuell kabel komme ned i prisleiet til hydrogenbasert kraft, må fastlandskabelen gi strøm også til oljeinstallasjoner i Barentshavet, ifølge SINTEFs prosjektleder Anders Ødegård. Flere av debattantene har forutsatt nettopp dette.

– Men Svalbard må ha en varig løsning. Da er det uklokt å bli avhengig av oljeplattformer med noen tiårs levetid. Resultatene våre viser at det er viktig å diskutere Svalbards energiforsyning videre på bred basis og ikke slå seg til ro med kabel som eneste mulige nullutslippsløsning, sier Ødegård.

Jordvarme og grønn kullkraft

I et av SINTEFs fremtidsbilder bidrar Svalbard selv med noe kraftproduksjon ved å lage solcellestrøm sommerstid. Når vintermørket siger på, vil mer og mer strøm bli lagd av hydrogen fra fastlandet.

Ødegård understreker at en videre diskusjon om Svalbards energiframtid også bør omfatte andre alternativ, som bruk av jordvarme eller videreføring av kullkraftproduksjonen med fangst og lagring av CO2.

– Kullkraftverket i Longyearbyen er nettopp oppgradert for en levetid på 20 nye år. I et klimaperspektiv vil det være utenkelig å fortsette med de høye utslippene så lenge. Derfor er det viktig å sette Svalbards energiforsyning på agendaen nå, sier Ødegård.

Brensel fra vann, jovisst går det an

Hydrogen, som altså utgjør et sentralt tema i den ferske SINTEF-studien, er brensel som både kraftverk og kjøretøyer kan utnytte.Det energirike stoffet er ingen energikilde, men en energibærer.Elektrisk kraft kan nemlig lagres som hydrogen ved at strømmen brukes i anlegg som spalter vann – til hydrogen og oksygen.

Om elektrisiteten som går til slike hydrogenfabrikker eksempelvis er vind- eller vannkraft, med andre ord er 100 prosent fornybar, blir energikjeden helgrønn. For fra kraftverk og kjøretøyer som utnytter hydrogen, blir rent vann det eneste utslippet.

Strømregning kan krympes med over 100 millioner

Om all strøm til Longyearbyen lages i et hydrogenkraftverk, vil den koste 1 krone mindre per kilowattime enn strøm fra en kabel, ifølge regnestykket rapportforfatterne anser som mest realistisk.

– Kombineres hydrogenimport og lokal solcellestrøm, vil Svalbard-samfunnet spare ytterligere 20 øre per kilowattime, sier Ødegård

Med dagens energiforbruk innebærer begge løsninger at Longyearbyens samlede årlige strømregning kan bli mer enn 100 millioner kroner lavere om hydrogen velges framfor en eventuell kabelløsning.

Lukker døra for vindkraft

På Norges nordligste territorium synger gruvedriften på siste verset.

– Vi forutsetter at Svalbard-samfunnet vil fylle på med ny næringsvirksomhet av samme omfang. Derfor har vi lagt dagens energiforbruk til grunn gjennom hele studien, sier Jonas Martin, tysk økonomistudent og SINTEF-trainee, som har stått for beregningsarbeidet under veiledning fra SINTEF-forskere med lang erfaring på området.

I studien vurderes også muligheten for å dekke strømbehovet med vindmøller på Svalbard.

Men det vil koste mer per kilowattime enn kabelstrøm, og er neppe spiselig av miljøhensyn

Hydrogen gir fleksibilitet

En hydrogenløsning, på sin side, har ifølge prosjektleder Anders Ødegård en plusskonto der det veier tungt at løsningen er mer fleksibel enn mange av alternativene og i tillegg er robust. Han påpeker at:

  • Hydrogen gjør det mulig å gå gradvis til verks, fordi kraftproduksjonen vil foregå i modulbaserte anlegg.
  • Kraftproduksjonen kan enkelt tilpasses energibehovet ved å variere antallet moduler.
  • Den modulbaserte teknologien gir også god forsyningssikkerhet. Enkeltkomponenter i et brenselcelleanlegg kan feile, men det er lite sannsynlig at mange enheter faller ut samtidig.

Hydrogenløsning tåler prisvariasjon

Den beregnede 100-millionersbesparelsen forutsetter at hydrogenet koster rundt 35 kr per kilo, levert i Longyearbyen.

– Vi anser dette som en realistisk pris, ut fra samtaler med flere mulige norske produsenter. Men studien viser at hydrogen er konkurransedyktig med strøm fra en kabel ved priser helt opp til omlag 65 kroner per kilo, opplyser Ødegård.

– Stort, men realistisk løft

Fra Fantoft utenfor Bergen leder Vegard Frihammer energiselskapet Greenstat, som tar mål av seg å bli en nasjonal aktør for hydrogenproduksjon. For en mulig hydrogenproduksjon på Mongstad har selskapet analysert seg frem til en pris på rundt 22 kroner per kilo hydrogen.

– I likhet med SINTEF jobber vi med ulike studier knyttet til flytendegjøring og frakt av hydrogen. Men på disse områdene har vi i Greenstat ingen godt verifiserte tall å henvise til, sier Frihammer.

Det han imidlertid vet noe om, er hva norske hydrogenleverandører må forberede seg på for å bli konkurransedyktige på pris.

– Vi har fått gode indikasjoner fra Japan på at aktører som vil levere hydrogen dit, må ligge innenfor et prisintervall fra drøyt 20 kroner til opp mot 45 kroner, levert på kai der borte.

– Målet vårt er at grønt hydrogen fra Norge i 2030 bør koste 30 kroner kiloet, levert på kai i Japan. Det innebærer et stort løft knyttet til hele verdikjeden. Men det bør kunne være innenfor rekkevidde.  Og nås dette målet for leveranser til Japan, bør 30 kroner selvsagt være en realistisk pris også på Svalbard, sier Frihammer.

 

På forsiden nå

Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.
Hordaland fylkeskommune frykter strømmangel og manglende klimaeffekt.
Uavklarte situasjoner i det finansielle markedet gir uforutsigbare fremtidspriser på strøm i Norden.
Scatec Solar og partnere har nå koblet det siste av seks 65 MW solkraftverk til nettet i Benban solkraftanlegg i Egypt.
Selv om finansminister Siv Jensen har sagt nei.
Organisasjonen Fiskebåt, som arbeider for å ivareta fiskernes interesser, sier nei til havvindanlegget Hywind Tampen.
Elhub inngår IT-driftsavtale med Basefarm. Kontraktsverdien er på rundt 130 millioner kroner.
LESERINNLEGG
Å sette ned grensen for grunnrenteskett til 1,5 MVA, vil sette en effektiv stopper for all småkraft, advarer Høyre-representantene Liv Kari Eskeland og Tom-Christer Nilsen i dette innlegget.
I en stall som ombygges til leiligheter utenfor Bergen skal gjenbrukte elbilbatterier sørge for intelligent energistyring.
Frykter at Statnett skal ta foten av gasspedalen i en situasjon med effektmangel, slik at Nyhamna-anlegget, fergerederier og fiskeoppdrettere blir stående uten strøm.
Fusjonen mellom Sunnfjord Energi og BKK er nå formelt gjennomført.
54 relevante aktører, blant dem Østfold Energi, har i regi av Smart Innovation Norway etablert et nettverk for kunstig intelligens.
Tingretten har gitt staten fullt medhold i at Nei til EU ikke har rettslig interesse, og avvist at grunnloven er brutt. Nå anker Nei til EU.